Posts tagged Dansk Folkeparti

Det var i sannhet en merkelig uke.

Skribenten tilbrakte størstedelen av dette års uke 19 iden nederlandske hovedstad Amsterdam, på tjenestereise for arbeiderbevegelsen. Med seg i bagasjen hadde jeg for anledning plukket frem igjen Thomas Larsens ypperlige biografi om Mogens Lykketoft, en av de seneste tretti årenes mest innflytelsesrike politikere i Danmark. Og slik satt jeg, mer eller mindre avskåret fra nyhetsstrømmen både i Danmark og Norge, og gjenleste historien om det tette samarbeider mellom Socialdemokratiet og Det Radikale Venstre, som var bærebjelken i dansk politisk liv gjennom hele nittitallet.

Skjebnens ironi ville ha det til at den samme bærebjelken råtnet på rot nøyaktig samtidig som jeg begravet meg i den romantiske fortellingen. Rett nok har forholdet mellom S og R hanglet en god stund allerede, og særlig etter at samme Lykketoft ga lederansvaret videre til den uerfarne Helle Thorning-Schmidt etter folketingskatastrofen i 2005. Dette, sammen med Muhammed-krisen, resulterte i et enormt styrket R, som svarte på sin nye fine posisjon i meningsmålingene med å erklære seg frie fra sitt årelange betongstøpte samarbeid med sosialdemokratene. Det var mer enn noe annet en seier for høyre- falanksen i partiet, representert særlig ved Muhammed-hiten Naser Khader og europaparlamentarikeren Anders Samuelsen.

Siden har det gått jevnt nedover for de radikale, og Helle Thorning har til slutt fått en viss skikk på Socialdemokraterne, etter to år ved roret. I dag er S igjen oppe på nivået fra før karikaturene, mens R befinner seg tilbake i hopen av middels store partier.

Bortsett fra at “i dag” ikke gir mening, da.

For slik situasjonen er på og utenfor Christiansborg om dagen, at man må holde tungen rett i munnen for ikke å gå glipp av livsviktige detaljer: Først forsvant DFeren Morten Messerschmidt ut av sitt parti på grunn noen mindre heldige nazifestligheter på Tivoli. Så røk Louise Frevert, partiets kulturpolitiske ordfører, samme vei, etter et blodig generaloppgjør med Pia Kjærsgaard. Sistnevnte karaktermord inneholdt såpass mange angrep at man skulle tro det ville prege mediene en stund.

Så sjøsatte Naser Khader sin plan.

Tirsdag ettermiddag i forrige uke kalte Naser Khader inn til pressekonferanse sammen med EU- folkene Gitte Seeberg (K) og nevnte Anders Samuelsen (R). Anledningen var etableringen av et splitternytt parti: Ny Alliance (NA), et parti som var uten medlemmer, uten plattform og uten penger. Alt utenom det med politikken har ordnet seg på rekordtid. Rike, men anstendige næringslivsfolk som Asger Aamund, som har sett seg lei på at DF får svømme uforstyrret rundt i den borgerlige andredammen, har gått inn med penger, og etter en liten uke har partiet et sted over 10. 000 medlemmer. Men noen politikk? Nei, den kommer i august.

En milliard store ord er sagt NAs innflytelse til nå. Venstre er egentlig mindre glade for en ny borgerlig konkurrent, men både politisk orfører og statsministeren har bydd velkommen. Og Fogh har sågar allerede gitt Khader plass ved forhandlingsbordet etter neste folketingsvalg, på tross av at det ligger langt frem i tid, og NA stadig ikke har nådd de 20. 000 som kreves for å være oppstillingsdyktige.

Tilbake står sentrum-venstre, stadig litt fortumlet over hva som egentlig har truffet dem. Socialdemokraterne har enda ikke sagt et neste fornuftig ord om det nye partiet, men Helle må ha sett at hun kan skyve drømmen om statsministerjobben enda litt lenger bak i skapet. For ett år siden mottok hun frihetsbrevet fra Jelved med ordene ”Jeg troede, vi havde en fælles opgave – at vælte Anders Fogh”. Nå er Marianne hjemme igjen, de Radikale er tilbake i folden. Problemet er bare at det begynner å bli så god plass i foldet likevel, at det ikke nytter.

Politikens politiske kommentator Peter Mogensen uttaler i dag at neste folkteingsvalg allerede er avgjort. Drømmen om å velte Anders Fogh kan være veltet for godt for Thorning-Schmidt. Sjansen for at hun må gå før Fogh har økt betraktelig.