Posts tagged Dansk Folkeparti

Der hjertet banker

0

Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt har hentet vannslangen for å pleie dehydrerte og desidert brannfarlige gressrøtter i Socialdemokraterne, etter at finansminister Bjarne Corydon, ofte omtalt som «Blå Bjarne», for noen dager siden hevdet at det var gammeldags å oppfatte S som et venstrefløysparti. Nå heter det fra partitoppen at «hjertet» i partiets politikk ligger til venstre. Men løsningene på Danmarks økonomiske problemer skal uansett finnes til høyre i folketingssalen. (mer…)

Fra arkivet: Dansk Folkeparti er ikke FrP – og omvendt

0

I kveld meddelte Pia Kjærsgaard at hun går av som leder for Dansk Folkeparti. Hun har utpekt dagens nestleder, Kristian Thulesen Dahl, som sin foretrukne etterfølger. DF er imidlertid et parti det eksisterer mange forenklede oppfatninger om. En av de vanligste og vesentligste er at partiet, ettersom det kan karakteriseres som «høyrepopulistisk», nødvendigvis har så mye til felles med det norske Fremskrittspartiet. Derfor republiserer vi en artikkel fra 10. september 2011, midt i den danske valgkampinnspurten, der Jørgen Lien så nærmere på de to partienes fellestrekk og ulikheter. (mer…)

Nyttig debatt om eit dårleg forslag

0

Klassekampen gav fredag prisverdig merksemd til eit utspel i den danske avisa Berlingske Tidende, der EU-parlamentarikar Morten Messerschmidt frå Dansk Folkeparti fronta eit framlegg om å klargjere korleis media bør bruke ekspertar som kjelder. Framlegget er korkje skrive eller fremja enno, men partiets mediepolitiske talsperson, Morten Marinus, står klar til å leggje det fram når medieansvarslova snart skal reviderast. Dette har sett igang ein debatt som er interessant og naudsynt, ikkje berre for å diskutere føremoner og ulemper ved det som vert framstilt som eit ekspertvelde, men og for å få diskutert kvar grensa går mellom korleis politikarar gjerne skulle ønskje at dei kunne regulere pressa, og i kva grad dei bør ha lov til det. (mer…)

Dansk Folkeparti er ikke FrP – og omvendt

0

Som Lasse Jensen kommenterte i dansk P1s Mennesker og medier på fredag, har nabolandenes nokså glisne dekning av det danske folketingsvalget stadig en tendens til å dreie seg om innvandringsspørsmål. Vel har de fleste fått med seg at pendelen er i ferd med å svinge bort fra Dansk Folkepartis knallharde innstramningskurs, men det mest interessante i så måte er at innvandringsspørsmålet ser ut til å få mindre plass i denne valgkampen enn på noe annet tidspunkt de siste ti åra. Likevel fungerer DF ofte som en snarvei inn i dansk politikk for utenlandske journalister, og i norske tilfeller ofte via en overfladisk framstilling av DF som en slags åndsbror av Fremskrittspartiet. Selv om partiene har likhetstrekk, er det definitivt en forenkling. (mer…)

Hvilken regjering får Danmark?

0

Noe må åpenbart ha gått galt i den borgerlige leir. Iallfall lød en av overskriftene på Berlingske Tidendes nettutgave mandag kveld slik: «Løkke har respekt for Dansk Folkeparti«. Det skulle da ellers bare mangle; partiet har støttet den borgerlig-liberale regjeringen i tykt og tynt i ti år, nå senest gjennom en tidligpensjonsreform som virkelig smertet dem. Hvordan oppsto det en situasjon hvor statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) måtte rykke ut med slike selvfølgeligheter? (mer…)

Høyt spill for begge fløyer i danske velferdsforhandlinger

1

Da regjeringspartiene Venstre og Det Konservative Folkeparti denne uka la fram sin lenge ventede 2020-plan for å håndtere gjeldsspørsmålet de neste ti årene, var reaksjonen fra kommentariatet i utgangspunktet kjølig. Men den dreide seg vel så mye om politisk spill som om substans. Offentliggjøringen av planen var basert på en stor blunder: På tross av at statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) hadde tilkalt de to partienes regjeringsgrupper til arbeidsmiddag kvelden i forveien for å forankre budskapet og sørge for at budskapsdisiplinen var på plass, glemte han åpenbart å sjekke med sine nærmeste medarbeidere (mer…)

Ingen Barfoed-effekt

0

Barfoed-effekten kom ikke. Det føles allerede som en evighet siden konservative partiaktivister og folketingsmedlemmer bet tennene sammen og ønsket velkommen justisminister Lars Barfoed som ny troppefører, om ikke fordi de hadde så inderlig lyst, så fordi forgjengeren Lene Espersen var blitt en for stor belastning. EU-kommsær og tidligere regjeringsmedlem og konservativ kronprinsesse Connie Hedegaard sørget for å spre god karma ved å sammenligne Barfoed med ikonet Poul Schlüter, og partiet slo seg i det minste til ro med at det bare kunne gå en vei: Oppover. (mer…)

Danmark venter på valget

0

Det syder av valgrykter i Danmark etter at statsminister Lars Løkke Rasmussen gikk til det uvanlige -og modige- skritt å åpne for en fullstendig omlegging av Danmarks ordning med etterlønn, en slags førtidspensjon, i sin nyttårstale på 2011s aller første dag. Danmark er i så store økonomiske problemer, mener statsministeren, at drastiske grep tvinger seg frem; det betyr at dem som i dag er under 45 år i fremtiden skal innrette livene etter at de ikke lenger kan se frem til muligheten for å gå på pensjon så tidlig som i dag. Det er et uvanlig grep, særlig ettersom det kun er få år siden regjeringen, sammen med Dansk Folkepart, Socialdemokraterne og Radikale Venstre inngikk et bredt forlik om pensjonsordningene. Løkkes problem er at Dansk Folkeparti, som siden 2001 har vært regjeringens lydige støttekrykke, ikke vil være med å leke lengre. Det vil riktignok de oppmerksomhetssyke liberalistene i Liberal Alliance, hvoriopptatt Ny Alliance/Borgerligt Centrum (ikke spør), men Løkke mangler et flertall bak forslaget. Det har satt alvorlig gang i valgryktene på Christiansborg. (mer…)

Borgen som speilbilde

Mellom småkaker og utroskap forteller NRK-aktuelle Borgen en hel om dansk politikk. (mer…)

Kanskje skulle du… (Uke 39)

0

…hoppe over privatsfærens gjerder? Denne uken har David Finchers film om Facebook-gründeren Mark Zuckerberg, The Social Network, amerikansk premiere (norsk premiere senere denne måneden). Filmen, som samler de ubestridelige filmatiske kvalitetene til regissør Fincher (Se7en, Zodiac), manusforfatter Aaron Sorkin (Presidenten) og hovedrolleinnehaver Jesse Eisenberg (The Squid and the Whale, Zombieland), har fått glødende buzz i hjemlandet allerede før lansering, da storbytrendbibelen New York Magazine trakk opp filmen som en slags moderne Citizen Kane. Portrettet av Zuckerberg er, som forventet, knusende, og stiller en rekke spørsmål om mannens forhold til privatlivets fred. Kampen om de sosiale medienes påvirkningskraft rulle videre i The New Yorker, der den provokatoriske krølltoppen Malcolm Gladwell setter tennene i premisset om Twitter og Facebook som agenter for sosial  omveltning – samme uke som vi fikk et tragisk eksempel på hva konsekvensene av sosial uaktsomhet på nettet kan få. Du kjenner trolig allerede historien om Tyler Clementi, 18-åringen som tilsynelatende tok sitt eget liv som følge av at romkameraten filmet hans samvær med en mannlig medstudent over webkameraet; nå kan du lese Slates Will Saletans tenksomme idèdiskusjon av hva det betyr.

(mer…)

Ransak og bekjenn

0

Hadde man kunnet blande asyl- og familiegjenforeninger inn i kampen om kroner og ører på statsbudsjettet i Norge?

Det er ikke noe skjønt spill som utspiller seg i Danmark i disse dager, slik vi har blitt vant til det, sett her fra nabolandet. Men ikke er det helt vanlig heller. Normalt fungerer dansk politikk slik hver sommer: Regjeringen går på ferie, og spillerommet blir friere. Det betyr gjerne at alskens tidligere så kuede borgerlige folketingsmedlemmer endelig kan slippe til i pressen med nye spenstige forslag, av den typen de har fått tid til å tenke ut gjennom en vår der de har brukt mest tid som stemmekveg i en avtale mellom statsminsteren og Dansk Folkeparti. Etter at en søvnig presse har tatt de siste sprell på det ytterste alvor i noen uker vender som Anders Fogh Rasmussen hjem fra sitt feriehus i Frankrike, avfeier høyttenkingen som tøv, og legger frem sin plan for høsten. Så følger han den, og det gjør mediene også. (mer…)

Christiansborgerkrigen

0

Det var i sannhet en merkelig uke.

Skribenten tilbrakte størstedelen av dette års uke 19 iden nederlandske hovedstad Amsterdam, på tjenestereise for arbeiderbevegelsen. Med seg i bagasjen hadde jeg for anledning plukket frem igjen Thomas Larsens ypperlige biografi om Mogens Lykketoft, en av de seneste tretti årenes mest innflytelsesrike politikere i Danmark. Og slik satt jeg, mer eller mindre avskåret fra nyhetsstrømmen både i Danmark og Norge, og gjenleste historien om det tette samarbeider mellom Socialdemokratiet og Det Radikale Venstre, som var bærebjelken i dansk politisk liv gjennom hele nittitallet.

Skjebnens ironi ville ha det til at den samme bærebjelken råtnet på rot nøyaktig samtidig som jeg begravet meg i den romantiske fortellingen. Rett nok har forholdet mellom S og R hanglet en god stund allerede, og særlig etter at samme Lykketoft ga lederansvaret videre til den uerfarne Helle Thorning-Schmidt etter folketingskatastrofen i 2005. Dette, sammen med Muhammed-krisen, resulterte i et enormt styrket R, som svarte på sin nye fine posisjon i meningsmålingene med å erklære seg frie fra sitt årelange betongstøpte samarbeid med sosialdemokratene. Det var mer enn noe annet en seier for høyre- falanksen i partiet, representert særlig ved Muhammed-hiten Naser Khader og europaparlamentarikeren Anders Samuelsen.

Siden har det gått jevnt nedover for de radikale, og Helle Thorning har til slutt fått en viss skikk på Socialdemokraterne, etter to år ved roret. I dag er S igjen oppe på nivået fra før karikaturene, mens R befinner seg tilbake i hopen av middels store partier.

Bortsett fra at “i dag” ikke gir mening, da.

For slik situasjonen er på og utenfor Christiansborg om dagen, at man må holde tungen rett i munnen for ikke å gå glipp av livsviktige detaljer: Først forsvant DFeren Morten Messerschmidt ut av sitt parti på grunn noen mindre heldige nazifestligheter på Tivoli. Så røk Louise Frevert, partiets kulturpolitiske ordfører, samme vei, etter et blodig generaloppgjør med Pia Kjærsgaard. Sistnevnte karaktermord inneholdt såpass mange angrep at man skulle tro det ville prege mediene en stund.

Så sjøsatte Naser Khader sin plan.

Tirsdag ettermiddag i forrige uke kalte Naser Khader inn til pressekonferanse sammen med EU- folkene Gitte Seeberg (K) og nevnte Anders Samuelsen (R). Anledningen var etableringen av et splitternytt parti: Ny Alliance (NA), et parti som var uten medlemmer, uten plattform og uten penger. Alt utenom det med politikken har ordnet seg på rekordtid. Rike, men anstendige næringslivsfolk som Asger Aamund, som har sett seg lei på at DF får svømme uforstyrret rundt i den borgerlige andredammen, har gått inn med penger, og etter en liten uke har partiet et sted over 10. 000 medlemmer. Men noen politikk? Nei, den kommer i august.

En milliard store ord er sagt NAs innflytelse til nå. Venstre er egentlig mindre glade for en ny borgerlig konkurrent, men både politisk orfører og statsministeren har bydd velkommen. Og Fogh har sågar allerede gitt Khader plass ved forhandlingsbordet etter neste folketingsvalg, på tross av at det ligger langt frem i tid, og NA stadig ikke har nådd de 20. 000 som kreves for å være oppstillingsdyktige.

Tilbake står sentrum-venstre, stadig litt fortumlet over hva som egentlig har truffet dem. Socialdemokraterne har enda ikke sagt et neste fornuftig ord om det nye partiet, men Helle må ha sett at hun kan skyve drømmen om statsministerjobben enda litt lenger bak i skapet. For ett år siden mottok hun frihetsbrevet fra Jelved med ordene ”Jeg troede, vi havde en fælles opgave – at vælte Anders Fogh”. Nå er Marianne hjemme igjen, de Radikale er tilbake i folden. Problemet er bare at det begynner å bli så god plass i foldet likevel, at det ikke nytter.

Politikens politiske kommentator Peter Mogensen uttaler i dag at neste folkteingsvalg allerede er avgjort. Drømmen om å velte Anders Fogh kan være veltet for godt for Thorning-Schmidt. Sjansen for at hun må gå før Fogh har økt betraktelig.

Enda en ond sirkel

1

Skribenten har brukt uken til å begrave seg i venstresiden, type gamledager. Jeg har for sikkerhets skyld fordypet meg i en artikkelsamling av Berlingske Tidendes journalist og tidligere debattredaktør Bent Blüdnikow, som i 2003 ga ut boken ‘Opgøret om den kolde krig’ (Peter La Cours forlag). Boken er, som tittelen så subtilt hinter til, en gjenopptråkking av en av de mest populære stiene innen nordisk borgerlighet; den om å få radikale mennesker til å legge seg på rygg og beklage at de var radikale i 70-årene. (mer…)

‘Det skal nok gå, alt sammen’

0

Gitte Seeberg forlater Ny Alliance, sorta like last time.

Gitte Seeberg, det lyse hodet (ikke bare grunnet den blonde hårmanken) i den forvirrede ledertroikaen i Ny Alliance, har gitt opp. Få dager før hennes nye parti kan feire åtte måneders eksistens, har Gitte Seeberg atter fått nok av å knokle i et parti som likevel bare skal være haleheng for Anders Fogh Rasmussen og Pia K., og melder seg ut. Dermed er det foreløpig siste skudd på stammen i den populære borgerlige disiplinen ’avhopping’ et faktum. Etter Leif Mikkelsen, Morten Messerschmidt, Naser Khader, Louise Frevert, Pia Christmas Møller, Anders Samuelsen, Bjarne Møgelhøj, halve hovedbestyrelsen i en Dansk Folkeparti-forening og V-oppviglerne Jesper Christiansen og Søren Pind (som rett nok mest hoppet på stedet), har tiden kommet til Gitte, som fremover blir løsgjenger i Folketinget. (mer…)

Go to Top