Posts tagged Labour

«I’m honoured to be in their dreams»

0

Vi har tidligere rost Daniel Radcliffe for hvor komfortabel han ser ut til å være med spørsmål om homofili. Det må som sagt være irriterende for en heterofil kjendis å gang etter gang måtte avkrefte uttalte eller uutalte homorykter (tenk Taylor Lautner), men det som virkelig løfter den tidligere Harry Potter-stjernen over alle dem som på et litt defensivt vis erklærer at «jeg er hetero men har ingenting imot homofile», er at han til stadighet har brukt sin kjendisstatus til å ta kraftfullt til orde for like rettigheter for hetero- og homofile. Noen ville kanskje frykte at det å påta seg en lederrolle på et saksfelt som er så kontroversielt ikke bare kunne virke fremmedgjørende på fansen, men også fyre opp under homoryktene enda en gang, men Radcliffe later ikke til å bry seg om denslags. (mer…)

Skrivekollektivet meiner: Storbritannia treng valreform

0

Det ser ynkeleg ut, men det er heilt naudsynt, når den liberaldemokratiske partileiaren og visestatsministeren Nick Clegg i eit intervju med The Guardian idag ber Labour-veljarane leggje til side ønskjet om å gje han ein på kjeften,, og  røyste for valreform. Labour ligg an til klar framgang i lokalvala, og Liberaldemokratane til ein klar smekk, men det er valreforma som tiltrekkjer seg mestepartem av merksemda. Når Clegg må trygle på denne måten, fortel det oss difor to ting. For det første at folkerøystinga er prega av like mykje annan politikk som det faktiske spørsmålet, og for det andre, at reformtilhengjarane slit med å fenge veljarane. (mer…)

Kanskje skulle du… (Uke 13)

0

…se på fem ting vi har lært i det siste?

1. Kritikeren er aldri et distansert supermenneske

Det er en risikabel sport å sutre over at man må se for mye film eller lese for mange bøker, slik vanen ofte er når filmkritikere gir seg i kast med filmfestivaler eller bokanmeldere møter hyperkorte sperrefrister. Norske Le Monde diplomatiques filmkritiker Steffen Moestrup går denne grunninnstillingen etter i sømmene i et tenksomt essay i avisens nyeste utgave, med utgangspunkt i alle de for-dommer (med bindestrek) og ytre faktorer som binder opp en kritikers holdning til en film. Noen av de samme tankene kan også overføres til den nylige, ikke-avsluttede debatten om Nikolaj Frobenius’ kritikk av Annette Sjursens selvhøytidelige makkverk Pax, hvor NRKs Mikal Olsen Lerøen , som var landets mest positive til filmen, i ukens utgave av radioprogrammet Mørkets opplevelser hevder at slakten av Pax er et resultat av lang tids opparbeidet mismot som følge av altfor mange, altfor dårlige norske kinopremierer. I tillegg: De selvsikre folkene bak det flotte filmnettstedet Montages, den kompromissløse heiagjengen for mer krangel og uenighet i norsk filmdebatt, kan feire at siden har vært på nett i to år. Vi gratulerer. (Mer om Montages her.)

(mer…)

Kanskje skulle du… (Uke 35)

0

…fundere over alle de gamle spøkelsene? Det går ikke allverdens godt for Barack Obama om dagen (så dårlig faktisk, at NBCs David Gregory med sedvanlig alvorlig mine fant det passende å spørre kampanjekonsulent David Plouffe om Hillary burde utfordre ham i 2012), men nå er tilbaketrekningen fra Irak i det minste fullført (hvis man ser bort fra at det ikke er en tilbaketrekning og alt det der). I den anledning holdt presidenten tale til nasjonen fra Det Ovale Rom tidligere på uken, uten særlig hell. Mest irritasjon vakte talen på konservativ side, fordi Obama glemte å takke [sic] mannen som startet den folkerettstridige. Det fikk den ellers mildt sensible Mark McKinnon til å påstå at amerikanerne egentlig savner Bushs «medfølelse» og «stødige hånd». Ikke enig, sier du? Det er ikke Keith Olbermann heller. (mer…)

Miliband-brødrene kjemper mot New Labours og hverandres skygger

1

Stormen i kastene har lagt seg for nå etter parlamentsvalget i Storbritannia 6. mai. En overtidsarbeidende spin-maskin i de (få) liberale mediene og fra Arbeiderpartiets strateger har forsøkt å fremstille valgresultatet som et nederlag for David Camerons konservative parti, uten særlig suksess – det er nå engang ikke lett å komme helskinnet fra det når kritikken din tar utgangspunkt i at er svakt å ikke få noen majoritet fordi ditt eget parti lå så dårlig an. Cameron og Liberaldemokratenes Nick Clegg har inntatt regjeringskontorene sammen, på det som populært omtales rosenrødt som en slags bryllupsreise. Da de ga hverandre sitt ja var det likevel ikke alle som holdt kjeft på vigslerens spørsmål om det fantes grunner til at ekteskapet ikke burde inngås; den tidligere LibDem-lederen Charles Kennedy har offentlig unnsagt Cleggs avgjørelse om å hive Liberaldemokratenes støtte inn bak Cameron. (mer…)

Kanskje skulle du… (Uke 19)

0

…gi Labour en sjanse til? Snart fjorten dager etter at det britiske folket brukte landets ubrukelige valgsystem til å sette sammen et ubrukelig parlament, har privatskolekompisene Nick Clegg og David Cameron funnet sammen i en koalisjon av konservative og liberale krefter. Flere tungvektere, herunder den tidligere LibDem-leder Charles Kennedy, er skeptiske, openDemocracys Anthony Barnett ser den nye regjeringen som et schizofrent farvel til Thatcherismen, og til og med den frafalne progressive Nick Cohen ser med bekymring på hva den nye regjeringen kan gjøre med sammenhengskraften innenfor det høyst levende klassesystemet i Storbritannia. I mellomtiden venter vi på at Ed og David Miliband skal utkjempe en kamp om familiens, nasjonens og partiets ære i håp om å bli Labours neste leder. David, den celebrale og pene av dem, ønsker seg et ”next Labour”, hvilket han selvforelsket utlegger i dagens Observer. Selv finner denne skribent størst glede i å lese om Caroline Lucas, tidenes første parlamentsmedlem for De Grønne. I et intervju med Guardian i helgen forteller hun følgende anekdote fra et TV-intervju: «The trouble with you is you’re a socialist”, postulerer den hjelpsomme journalisten. Lucas’ svar? “I mean, ‘Yeah. What’s your problem?’”. The Milibands har noe å lære. (mer…)

Skrivekollektivet mener: En sosialdemokratisk-liberal allianse i UK

2

Det er ikke 1997-valget som er den mest nærliggende parallellen når britene idag går til urnene for å velge nytt parlament, men en ting har de to valgene til felles: Det ser ut som om valget uansett vil innebære avslutningen av et politisk regime. I 1997 fikk de konservative endelig avløsning. Og, som vi spådde allerede ved valgkampens begynnelse for en måned siden; ikveld vil New Labour-prosjektet være over. Det er Skrivekollektivets klare overbevisning at dagens Labour-regjering bør erstattes av en koalisjon eller et formalisert samarbeid mellom Labour og Liberaldemokratene, (mer…)

Om fire uker er New Labour historie

0

Det er fire uker til New Labour taper parlamentsvalget i Storbritannia. (mer…)

Go to Top