Den 24. mars skal Danmark velge nytt Folketing. I den anledning lager Skrivekollektivet et hendig oppslagsverk som du kan bruke til å gjøre deg kjent med stort og smått fram mot valget. Dette er første del.
Signaturen –jl er Jørgen Lien. –sol er Stein Ove Lien.
Les gjerne også våre ABC-er om kommunevalget 2009, folketingsåret 2009, folketingsvalget 2015 og folketingsvalget 2022!
A
Ambassadeparkeringsplass. I mai 2025 hadde USAs visepresident, JD Vance, for lengst vært i Grønland for å tukle med Danmarks forhold til resten av Riksfellesskapet, men det var ennå ikke en ambassadør på plass i København. Faktisk var det ikke engang avklart hvor ambassadens biler skulle stå. Selv om amerikanerne hadde betalt for tre parkeringslisenser,var ikke alt på stell: I dialogen med kommunen kom det nemlig frem at ambassaden krevde at København måtte leve opp til Trump-administrasjonens nykomponerte anti-woke-politikk. Du vet, den om transpersoner og positiv særbehandling av minoriteter og den slags. For å parkere. «Helt absurd», sa Enhedslistens daværende miljøbyråd Line Barfoed. Venstres Jens-Kristian Lütken gikk lenger, og mente amerikanerne oppførte seg «værre end den russiske ambassade». Det er omtrent like sårende som den gangen Jyllands-Posten på lederplass i 1998 sammenlignet ambassadørers parkeringspraksis med christianitter. Au.
Til slutt trakk ambassaden kravene. Noen måneder senere ble Ken Howery omsider godkjent som USAs nye ambassadør. -sol
Ambisjonsnivå. Marianne Karlsmose oppmoda til sjølvransaking etter at Kristendemokraterne berre fekk 0,5% av røystene i folketingsvalet i 2022. Samstundes som ho annonserte at ho trekte seg som partileiar, slo ho fast for sin eigen del at partiet laut gje opp ambisjonen om å stille opp i neste val til nasjonalforsamlinga. Den omstendelege og arbeidskrevjande prosessen med å skaffe mange nok underskrifter var ikkje lenger verd innsatsen, meinte ho. Då var det betre å satse på region- og kommunepolitikk i område der ein hadde eit visst feste.
Det kan ikkje ha vore nokon enkel konklusjon å trekkje for Karlsmose, som var særs nær å få ein folketingsplass i 2019. Ho vart heller ikkje bønhøyrt. Den energiske etterfølgjaren Jeppe Hedaa fekk landsmøtets støtte til å satse vidare på Christiansborg-strategien. Men på valdagen 24. mars leitar ein forgjeves etter KDs røystesetel. Det skorta kraftig på underskrifter. Marianne Karlsmose er derimot folketingskandidat – for Det Konservative Folkeparti. -jl
Arbejdsfellesskab. Socialdemokratiet overrasket de fleste før valgkampen i 2022 ved å gå til valg på en regjering «over midten», altså et regjeringssamarbeid som inkluderte borgerlige partier. Lars Løkke Rasmussen gjorde det samme fire år før, da som leder for Venstre. Nå ledet han Moderaterne, som ønsket det samme. Hans etterfølger i Venstre, Jakob Ellemann Jensen, hadde derimot kategorisk avvist tanken gjennom hele valgkampen: «Jeg stoler ikke på Mette Frederiksen», understreket han. Likevel var det de tre som stod der og presenterte SVM-regjeringen som et «arbejdsfelleskab» seks uker etter valget.
Forhandlingene tok lang tid. Statsminister Frederiksen hadde invitert alle partiene til drøftelser på Marienborg, og SF, Konservative og Det Radikale Venstre ble sittende lenge. Helt til siste slutt var R-leder Martin Lidegaard innstilt på å være med, selv om mandatene hans ikke var avgjørende. «Venner – vi gør det!», uttalte Lidegaard før de gikk hvert til sitt. (Han gjorde det ikke.)
Arbeidsfællesskabet, den teknokratiske drømmen, skulle signalere at det her var snakk om tre høyst ulike partier som nå kom sammen for Danmarks beste. Dette var ikke et «verdifælleskab», som Venstre-nestoren Claus Hjort Frederiksen i sin tid kalte forholde til Dansk Folkeparti. Men ser man det: Ni turbulente måneder senere, i en av mange relanseringer av samarbeidet, het det plutselig nettopp det. Under en pressekonferanse i 2024 kom Fredriksen til slutt opp med munnhellet som for alltid vil være klistret til SVM-regjeringen: «En mærkelig regjering.» -sol
Arne Av både ideologiske og veljartaktiske grunnar har Danmark to ulike tidlegpensjonsordningar: Du kan få seniorpension viss du har mindre enn seks år igjen til pensjonsalder, dersom ein lege erklærer at du har ei arbeidsevne på maks 15 timar i uka. Alternativt kan du, dersom du har vore på arbeidsmarknaden i 42-44 år, gå av med såkalla Arne-pension 1-3 år før generell pensjonsalder. Ordninga som i daglegtalen berre heiter “Arne”, er kalla opp etter den fysisk nedslitne bryggjeriarbeidaren Arne Juhl, og fordi den ikkje krev vurdering frå ein lege, lanserte Socialdemokratiet den i 2019 som ei meir verdig avslutning av arbeidslivet for slitarar. Seniorpension var på si side eit borgarleg motsvar, fremja av Lars Løkke Rasmussens V-LA-K-regjering. Kampen om pensjonsordninga prega folketingsvalkampen i 2019.
“Arne” fekk fleirtal i Folketinget, men mykje tyder på at pensjonssystemet kan verte endra uansett kva regjering Danmark får etter valet. Tala syner at stadig færre vel Arne-løysinga, fordi seniorpension er langt rausare. Fagbevægelsens Hovedorganisation krev endringar både i ytingar og ansiennitetskrav. Det gjer det til en tvungen opgave for Socialdemokratiet, som både må redde sitt viktigaste prestisjeprosjekt og utradere minnet om at SVM-regjeringa i regjeringsgrunnlaget planla å erstatte dei to ordningane med ei ny, mindre raus ordning, «Arne plus». Høglydde protestar gjorde at ideen stoppa på teiknebrettet. (Edit, 5.3.2026: I eit ferskt framlegg til ny pensjonspolitikk føreslår Socialdemokratiet å auke Arne-pensjonen med 3000 DKK/mnd. -jl
B
Bededag, Store. Tidl. fridag, oppr. Ekstraordinær Almindelig (!) Bededag. Det var «billigt sluppet» at man nå kunne vinke farvel til Store bededag fra og med 2024. Det påstod Mette Frederiksen samme dag som SVM-regjeringen ble dannet. Bededagen hadde en over 300 år lang historie som kirkelig bønn- og botsdag, først ukentlig, senere årlig. De siste mange årene var den først og fremst en vanlig fridag på våren, og mye brukt til konfirmasjoner. Begrunnelsen var primært økningen i forsvarsutgiftene, eventuelt av hensyn til tilgang på arbeidskraft (i februar i år prøvde Socialdemokratiets politiske ordfører Christian Rabjerg Madsen ut inflasjonen som argument, uten særlig hell).
Problemet var naturligvis at ingen hadde gått til valg på å fjerne en fridag. Da føles det ikke som «billigt sluppet», men «som en tyv om natten», som man nå er pålagt å kalle det. Fagbevegelsen, kirken, opposisjonen og alle landets hvetebakstfans var i harnisk, og regjeringens meningsmålingstall har aldri kommet seg. SF har tilsluttet seg den borgerlige opposisjonens krav om gjeninnføring av bededagen, og legger dermed press på Socialdemokratiet i valgkampen. S har ikke avvist kravet.
Hadde den fortsatt eksistert, ville Store bededag i 2026 for øvrig falt på arbeidernes kampdag 1. mai. -sol
Borgarlege debattbøker. Noko har skjedd med den borgarlege idedebatten. Etter at ein i mange år ikkje kunne slå seg fram for sosialdemokratiske pamflettar, har særleg liberale meiningsdannarar av ulikt temperament og ideologisk utgangspunkt byrja dyrke produktiv usemje i bokform. Klart mest tonegjevande har boka Borgerlig krise (2022) av historikaren Christian Egander Skov vore. Her går han djupt inn i det spente historiske forholdet mellom liberale og konservative straumdrag i dansk politisk historie. Han åtvarar dagens borgarlege mot å ignorere det nasjonal-konservative og folkelege aspektet som alltid har vore del av borgarleg tenking.
Mellom andre bidrag kan nemnast Hvad det vil sige at være borgerlig (2024) av økonomen Martin Ågerup og mediemannen Anders Krab-Johansens Fri os fra den verdiløse borgerlighed (2024). Apropos fridom har ein handfull unge Venstre-folk freista å gjere liberalismen meir konkret iMå jeg være fri (2023), og Liberal Alliances partileiar og statsministerkandidat, Alex Vanopslagh, peika ut Vejen til ansvar i 2023. Så ivrige er borgarlege debattantar blitt at han ikkje eingong er den einaste leiaren av LA som har samfunnsdiagnosen på prent: Anders Samuelsen reflekterer over velferdssamfunnet på trygg avstand i Humlebien. Hemmeligheden bag Danmarks succes (2025). Det står i utgangspunktet litt meir på spel for Venstre-leiar Troels Lund Poulsen i Hvem er du, Troels? (2025), men Kirsten Jacobsens lydbok er ikkje på langt nær like interessant som boka ho ga ut i samarbeid med Lars Løkke Rasmussen (Befrielsens øjeblik, 2019). -jl
Borgerlig tabloid. Omgrepet sjefredaktør Simon R. Nielsen nytta om den journalistiske og ideologiske grunninnstillinga til den tidlegare papiravisa B.T. då han gjekk inn i rolla i 2024. I cellulosens stordomstid var det med-tabloiden Ekstra Bladet som var B.T.s hovudkonkurrent, men i dag kan gjennomslaget berre merkast digitalt. Slagordet har også gjeve namn til ein kvardagleg podkast der den tidlegare folketingsrepresentanten Joachim B. Olsen (Liberal Alliance) leverer oppbyggjelege rants til dei allereie frelste. B.T. har dessutan ein vekefast politikk-podkast med sjefredaktøren som programleiar.
(Det er vel etter kvart få som forvekslar B.T. med avisa tidlegare kjend som Berlingske Tidende, men lesarar som hugsar attende til 2022-utgåva av ABC-en kan ta det heilt med ro: Sjefredaktør Tom Jensen sender framleis ut sitt nyhendebrev, Borgerlingske.) -jl
Borgernes Parti. Eit sjølverklært «systemkritisk», høgreorientert parti bygd opp av og kring Lars Boje Mathiesen, tidlegare lærer og no folketingsmedlem. Han skipa partiet i 2024 etter å ha vorte avsett som leiar og ekskludert frå Nye Borgerlige nesten før han hadde fått leiarklubba. (Såpeoperaen er omtalt her.) Skal Borgernes Parti lukkast i å forsere sperregrensa på to prosent, må det truleg særleg lokke til seg veljarar frå Dansk Folkeparti. Dei to partias politikk tangerer kvarandre på mange punkt: Både BP og DF snakkar om «remigration» av muslimar og om å gjere det religiøse livet så vanskeleg som råd er for dei som vert verande, og dei vil skrote sentrale delar av klimapolitikken. I den økonomiske politikken er BP liberalistisk, medan DF er eit tradisjonelt sentrum-høgreparti. Elles skil BP seg ut med eit krav om at folketingskandidatane må ha minst ti års arbeidserfaring.
Lars Boje Mathiesen har lansert seg sjølv som statsministerkandidat. Difor er det nærmaste me kjem hans syn på duellen mellom Troels Lund Poulsen og Mette Frederiksen at han meiner Frederiksen høyrer heime i Riksretten, ikke på statsministerens kontor. -jl
Bustadskatt (I). Ho er langt frå den første som må fortelje danskane at planen for når dei endeleg får eit forståeleg og påliteleg system for utrekning av bustadskatt, ryk. Men det må vere ei mager trøyst for skatteminister Ane Halsboe Jørgensen (S). No sist er det eit svindyrt og forseinka IT-system som gjer at bustadeigarar må førebu seg på endå fleire år med omtrentlege og utdaterte eigedomsverdivurderingar. Vurderingar det til alt overmål er uråd å klage på. Risikoen er der for det at fester seg eit inntrykk av at heile skattevesenet er inkompetent. Det er ikkje mange åra sidan ein jubeloptimistisk “effektivisering” av Skatteetaten fekk skulda for at kriminelle kunne svindle staten for fleirfaldige milliardar. -jl
Bustadskatt (II). Erfaringane med den til synes ævelege soga om eigedomsverdivurderingane, forklarer truleg dei paniske reaksjonane på eit skarve rykte om at Socialdemokratiet ville gå til val på å innføre ein særskatt på store bustadgevinstar. Så lenge ein ikkje litar på at styresmaktene kan gje ei rettvis vurdering av bustadens verdi, er det forståeleg at nye skattar er skumle. Finansminister Nicolai Wammen (S) gjekk raskt ut og lova ro om skatten. Pengane til Socialdemokratiets makstal på elevar i småskulen skal heller hentast inn gjennom ein moderat ny formuesskatt. Og apropos moderat: Moderaternes partileiar, Lars Løkke Rasmussen, føreslår at det vert sett ned ein kommisjon til å greie ut korleis ein framtidig slik skatt kan innførast. -jl
C
Check. Utdatert betalingsmiddel. I dag (venstreorientert framstilling): Når politikarar bestemmer seg for å gje borgarane (ekstra) pengar til å bøte på konkrete utfordringar i kvardagsøkonomien. Høgreorientert framstilling: Når venstresida deler ut pengar andre folk har betalt inn i skatt til folk den definerer som verdig trengande, i håp om at dei skal attvelje Mette Frederiksen som statsminister.
Denne dynamikken spelte seg ut for fullt då SVM-regjeringa, med støtte frå venstresida, nyleg vedtok ein såkalla «fødevarecheck» på 2500 DKK til personar som har mindre ein halv million i inntekt (andre satsar for par og studentar), for å gje folk ei hjelpande hand med aukande matprisar. Enhedslisten og SF roste tiltaket som ein god start, medan Liberal Alliance kalla det på grensa til bestikkelse. For Dansk Folkeparti var saka kinkig: Partiets imponerande atterreising gjennom 2025 vert ikkje minst forklart med partileiar Morten Messerschmidts langvarige kritikk av manglande tiltak mot matprisane. Ja til «fødevarechecken» burde slik sett vore innlysande. Viss det ikkje var for at også mange innvandrarar kunne få støtte. DF røysta til slutt nei, sjølv om det potensielt tyder å gje frå seg posisjonen som «duksen i brugsen» til Socialdemokratiet.
Så skal det nemnast at kritikken ikkje berre kom frå høgrehald. Sentrumspartiet Radikale Venstre kalla tiltaket lite treffsikkert, og venstreside-avisa Information har fordømt den som eit gjennomsiktig forsøk på å kjøpe seg lojalitet frå veljarane. -jl
Chefideolog. I Donald Trumps første regjeringsperiode gikk det sport i å påvirke den notoriske TV-avhengige presidenten ved å snakke direkte til ham via programmer på Fox News. I Danmark benytter forfatteren Lars Olsen samme prinsipp, bare på skrift. Via månedlige (?) kommentarartikler i venstresidens hofforgan Information og (også månedlige?) bøker utstikker han linjen for partiene i rød blokk. Information har sågar lagt inn en slags varedeklarasjon i presentasjonen under artiklene hans: Han «er ofte udnævnt som uofficiel ideolog for Socialdemokratiet, fordi han bliver anset for at være en, partiet lytter til.». Det er ikke å ta for hardt i.
Olsens prosjekt har i alle år vært å advare Danmark (og S) om kløftene i det danske samfunnet: mellom by og landdistrikter, i utdanningspolitikken, innvandring, inntektsforskjeller, urettferdigheter i pensjonssystemet og en rekke andre. Hver gang Mette Frederiksen synker på meningsmålingene, dukker krav inspirert av Olsens arbeiderpopulisme opp igjen. Socialdemokratiet pleier å lytte. Sammen med Arne (se A – Arne) benyttes han som forklaringsmodell for at S legger kursen mot venstre før hvert folketingsvalg.
Lars Olsens betydning for Socialdemokratiet kommer neppe til å forsvinne med Frederiksen, heller: Partiets (noe) yngre kadre Kaare Dybvad, Matias Tesfaye og Peter Hummelgaard er nært forbundet med samme retning. Det er Enhedslistens leder, Pelle Dragsted, en annen uomgjengelig «chefideolog», også. -sol
Corydon, Bjarne. Generaldirektør, Danmarks Radio, tidl. finansminister. Han hadde vært finansminister i Helle Thorning-Schmidts regjering, men da Bjarne Corydon ble utnevnt til sjefredaktør for næringslivsavisen Børsen i 2017 meldte han seg ut av partiet. Det er normal praksis når man tar jobb i pressen. «Jeg har haft en rolle og været med i et fællesskab omkring det», var så langt han kunne strekke seg i et svar til Politiken om hvorvidt han fortsatt regnet seg som sosialdemokrat. Det passet antakelig Mette Frederiksen fint. Thorning og Corydon var blitt symboler på innvandringsvennlig storbyliberalisme og statsforskrekket næringsnøytralitet, det motsatte av Frederiksens nye S.
Selv om han manglet medieerfaring ble Corydon en suksess som sjefredaktør, og da stillingen som kringkastingssjef ble ledig, heiet ellers DR-skeptiske borgerlige medier ham inn. Forgjengeren Maria Rørbye Rønn hadde ledet Danmarks Radio gjennom 15 turbulente år med nedskjæringer og den sedvanlige kritikken av politisk slagside mot venstre, men nå var det visst helt uproblematisk at en tidligere S-koryfe skulle lede landets største mediebedrift.
Bjarne Corydon har all den selvtilliten hans nye arbeidsplass mangler. Allerede fra starten gjorde han det klart at han akter å være mer i mediene enn Rønn. Det fikk han anledning til etter kort tid, når han måtte droppe Boston Consulting Group som rådgivere på en omstrukturering av organisasjonen. Sånt er sjelden populært (spør Dagbladet!), men denne gangen var det på grunn av BCGs rolle i Gaza. Siden har Corydon sparket kulturdirektøren og nyhetsdirektøren, lagt frem en ny fireårsplan og sjøsatt det forferdelige slagordet «Forskellige sammen».
Nå må han dessuten finne en masse penger for å sikre at DR kan drive videre hvis Danmark skulle bli okkupert av fremmede makter. -sol
COVID-konspirasjonar. Toppfolka i det enno urøynde partiet Nye Borgerlige trudde dei hadde funne den beste løysinga då medstiftar Pernille Vermund overlet leiarvervet til Lars Boje Mathiesen på seinvinteren 2024. Boje var ein litt uføreseieleg rabulist, men var utruleg populær i sosiale medium. Iallfall fekk det mindre merksemd at landsmøtet valde Henriette Ergemann, ein til då ukjend kommunepolitikar frå Kalundborg, som nestleiar.
Ho fekk berre 13 dagar på posten. Når nyfikne journalistar byrja undersøkje kven dette var, kom det nemleg raskt fram at ho hadde eit, mildt sagt, alternativt syn på styresmaktas corona-handtering. Hvis det ikkje handla om at UNICEF-direktør Karen Hækkerup burde vorte fengsla for å tilrå covid-vaksinering av ungar, kunne det til dømes vere ein påstand om at helseminister Magnus Heunicke laug om å ha teke vaksinen. (Ifølgje Ergemann skal han istaden ha fått saltvatn.) Min favoritt: Ho hevda at fekk uforklarlege blødningar av å vere i same rom som covid-vaksinerte. Skrivekollektivet ønskjer god betring. jl
D
Dansk Folkeparti. Grunnlagd i 1995 av Pia Kjærsgaard, Kristian Thulesen Dahl og andre utbrytarar frå Mogens Glistrups Fremskridtsparti. Partiet fekk sitt definitive gjennombrot som støtteparti for Anders Fogh og Lars Løkke Rasmussens VK-regjeringar (2001-2011), som kombinerte særs streng innvandringspolitikk med omfattande offentleg velferdsordningar. I Kristian Thulesen Dahls leiarperiode (2012-2022) flørta DF openlyst med Socialdemokratiet. Sjølv om personstrid, politiske feilvurderingar og langvarige rettssaker nesten sende partiet ut av Folketinget i Morten Messerscmidts første val (2,6% i 2022), har DF endra dansk politikk på permanent basis. Først tilpassa Venstre seg innvandringspolitikken derida, og seinare kom Socialdemokratiet etter. (DF vart «stuerene», om du vil.)
Messerschmidt har peikar utvitydig på Venstre-leiar Troels Lund Poulsen som statsministerkandidat, utan å anstrenge seg noko særleg for å gjere ei borgarleg regjering etter valet meir sannsynleg. Absolutt veto mot eitkvart regjeringssamarbeid med Lars Løkke Rasmussen og ditto krav om regjeringsdeltaking og netto nedgang i talet på «muslimer» i Danmark, tyder snarare på at leiaren for partiet som kallar seg «blå bloks bløde hjerte» har gått i stemmemaksimeringsmodus. (Den beste boka om DFs vekst og fall er stadig “Skaberen, taberen, frelseren?, 2019, av Mikkel Faurholdt og Søs Marie Serup. Anne Sofie Krag portretterer Morten Messerschmidt i Showbiz (2023).) -jl
Dobbeltmandat. I motsetnad til mellom andre regjeringspartnaren Venstre, tillet ikkje Socialdemokratiet at ein innehar fleire folkevalde verv samstundes. Men det er ikkje imot reglane å la seg velje til fleire politiske organ. Det var dette som skapte komplikasjonar for partiet etter kommunevalet i København hausten 2025. I Socialdemokratiets nye, slankare bystyregruppe sat no to som til kvardags er folketingsrepresentantar. Då det var klart at det vart valde inn, signaliserte både Yildiz Akdogan og Mette Reissmann at dei ville velje å behalde plassen i nasjonalforsamlinga.
Heilt til dei ombestemte seg. Når ordførarkandidat og eks-minister, Pernille Rosenkrantz-Theil, etter nokre dagar tok konsekvensen av eit historisk valnederlag og trekte seg, vart det plutseleg ope kven som skulle vere Socialdemokratiets arbeids- og integreringsbyråd (det tilsvarer ei slags kryssing mellom byparlamentarismens “byrådar” og “kommunalrådar”). No var Akdogan og Reissmann igjen interesserte i å sitje i bystyret – dersom valet av «borgmester» fall på nett dei. Det er kanskje ikkje overraskande at medlemene valde vekk to kandidatar som berre vil prioritere bystyret viss dei fekk ei framståande stilling. Akdogan og Reissmann stiller no til attval til Folketinget. På rådhuset i København sit no arbeids- og integreringsbyråd Andreas Keil. -jl
Drone. Essensiell del av moderne hybrid krigføring. Kan ikkje samanliknast med ei gås. Avklaringa kom frå forsvarsminister Troels Lund Poulsen i samband med at styresmaktene gjekk ut med at Danmark vart utsett for eit hydbridåtak med dronar i nærleiken av danske flyplassar i september 2025. Opposisjonen og pressekorpset ville vite kvifor dronane ikkje vart skotne ned, viss dei var eit tryggingstrugsmål. Her kjem gåsa inn i biletet. Jyllands-Posten refererer:
«Troels Lund Poulsen tilføjede, at det er blevet fremstillet, som om at det er nemt at nedtage en drone. At «det er ligesom at skyde en gås», som han sagde. «Men det er mørkt. Og hvis man skal neutralisere en drone, så skal man også være klar over, hvor den potentielt falder ned. Det er jo ikke sådan at vi ikke er istand til at bekæmpe droner (…)»
Lund Poulsen erkjente i ettertid at det er klare manglar i beredskapen. Folketinget har allereie venta lenge på at forsvarsministeren skal gjere greie for kva som skjedde og kva ein har lært. I slutten av februar vart det utsett igjen. -jl
E
Ecco. Internasjonalt skomerke med solid fotfeste (!) i Russland, som utgjorde del av omsetnaden i skobutikken til Det Konservative Folkepartis folketingsmedlem, Niels Flemming Hansen, då Russland gjekk til åtak på heile Ukraina i 2022. Merksemda og skuldingar om hykleri fekk Hansen til å søkje permisjon frå oppdraget som forsvarspolitisk talsperson. Han forsvarte seg med at det sto om å unngå å leggje ned arbeidsplassar. Året etter kunne han fortelje at salet av Ecco-sko uansett var fallande, og partiet var tilgjevande. Niels Flemming Hansen blei til synes også teken til nåde av veljarane: Etter ein omstridd nominasjonsprosess toppa han Konservatives liste i EU-parlamentsvalet i 2025. Trass i dystre meininsmålingar oppnådde K sitt beste EU-resultat på mange år. -jl
Elbit. Var Jakob Ellemann-Jensen (sjå «Ellemann» under) berre for tidleg ute til å hauste gevinsten då han valde forsvarsministerposten i SVM-regjeringa? Sett frå 2026 veit me iallfall at stillinga har gjeve etterfølgjaren, Troels Lund Poulsen, ei høveleg plattform til å lansere seg som statsministerkandidat. Og på sitt vis føregreip Ellemann også Mette Frederiksens berømte «køb, køb, køb»-slagord om forsvarsinvesteringar. «Der er kun en ting, der tæller nu, og det er hastighed (…)», sa statsministeren i 2025. Det sa ho etter at Ellemann som fersk statsråd i 2022 hadde feilinformert Folketinget om kor mykje det hasta å godkjenne eit milliardkjøp av militært materiell frå israelske Elbit. (Me skreiv inngåande om saka for tre år sidan.)
Folketinget avslutta undersøkinga av Elbit-saka i januar 2026. -jl
Ellemann-Jensen, Jakob. «Danmark. Venstre. Regeringen. Jakob.» Slik lød prioriteringen da Jakob Ellemann-Jensen, Venstres leder, ba landsmøtet om tilslutning til å inngå i et regjeringssamarbeid med arvefienden Socialdemokratiet etter valget i 2022. Lars Løkke Rasmussen overkjørte sitt eget parti og lanserte ideen få uker før valget tre år tidligere. Venstre frem, men regjeringsdeltakelsen uteble. Nå var partiets oppslutning nesten halvert. Ellemann hadde garantert at Venstre ikke ville sitte i regjering med Mette Frederiksen, lmen han ble likevel hennes visestatsminister. I tillegg var Løkkes nye parti Moderaterne med på lasset.
For Danmarks skyld, ved å holde fløypartiene Alternativet, Enhedslisten, Dansk Folkeparti og Nye Borgerlige utenfor innflytelse.
For Venstres skyld, for å gjenetablere partiet som et seriøst maktparti. Venstre var «det store dyr på savannen» i blå blokk, insisterte han i 2020, som fersk partileder. Andre, som det hurtigvoksende Konservative Folkeparti, kunne vinne oppslutning på mer renhårig borgerlig politikk, men bare Venstre tok ansvar for helheten. Derfor skilte kumpanene, som har det Socialdemokratiets Svend Auken en gang kalte «et had-kærlighedsforhold, bare uden kærlighed», lag for første ganger på flere tiår.
For regjeringens skyld ble Jakob Ellemann forsvarsminister. I Danmark er det en tradisjon for at statsministeren og finansministeren representerer samme parti, også i flerpartiregjeringer. Den jobben var altså utelukket, og ingen kunne utfordre Lars Løkkes pondus som utenriksminister. Det hjalp på ingen måte at gamlestatsminister Anders Fogh Rasmussen, som blander seg oftere i Venstres indre liv enn han liker å gi inntrykk av, mente at V burde sette finansministerposten som vilkår for samarbeid.
For Jakobs skyld trakk han seg fra regjeringen allerede etter et knapt år gått. Stress og utmattelse gjorde at han ble sykemeldt kort tid inne i regjeringsperioden, og noen måneder etter comeback-forsøket sommeren 2023 ga han ledelsen av partiet videre til makkerparet Troels Lund Poulsen og Stephanie Lose.
Jakob Ellemann-Jensen ble ingen suksess. I Søs Marie Serups bok Vind eller forsvind. Kampen om Venstre (2026) tegnes et overbevisende, men trist portrett av Ellemann. Han var en litt verdensfjern partileder som insisterte på at Venstres vei tilbake til fordums storhet gikk gjennom å gjenoppbygge lederens autoritet, men ble selv undergravd av mangel på en egen maktbase i partiet, og gnisninger med sin nestleder Inger Støjberg.
I dag er Ellemann visedirektør i interesseorganisasjonen Dansk Industri. -sol
EU-skepsis. Det er en stund siden Danmark hadde noen EU-kritiske miljøer det var liv i. Enhedslisten har blitt agnostikere, og Folkebevægelsen mod EU er konkurs. Selv Mette Frederiksen, som i sin første regjeringsperiode hadde ry på seg for å være «historiens mest EU-skeptiske statsminister», er nå «glødende europæer». Det er egentlig bare Dansk Folkeparti igjen på nei-siden (Edit: Stryk det. red.) Nå har en gruppe tilknyttet partiet dannt den EU-kritiske tenketanken Heimdal, som akter å løfte nivået på debatten i Danmark. Men venstreorienterte får finne seg sine egne steder å vanke: «Vi er en partipolitisk uafhængig tænketank, som appellerer bredt set til borgerlige vælgere og folk på den borgerlige fløj, fordi den kritik, vi har af EU, er meget bredt funderet på den borgerlige fløj», understreker leder Malte Larsen i et intervju med DR. -sol
F
Familiearven. – Eg er forma av Venstre. Foreldra mine var Venstre-folk. Mellom anna slik grunnga folketingsmedlem og tidlegare statsråd, Christian Friis Bach, i august 2024 at han no kjende seg meir heime i Danmarks Liberale Parti (Venstre heiter faktisk det) enn i Radikale Venstre. Eit parti han elles hadde vore medlem av i 40 år, og som hadde gjeve han dei fleste tenkjelege verv, inkludert sjansen til å vinne det folketingsmandat han no tok med seg over i regjeringspartiet.
Partiskiftet kom ikkje ut av det blå. Radikale Venstre slit framleis med å forklare korleis og kvifor partiet hamna utanfor Danmarks første blokk-agnostiske regjering på uminnelege tider, men Friis Bach braut lojalitetseiden allereie nokre veker etter at SVM-regjeringa var danna. Han valde Venstre ikkje minst fordi partiet turde å satse på ei regjering over midten og isolere fløypartia. Det vert spennande å sjå kva han gjer dersom Venstre skulle lukkast i å etablere ei borgarleg regjering etter valet – ei regjering fløypartiet DF berre vil sleppe til viss det får ministerposter. -jl
Fejler. Aktivisten og politikaren Uffe Elbæk har treft tidsanda nokre gonger i sin mangfaldige karriere. Han var med på å skape den alternative Kaospilot-utdanninga i Århus på 1990-talet, før han vart partipolitisk aktiv, og til alles overrasking, kulturminister for Radikale Venstre (2011-13). Den andre gongen var då han oppfatta potensialet for eit nytt grønt parti i Danmark. På kort sikt var det (for) laust organiserte Alternativet ein suksess (sigersreaksjonen på valkvelden i 2015 er legendarisk), men då han sa frå seg leiarvervet i 2020, skar det seg fullstendig.
Elbæk og to andre folketingsmedlemer, Sikandar Siddique og Susanne Zimmer, kom på kant med Alternativets nye leiar. Igjen visste gründer-sjela Elbæk råd. Saman skipa dei partiet Frie Grønne i 2020. “Det var en fejler”, seier Elbæk no om sitt ny-gamle parti. For sjølv er han for lengst attende som meinig medlem i Alternativet. Der vart han teken i mot som ein heimvend; det er gjengs oppfatning at “Uffes” re-legitimering av Alternativet medverka til at partiet slepte seg over sperregrensa i folketingsvalet i 2022. -jl
Fjesking. Danske sosialdemokrater har alltid sagt nei til å motta kongelige ordener, samme om de blir tilbudt dem eller ikke. Sånn er det ikke lenger. Da dronning Margrethe gikk på pensjon, benyttet Socialdemokratiet anledningen til å kvitte seg med det mer enn 100 år gamle prinsippet. Nåværende og tidligere ministre kan ta imot hedersbevisningen, hvis de vil. Nå er det opp til den enkelte. Regjeringspartiet er en broket forsamling, der flere har bakgrunn fra andre partier. Kanskje er det en test? Astrid Krag (som kom fra SF) og Pernille Rosenkrantz-Theil (som kom fra Enhedslisten) sa ja. Har de bevist at det er ordentlige, moderne sosialdemokrater? Eller er det Matias Tesfaye (som kom fra SF) som har vist sitt verd, ved å si nei? Kronprins Peter Hummelgaard (som kom fra lufthavnen på Amager) har også betakket seg. -sol
Fortnight. En. 14 dager. Akkurat som i Norge er det ingen i Danmark som vet hva en digitaliseringsminister egentlig gjør. SVM-regjeringen løste det ved å hekte på likestillingspolitikken i tillegg. Marie Bjerre, en av få unge talenter i Venstres slunkne folketingsgruppe, fikk jobben, og gjorde sine saker riktig bra. Desto større var overraskelsen da hun plutselig ble erstattet etter et snaut år i stillingen. Inn kom Mia Wagner, en næringslivstopp kjent fra DR-programmet Løvens hule, en dansk variant av Shark Tank. Det er en kombinasjon Venstre ikke kan motstå: Tommy Ahlers, den forrige ministeren V hentet inn utenfra politikk, hadde også konkurranse-programmet på sin CV, og nå håpet man på en reprise.
Slik skulle det dessverre ikke gå. Mia Wagner fikk et illebefinnende i sitt eget hjem etter få dager, ble sykemeldt, og trakk seg etter to uker. (Jørgen har tidligere skrevet om hvordan danske politikere slites ut.) Marie Bjerre fikk tilbake posten hun ble skubbet ut av, og ble senere europaminister. -sol
Frie Grønne. Det venstreradikale partiet som i praksis kom til som ei (kortvartig) naudhamn for Uffe Elbæk (sjå “fejler” over), held seg framleis i gang, med tidlegare folketingsmedlen Sikandar Siddique som leiar. FG speler ikkje lenger nokon rikspolitisk rolle. Når det ikkje profilerer seg med ein kampanje som så å seie ope speler på antisemittisme (“Befri København fra zionismen”), er det oftast Siddique sjølv som stel merksemda. I februar 2026 mista han plassen i Københavns bystyre fordi kommunen meinte han ikkje oppfylte valkriteriet om å bu i København. Reaksjonen var klassisk Siddique, som erklærte seg knebla av jødiske interesser. -jl
Færøyene. Del av riksfellesskapet. Noen få dager før statsministeren i Danmark skrev ut valg, skjedde det samme på Færøyene, den delen av riksfellesskapet som for tiden er mest kjent for å ikke være Grønland. Det skal avholdes to dager etter folketingsvalget. Sosialdemokratiske Javnaðarflokkurin har ledet en sentrum-venstre-regjering, men nyvalget kom som en overraskelse på samarbeidspartiene. Meningsmålinger fra ifjor viser at sosialdemokratene er i trøbbel, mens det borgerlige Fólkaflokkurin fosser frem.
Det kan også gi gjenlyd i dansk politikk. Færøyene og Grønland skal velge to representanter hver til det danske Folketinget. De nordatlantiske mandatene har ved de siste valgene gitt en klar fordel til venstresiden, men denne gangen kan det endre seg. Blir det danske valget jevnt, kan det få betydning. Tidlig på valgkvelden i 2022 feiret Lars Løkke Rasmussen at det var borgerlig flertall, men når alle stemmene var talt opp, sikret grønlandske mandater venstresiden seieren. (Til slutt valgte Socialdemokratiet, som vi husker, å se bort fra sine gamle støttepartier, og inngikk regjeringssamarbeid med Venstre og Moderaterne). -sol
Genbekræftelse. Tidlegare statsminister Anders Fogh Rasmussen kunne ikkje ant kva han sette i gang då han vart utnemnd til generalsekretær i NATO i 2009. Frå den dagen har det vorte forventa at viktige og røynde politikarar frå Danmark per definisjon høyrer heime i diskusjonar om tunge verv i NATO og EU. Det gjeldt for sosialdemokraten Helle Thorning-Schmidt, som skal ha vore tett på å kapre ein plass i leiarkabalen i EU etter EU-parlamentsvalet i 2014. Og det gjeldt for partifellen Mette Frederiksen, både før den siste kontraktsfornyinga med Jens Stoltenberg i NATO, og då sosialdemokratane trong eit samlande namn etter EU-parlamentsvalet i 2024.
Rykteflaumen vart så sterk at den utløyste eit internt spel om arvefølgja etter Frederiksen i Socialdemokratiet. Lars Løkke Rasmussen, som ein gong hadde vore Venstres vente-statsminister i sluttspelet om Fogh, tok spekulasjonane ut i dagslys då han slo fast at dersom Socialdemokratiet skulle skifte statsminister, måtte regjeringsgrunnlaget “genbekræftes”. Han fekk straks medhald av Troels Lund Poulsen (V). Men sidan Mette Frederiksen vart verande i Danmark, er det framleis i det blå kva “genbekræftelse” eigentleg tydde. -jl
Glansbilete. Til liks med når NRK kjøpte TV-versjonen av dokumentaren Facing War, om Jens Stoltenbergs tid i NATO, og valde å utsetje visninga til etter stortingsvalet sist haust, oppstod det arg debatt om danske TV2s tredelte dokumentarserie Udenrigsministeren. Rett nok var det få som nekta for at det var journalistisk relevant å dokumentere korleis Lars Løkke Rasmussen (M) har representert Danmark i det mest dramatiske året i nyare dansk utanrikspolitisk historie, men ein trailer tente ei frykt hjå Løkke-kritikarar for offentleg finansiert merkevarebygging. Dersom det blir effekten, skuldast det like mykje måten serien vart lansert på, som ei til tider velvillig framstillingsform. Også meldarane og journalistane fekk berre sjå ein episode av gangen. Slik vart dekninga halden ved like i tre veker. Det hadde Løkke neppe noko imot. -jl
Grønland. Bla bla bla, Trump etc. Her er to andre saker om Grønland som fortjener oppmerksomhet:
- Spiralsaken: Den såkalte spiralkampanjen var et dansk inititativ på 1960-tallet, hvor over 4000 grønlandske jenter og kvinner fikk satt inn spiral, i mange tilfeller uten samtykke. Målet var blant annet, fremhever lex.dk, «at begrænse befolkningstilvæksten i Grønland for at sikre et tilstrækkeligt højt velfærdsniveau». Grønlands tidligere regjeringsleder Múte B. Egede har anklaget Danmark for «folkemord». Det fikk den danske tidligere grønlandsministeren Tom Høyem, som fortsatt forsvarer spiralkampanjen, til å true med søksmål. (Høyem droppet søksmålet.) Mette Frederiksen ga en offisiell unnskyldning på vegne av Danmark.
- Grønlandsk fra talerstolen: Ingen var forberedt da Aki-Matilda Høegh-Dam, den ene av Grønlands to parlamentsmedlemmer, for første gang fremførte sitt innlegg på grønlandsk i Folketinget i 2023. Høeg-Dam ble irettesatt av både presidentskapet og en månebedotten Karsten Hønge fra SF, men forsvarte seg med at hun taler Grønlands sak, for et grønlandsk publikum. Debatt blir fort vrient hvis den ene parten holder innlegg på et språk den andre ikke forstår. Senere ble grønlandsk og færøysk tillatt, så fremt representanten etterpå også holder innlegget på dansk. Markus E. Olsen, Høeg-Dams vara, ble den første som holdt innlegg på denne måten. Etter det igjen avsatte Folketinget penger til simultantolking av innlegg, men i november i fjor skrev Politiken at begge tolkene har sagt opp. -sol