Er det pressens skyld at Israel taper propagandakrigen?
Norske medier er til morgenen fylt til randen av nær sagt triumferende oppslag som «beviser» at norsk presse har en sterk pro-palestinsk slagside i dekningen av konflikten på Gaza. Når NRK spurte analysebyrået Retriever om å gå igjennom medienes dekning av krigen, peker byrået på at Dagbladet, NRK og andre ligger på rygg for den svakeste parten i konflikten. Det er, i følge rapporten, bare den kristne dagsavisen Vårt Land som har flere såkalt tendensiøse artikler til fordel for Israel (for mer om Retrievers underholdende ikke-svar om hva som ligger i begrepet «tendensiøs», se her).
Til NRKs Kulturnytt uttaler forsker Elisabeth Eide (og ja, hun er gammel pro-palestinsk venstreradikaler) at Retrievers analyse er for enkel. Det er riktig, selvsagt. For det er nettopp knappest noen «analyse» det er snakk om – vi snakker heller om en relativt simpel opptelling. Det er likevel ikke det mest interessante, vi kan godt leve med at uinteressante nyheter får bred dekning, det skjer tross alt hver dag. Mer interessant er det å undersøke hvilke vinklinger dette åpner for. Nettopp Vårt Land triller ut en lekker overdramatisering i overskriften på sin allerede nevnte artikkel i sin nettavis, godt hjulpet av Retrievers Kristina Nilsen:
– Det hevdes fra flere hold at Israel fører en propagandakrig. Funnene våre viser at det i så fall er palestinerne som hittil har gått seirende ut i norske medier.
Nilsen mener altså at det blir «hevdet» at Israel bedriver bevisst propaganda ovenfor mediene. Med mulighet for at hun bare bommet litt og valgte å bruke et ladet, misforstått begrep, må det likevel anføres at det a) ikke er noen kontroversiell eller feilaktig påstand å mene at israelsk propaganda forekommer, og b) at det ikke er unikt. Å bedrive bevisst manipulasjon av informasjon til inntekt for sitt syn i krigssituasjoner er en helt åpenbar, ofte usminket del av strategien for å vinne den faktiske konflikten på bakken og i verdensopinionen. Den kan anta forskjellige former, alltid ulekre, men like forbannet alltid til stede. Som når vestlige journalister ikke får mulighet til å reise inn på Gaza-stripen for å følge krigen på nært hold, som tilfellet var inntil sent i forrige uke, da et uimponerende antall krigsreportere ble sluppet inn. Resultatet, som dansk TV2s Steffen Jensen forteller om i det eminente medieprogrammet Mennesker og medier fra Danmarks Radio, er blant annet at pressefolkene dermed blir tvunget til å stole på innhold produsert av palestinske kontakter, med den risiko som da finnes for skjulte agendaer. Det er snakk om et villet resultat fra israelsk side.
Hva står vi så igjen med? Jo, det er folk som ikke er journalister. Slike som Erik Fosse og Mads Gilbert, Norwac-legene som har gitt hele verden noen av de sterkeste inntrykkene fra Gaza de siste fjorten dagene. Slikt gjør man ikke ustraffet, selvsagt. FrP-formann (sic) Siv Jensen har gått langt og lenger enn selv amerikansk presse i å mistenkeliggjøre Gilbert for hans politiske sympatier, og bevisst benyttet legens tidligere uttalelser om utenrikspolitikk til å undergrave hans integritet som sannhetsvitne i en konflikt hvor nettopp vestlige vitner har vært krigens fremste mangelvare til nå. Erik Fosse svarte, åpenbart oppgitt, retorisk på beskydningene mot Gilbert på pressekonferansen etter hjemkomsten til Oslo i helgen. Klassekampen skrev:
«Dette virker helt fjernt. Gilbert er en erfaren anestesilege som redder liv i Norge hele tida. Er det vi som har stoppet informasjonsflommen? sier Fosse, som mener det er nokså fantasifullt å mistenkeliggjøre dem, når Israel har gjort alt for å hindre vitner i Gaza.»
Israel har skapt en tillitskrise i den vestlige opinionen, og de har gjort det med åpne øyne og fullstendig overlegg. Helt på egenhånd har det israelske lederskapet klart å miste tilliten blant pressefolkene, som forventer å få dekke krigen på en fri og ordentlig måte. De har mistet troverdigheten blant befolkninger over hele verden, på grunn av en uproporsjonal, blodig krig.
Vil du tape en propagandakrig, er det den enkleste måten å gjøre det på.