Kanskje skulle du… (uke 7)

Av | 14. februar 2009

…gå rett til kildene? Det tør ikke være noen hemmelighet at Skrivekollektivets ganske demokratiske, ikke-dømmende kultursyn skylder en hel del til våre venner på Slate og Vanity Fair, men kollektivets skribenter kunne likevel aldri klart å skrive like ofte om stort og smått fra Hollywood uten hjelpen New York Magazines Vulture-blogg gir hver eneste dag. Lurer du på noe om American Idol, Jonas Brothers eller Oscar-kjøret? Sjekk her først, for all del. Så går du til Vulture, kamerat.

…hylle det personlige foredraget? Frode Grytten laget små bølgeskvulp i norsk kulturdebatt i fjor med sin kamikazeslakt av den biografisjangeren generelt og den grisepopulære Ingar Sletten Kolloen, Snåsa-kronikøren, spesielt, og kommenterer denne helgen med nøktern ironi at Drillo er større enn selv nevnte Kolloen. Han har poenger, som han alltid har, så la oss derfor legge den skrevne biografien på hyllen for en uke og heller slå et slag for den muntlige, fortalte varianten. Danmarks Radio er en av flere dyktige utbydere, og deres mange, mange timers selvbiografiske møter med blant annet den danske EU-parlamentariker Margrete Auken, tidligere utenriksminister Uffe Ellemann Jensen eller klokhodet Ebbe Reich er varmt anbefalt som inngangsporter til nyere nordisk politisk og kulturell historie. Og skulle du ønske å gå biografisjangeren selv etter i sømmene mens du lytter, er Stephen Waltons debattsak Skaff deg eit liv! nå klar som billigbok i din bokhandel.

…fundere kort over veien videre for Verdens Sosiale Forum? Ikke mange -åpenbart- bruker tiden sin til å gråte over den nokså handicappede versjonen av de globaliseringskritiske bevegelsene slik de fremstår i dag, men noen er det. Her hjemme har Natur og Ungdom meldt seg ut av det norske fellesskapet av folkelige bevegelser fordi de ikke gidder alt det med høyre og venstre og økonomi og klassekamp og sånn, og på den måten gitt atter et skubb utpå dødsleiet for en organisasjonsform og -kultur som vi alle drømte så svevende om den gangen tilbake i 2001-2004, da Lula vant i Brasil og Naomi Klein ble internasjonal superstjerne med utgivelsen av No Logo. Begge lever rett nok stadig og har det bra, men det er på tide å stille skarpt på at ingen av de sosiale bevegelsene er klare for å peke på den andre verden som altså visstnok var mulig – selv ikke når kapitalismen slik vi kjenner den ligger på såre knær.

___________________________
Kollektivets skribenter gir deg sine kortfattede, vennligsinnede bud på hva du kanskje burde lytte til, se, lese eller snakke om de neste dagene.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*