Minst en person har fortsatt tro på SF

Tida etter at Socialistisk Folkeparti gikk ut av regjeringssamarbeidet med Socialdemokraterne og det liberale sentrumspartiet Radikale Venstre i Danmark har gått enda langt verre enn det var mulig å forestille seg på forhånd. Venstresida sto klar for å erklære regjeringsprosjektet for en fiasko, og troppen av avtroppende statsråder kjempet for historiebøkene om dommen over SFs deltakelse. Tidligere helseminister Astrid Krag meldte umiddelbart overgang til Socialdemokraterne, miljøvernminister Ida Auken gikk til Radikale, og tirsdag meldte en av de store arkitektene bak SFs regjeringsprosjekt, Ole Sohn, seg til tjeneste under sosialdemokratiets fane. Samtidig ga den ene prominente SF-eren etter den andre beskjed om at de ikke var interessert i å være avløser for avgående partileder Annette Vilhelmsen.

Inntil torsdag kveld. Da meldte tidligere transportminister Pia Olsen Dyhr seg som den første offisielle lederkandidaten. Hun har representert partiets «grønne» fløy helt siden partilederstriden i 2005, da hun tapte klart for seinere regjeringskollega og utenriksminister Villy Søvndal, som den gang representerte den «røde» fløyen. Denne gangen er hun forhåndsfavoritt til å gå helt til topps, men før hun eventuelt kommer så langt vil hun gjerne forsikre seg om at ledervervet i SF er noe det er verdt å påta seg. Enhver SF-er kjenner i disse dager presset fra Enhedslisten, sentrum-venstre-regjeringas reine, ranke og selvsikre støtteparti. Enhedslisten har håvet inn misfornøyde SF-velgere på å fronte tradisjonelle SF-saker og -verdier som folkesosialistene har blitt tvunget til å kompromisse bort i regjering. Men Pia Olsen Dyhr Olsen avviser kontant at veien til ny framgang for SF går gjennom å flytte kursen til venstre. Hun har gått så langt som å advare om at hennes framtid i partiet kan være usikker dersom SF utvikler seg til et «Enhedslisten light».

Etter alle solemerker er dette en strategi for å skaffe støtte til et endelig oppgjør med partiets og folketingsgruppas venstreopposisjon, og særlig de som målbar motstanden mot delsalget av statlige aksjer i energiselskapet Dong til den amerikanske investeringsbanken Goldman Sachs. Under mer harmoniske omstendigheter kunne man mistenke Olsen Dyhr for å posisjonere SF for et snarlig comeback i regjeringa, men hun må ha både et kortere og et lengre perspektiv enn som så. For at det i det hele tatt skal gi mening å se langt fram, må SF overleve neste folketingsvalg. Det krever at de finner balansen mellom reell opposisjonspolitikk og det å skulle fungere som et støtteparti for regjeringa, som samtidig er i stand til å stoppe lekkasjen til Enhedslisten.

Journalist og forfatter Hans Mortensen sier ikveld til Politiken at Pia Olsen Dyhr bør ønske seg en utfordrer fra venstre i ledervalget. Hvis hun får den regjeringsvennlige banehalvdelen for seg selv har hun brukbare sjanser til å vinne, men hvis hun kan etablere sin egen autoritet gjennom å beseire en representant fra venstresida på veien, vil det være en potensiell fordel. Det ville ellers gi god mening om en kandidat fra det regjeringskritiske miljøet melder seg på. Det er nå slaget om SFs strategiske regjeringsvalg skal stå. Ett av flere åpne spørsmål er imidlertid hvem denne kandidaten kunne tenkes å være. Avtroppende nestleder Peter Westermann har sagt ifra om at han anser seg som ferdig med politikk, og heller  ikke venstreopposisjonsveteranen Trine Pertou Mach er aktuell. Den foreløpige mangelen på motkandidater kan ha flere årsaker: Det kan tenkes at det er reelle rekrutteringsproblemer. En annen mulighet er at venstresida spekulerer i at den nye lederen uansett ikke vil holde lenge, og at det derfor er lurere å holde seg utafor kampsonen i denne omgangen. En tredje muligheten er at en kandidat er på trappene, men ganske enkelt ikke har offentliggjort det ennå.

Foreløpig er kanskje det viktigste at i det minste en av SFs etablerte, gjenværende profiler anser partiet som et prosjekt det er verdt å satse på. Det har vært ei sånn uke hvor potensielle lederkandidater har måttet gå til pressen for å erklære at de fortsatt akter å være medlemmer av SF, så det er i seg selv en vitaminnsprøyting. Men Hans Mortensen har også rett i at valget av den antatt venstreorienterte Annette Vilhelmsen ved forrige ledervalg, og den mildt sagt anspente stemningen i SF om dagen, gjør det svært vanskelig å kategorisk slå fast at dagens melding nødvendigvis betyr at Pia Olsen Dyhr blir SFs neste leder.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*