Hva er Det Konservative Folkeparti egentlig for?

Av | 7. juni 2015

Jeg klarer ikke helt å bestemme meg for om det er djervt og fandenivoldsk eller dumdristig når Det Konservative Folkeparti (K), med sitt fokus på en kriminalitets- og innbruddsbølge som er for nedadgående, driver en valgkamp helt på siden av hva alle de andre partiene snakker om (og tilsynelatende på tvers av hva velgerne er opptatt av). Hvorom allting er, så har Konservatives strategi minnet meg på et sitat av den legendariske amerikanske redaktøren William F. Buckley jr. Han skrev i sin tid at «a conservative is a fellow who is standing athwart history yelling ‘STOP'» Om K har en samfunnsanalyse som plasserer samtidas Danmark i Historien er vel tvilsomt, men partileder Søren Pape Poulsen og hans skare av folketingskandidat har iallfall lagt seg den andre delen av setningen på på minnet. I en helsides annonse i Berlingske lørdag 30. mai kunne vi således lese følgende:

***

HVAD SIGER DANSKERNE STOP TIL?

STOP ØSTBANDERNE

STOP INDBRUD

STOP UTRYGHEDEN

STOP FRYGTEN

STOP HJEMMERØVERIERNE

STOP ALARMBEHOVET

STOP INDBRUDSREKORDEN

STOP MINDRE POLITI

STOP TRICKTYVENE

STOP PIGEBANDERNE

STOP PENGETYVERI

STOP FORSKRÆKKELSERNE

STOP OVERFALD

STOP CYKELTYVENE

STOP KOBBERTYVENE

STOP PENGEMANGEL

***

Oppfordringene er tilsynelatende innhentet fra vanlige dansker, og etter at partiet har erklært seg enig oppfordres leserne til å besøke hjemmesida konservative.dk/stop. Nå skal jeg passe meg for å bagatellisere det som helt sikkert er reelle bekymringer for innsenderne, men stilt opp side om side som her, gir annonsen et massivt inntrykk. Dessuten er den formulert på å en måte som gjør enkelte av punktene enten tilnærmet overflødige eller uforståelige. Det er ikke måte på hvor mange forskjellige typer tyver og tyveri («tricktyver», «cykeltyver», «kobbertyver», «pengetyver») eller bander (det er nesten så jeg venter på «drengebanderne», etter man hadde trukket fram «pige-» og «østbanderne») som skal STOP-pes. Andre varskurop er enten merkelig formulert for å passe inn i STOP-formelen – («STOP MINDRE POLITI») eller så abstrakte («STOP FORSKRÆKKELSERNE») at de umiddelbart er vanskelige å forstå. Samtidig formulerer Konservative her, via mannen og kvinnen i gata, noen moralske retningslinjer som det er plent umudlig for noen å være uenige i. Da blir spørsmålet heller om K har størst troverdighet når det gjelder å få bukt med problemene.

En ting som er slående med STOP-kampanjen – som også inkluderer den famøse «STOP NAZIISLAMISME»-plakaten – er at den er utelukkende negativt. Konservative tar i bruk dramatiske versaler for å forklare partiet, og deres utvalgte dansker, er imot, men kampanje sier ingenting om hva Konservatives positive visjon er. Helt ned til slagordsformen og blokkbokstavene minner den sånn sett om programmet Fremskrittspartiets forløper, Anders Langes Parti (etc.), gikk til valg på i 1973. Det het ganske enkelt VI ER LEI AV, og listet opp en rekke saker, blant dem bistand og boligskatt som passet til formuleringen. Likelledes risikerer Konservative nå å redusere seg til et parti som nøyer seg med å peke på samfunnets forfall, uten å tilby en inspirerende bunke løsninger. Utover at svaret på «mindre politi» sannsynligvis er «mer politi».En slik isolert, analytisk rolle kler i utgangspunktet en partiuavhengig intellektuell som William Buckley jr. bedre enn det kler Det Konservative Folkeparti.

Noen svar har vi likevel fått i løpet av valgkampen. Uansett hva spørsmålet er, så er svaret naturligvis skattelettelser, så toppskatten («en misundelsesskat») skal avskaffes. I tillegg har partiet tatt til orde for å bevilge en milliard ekstra til forsvaret, til territorialforsvaret og generell skrekk og advarsel. Men Konservative sliter voldsomt med å gjøre seg relevante og interessante i debattene som faktisk preger valgkampen; om framtidas velferd eller hvordan flere dansker kommer i jobb. I beste fall ligner svarene på politikken til andre partier. I verste fall mangler de svar. Tidlig i valgkampen så K meningsmålinger helt nede på to-tallet. Folketingsvalget handler nå om partiets overlevelse. Desperate partier må gjerne heve stemmen for å bli hørt. Men så spørs det om hjelper hvor mye Søren Pape Poulsen enn brøler «STOP».

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*