Byrådet tar ikke ansvar i IT-skandalen. Nå blir det opp til opposisjonen å fremme mistillitsforslag og FrPs evne til redelighet i det parlamentariske system.
Det er gått to uker siden granskningsrapporten ble lagt frem. Den handler om IT-skandalen som rammer Bergen kommune, og det uredelige spillet i korridorene på rådhuset.
Det er hovedsakelig byråd Christine Meyer som har fått den politiske trøkken i saken, både fra pressen og fra opposisjonen. Hver eneste dag i to uker har pressen omtalt saken, enten det har vært Bergensavisen, BT, Tv2 eller NrK lokalt. Omtalen i media ser ikke ut til å stoppe med det første, og det er liten tvil om at det er hardt å være byrådet i Bergen. Det er hardt å være Høyre-politiker i byen mellom de sju fjell.
Det overrasker meg at byrådet ikke har vist handlekraft. Enten det har vært kraftig luftforurensning eller vannmangel, så har byrådet panisk satt i verk tiltak. Vellykket eller ei, så har det vært viktig for byrådsleder Monica Mæland å utvise handlekraft. Men i IT-skandalen svikter motet.
Granskningsrapporten anbefaler at to kommunalt ansatte bør sparkes og anmeldes. Den peker også på en rekke problematiske forhold, blant annet politisk innblanding direkte inn i anbudsprosessen.
Det forundrer at ikke byrådet har jobbet på spreng, og i det minste klart å sette trykk nok på kommuneadvokaten og fått levert anmeldelse til politiet slik granskerne anbefaler. Samtidig er det rart at ikke byrådsleder Mæland har sprukket verkebyllen raskt og effektivt ved å ta politisk ansvar og takke byråd Meyer for innsatsen, be henne ta det politiske ansvaret og forlate sin posisjon.
For byråd Meyer må det føles tungt å måtte ta ansvar for noe som virker til å være slett politisk og administrativt ansvar fra gutteklubben på rådhuset som har rotet det til i IT-skandalen. Hun var byråd for finans, konkurranse og omstilling i Bergen fra november 2007 til april 2009. Siden april 2009 er hun byråd for helse og inkludering.
Da hun i sin tid i 2007 ble utnevnt som byråd, så var hun å regne som fersk i bypolitikken i Bergen. Dog, hun har erfaring fra sin tid som statssekretær i regjeringen Bondevik II fra 2001 til 2003. Hun overtok, som ny byråd, et politisk område som gjennom fire år hadde vært styrt med jernhånd og politisk kustus fra tidligere byråd Henning Warloe. Sammen med sentrale rådgivere fortsatte Warloe å styre sjappen videre, og det er denne gjengen som omtales som gutteklubben. Som styrte på i den skandaliserte IT-saken, med eller uten byråd Meyers velsignelse.
Warloe er nå stortingsrepresentant, og kan vanskelig ansvarliggjøres i saken utover at hans gode rykte er smusset til, som sentral politiker i Bergen som bystyrerepresentant fra 1995 og som byråd fra 2003.
Det er i første omgang byråd Meyer som må ta det politiske ansvaret i saken. Selv om hun nå har styrer byens helse og inkluderingspolitikk. For granskningsrapporten omtaler ikke nåværende finansbyråd Harald V. Hove. Ikke med et eneste ord.
Siste dagers medieomtale viser en utstrakt grad av politisk feighet fra FrP i Bergen. Partiet virker ikke til å ville være med å ta ansvar og uttrykke mistillit mot byrådet. Samtidig får man signaler om at FrP er på vei inn igjen i byrådet, et år etter at de trakk seg fra byrådet på grunn av en bompengesak. Det gir byrådet en trygghet og visshet i at man ikke vil bli veltet av et flertall i opposisjonen i bystyret.
Men, det er dypt alvorlig likevel. For den parlamentariske styringsformen. En politisk hestehandel mellom byrådet og FrP i IT-skandalen går på troverdigheten løs, både i forhold til styringsform og bergensernes akt for byens politikere.
Jeg tror, at siste ord i IT-skandalen definitiv ikke er sagt. Siste avsløring har heller ikke kommet. Saken er en bunnløs brønn av politisk og administrativt samrøre. Spådommen min for en ukes tid siden om at to ansatte blir sparket og anmeldt, at det kan få konsekvenser for flere sentrale ledere i kommunen og at minst en byråd må ta sin hatt og gå – står jeg på fremdeles.
Det er overraskende at byrådsleder Monica Mæland ikke har vist større handlekraft. For ulvene, både media og opposisjon, er sultne etter påskehvilen. En sult som ikke vil bli stilnet før byrådet tar politisk ansvar.