Kanskje skulle du… (uke 22)

…ruste deg for det endelige slaget om politikkens plass i jussen, og omvendt? Og, ganske særlig, alt mulig annet. Tirsdag utpekte Barack Obama Sonia Sotomayor som David Souters avløser i amerikansk høyesterett, og valget av en kompetent latina til en så viktig post har virkelig fått det til å spinne i hodene på prominente republikanerne. Vil du ha innganger til prosessen som er mer preget av reell intellektuell virksomhet og mindre av ryggmargsfestede fordommer og fordumming, kan du begynne hos Slates Emily Bazelon, som elegant legger ut den saken som sannsynligvis vil by Sotomayor på flest problemer. Deretter kan du vende oppmerksomheten til The New Republics juss-skribent Jeffrey Rosen, som mens Sotomayor stadig kun var favoritt til å bli utnevnt, skrev en mye diskutert artikkel om dommerens lynne. Når Rosen denne uka likevel anbefalte at hun blir godkjent av Senatet, passet han samtidig på å beskylde mange av leserne for å ha lest ham med vrangvillige briller. Til slutt kan du ta for deg av mannens interessante tanker om hva status er for liberal juridisk tenkning, fra New York Times Magazine.

…ta deg tid til å minnes live-albumet? Som altså, ifølge Rob Cox på The Big Money, er dødt. Eller; det har ikke lenger samme kulturelle betydning. Det er engang kunne være gjennombruddsplater for nye spillere, er det nå redusert til en fri nedlastning på Coldplays hjemmeside. Mens du sørger, kan du i det minste verdsette noen av de siste årenes fine liveplater, uansett om de var karrieregjørende eller ikke: Hanson gjorde sin liveoppsummering Live & Electric i 2005, R.E.M. gikk endelig live på plate ifjor, og Live fra Sentrum Scene burde være en fin introduksjon til Lars Winnerbäck, for de som kommer sent til festen.

…uttrykke falsk sympati med famlende amerikanske høyremagasiner? Vi ser hver eneste dag at det republikanske sliter med identiteten, men The New Republic skal ha takk for å sette dette i sammenheng med identitskrisa i ledende konservative fora som National Review, The Weekly Standard og Commentary. Hvis framtida likevel ikke tilhører New Yorks Times myke, konservative alibi David Brooks, finnes løsningen, forstår vi, som alltid på nettet.

**

Jørgen Lien