Spåmenn: Menn med mange meninger (MMMM)

Av | 28. juni 2008

Det ryktes at Russlands landslagstrener Guus Hiddink har en fet årslønn. Det ryktes om at andre landslagstrenere kan skilte med – om ikke like saftige – men gode lønninger.

Erik Thorstvedt spurte retorisk Per Ravn Omdal i EM-studio nylig om Norge hadde muligheten til å satse like heftig som de landene som faktisk har sine lag med i EM. Den gamle ørnen Ravn Omdal konstaterte kjapt at det var ikke kjangs i havet. Ikke en kina-sjangse en gang.

Norge er ”stuck” med Åge Hareide.

Mens majoriteten i den norske befolkningen håper at landslaget bare skal gå på minst èn saftig smell til, sånn at Hareide ryker til – så kan Hareide selv slappe hjertelig godt av, med visshet i at det finnes knapt èn eneste èn som kan erstatte han. (Selvsagt kan Trond Sollied erstatte Hareide, men skal man tro ryktene så er det en lang kø med trøndere som ønsker Sollied først til Trondheim – så til Norge).

Assistent Ola By Riise velger heller å bli radiovert på heltid fremfor å være Åge Hareides etterfølger nok en gang.

Skal Norge ut på markedet for å finne en trener som oser så pass respekt at selv bortskjemte stjerner i Blackburn og Aston Villa samt gjeldstyngede eks-Liverpool-spillere rykker til i godfoten, så må Norge bla opp.

Det finnes det ingen tradisjon for. Norge (NFF) har tradisjon for å smelle igjen kassaapparatet i det øyeblikk Rune Hauge nærmer seg statsgrensen. Det bekrefter Ravn Omdal. Pengene skal syltes ned.

Man eksluderer kapasiteter som Guus Hiddink og hans likemenn.

Legger man til grunn at det knapt finnes norske trenere igjen i Tippeligaen (ja jeg har ikke glemt Mons Ivar Mjelde, Steinar Nilsen eller Henning Berg) så finnes det knapt noen på norsk jord som i fremtiden kan ha potens nok til å bli landslagstrener.

Det er omkring 6-7 svenske trenere i Tippeligaen i dag (kommer an på dagsformen – enkelte føler seg nok både svorsk og dansk til tider). Det er uaktuelt (tatt landslagsdragetrøye-diskusjonen i betraktning) at Norge kommer til å ansette en landslagstrener fra Sverige eller Danmark. Tippeligaen er en arena for utvikling av topp-trenere for våre naboland.

Norske trenere har flyktet fra sine treneroppgaver. De har alle blitt en eller annen form for ”ekspert” eller spåmann.

Man kan spørre: Hva i all verden gjør kapasiteter som Tom Nordlie, Nils Johan Semb, Egil og Frode Olsen, Erik Thorstvedt, Ståle Solbakken eller Kjetil Rekdal bak en pult i TV2-studio med pudder i trynet, slips rundt halsen, strøken skjorte og ny boxer på stussen?

De er blitt menn med mange meninger (MMMM). Og de får fett betalt for å mene mye (FBFÅMM).

Når disse MMMM som FBFÅMM har forlatt sin gjerning, og ofte er MMMM om for eksempel Åge Hareide og det norske landslaget, så er det noe fundamentalt galt på gang.

De har valgt det bedagelige liv hvor de kan være MMMM i studio. Stampe hjem fra ”jobb”, knaske en skive med brunost og gå til sengs med normalt blodtrykk. Våkne opp dagen etter med tilnærmet bradykardi , for så å gå løs på brunosten igjen og lade opp til en ny dag som MMMM. Det være en herlig tilværelse.

Så lenge denne ”tornerose-tendensen” blant norske talenter\trenere vedvarer, så er norsk landslagsfotball i en krise. Denne krisen er akutt så lenge Åge Hareide er landslagstrener.

Ut av ermet kan vi ingen trekke. For Trond Sollied har et internasjonalt snitt som tilsier at han fort kan få fett betalt for å ta seg en jobb som landslagstrener for Hellas eller Ungarn. Ole Gunnar Solskjær har drømmejobben i Manchester United, og er odelsgutten på Old Trafford. Hvem bytter vel ærlig talt vekk en slik mulighet med det norsk landslaget? (Ingen).

Så der sitter vi i 2012, den norske befolkning, og titter på EM i beste sendetid på TV. Uten andre norske snitt på banen enn en dommer i ny og ne som tabber seg ut. Vi minnes høytid med Drillofotballen vi alle hatet. Vi registrerer at Jan Jønsson (Eks Stabæk) leder Sverige gjennom sluttspillet og at Erik Hamrèn (Eks Rbk) er tilbake i Danmark og leder Danish Dynamite hånd i hånd med Preben Elkjær.

Og etter kampen setter kommentatorene over til studio, som er fylt til randen av menn med mange meninger. Vi lytter dypt og inderlig til analysene. Og erkjenner at nok et mesterskap har gått av stabelen uten norsk deltakelse.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*