Jørgen, OK, runde to. Du nevner en lang rekke strålende filmer i ditt forrige innlegg, og de burde omtales, alle sammen (jeg skrev forøvrig, midt på sommeren, korte, men varme anbefalinger av blant andre Never Let Me Go, Monsters, Catfish og Animal Kingdom, som alle figurerer på min liste), men du trekker frem… Les mer »
Stein Ove, Super 8 var definitivt et befriende klassisk stykke filmhåndverk, og absolutt riktig type film – hvis noe slikt fantes ifjor sommer – til riktig tid. Men i vår felles nummer en, Never Let Me Go, er det øyeblikket som skal virke befriende også filmens aller såreste. Jeg kan ikke si så mye –… Les mer »
2011 har allerede vært 2012 en stund, og da starter noen de aktiviteter som Skrivekollektivet normalt setter barnslig stor pris på; å oppsummere året som har gått. Vi gjorde det med vesentlige og uvesentlige tendenser i kultur og politikk frem til julaften, og nå er det filmens tur. Velkommen til den andre, årlige utgaven Skrivekollektivets… Les mer »
I Jørgens siste innlegg i Skrivekollektivets oppsummering av filmåret vi la bak oss for det som begynner å bli en god stund siden, dekket han opp noen av de siste virkelig gode filmopplevelsene fra 2010, og nikket vagt til noen av de andre gode opplevelsene som likevel ikke helt sto sterkt nok i minnet. Dem… Les mer »
Jeg snart ta opp tråden om Inception, Shutter Island og The Ghost Writer, Stein Ove, men når du først nevner hvordan Inception ble en fellesskapsopplevelse; hvordan et forundret publikum i fellesskap og forventningsfull fryd ventet på at snurrebassen skulle velte i den omdiskuterte sistescenen, kom jeg på en lignende erfaring fra samme film.
I vårt dypdykk i filmtendenser og fenomener fra fjoråret fortsetter vi ufortrødent, selv om det er en stund siden kalenderen begynte å vise 2011. Jørgen ga meg, i sitt forrige innlegg, en oppfordring om å gå tilbake til det som føles aller mest fremmed der vi sitter nå, til knes i slaps og snø; sommeren.… Les mer »
Stein Ove har selvsagt rett i at forsøket på å nedtone A Single Man homofile kjærlighetshistorie var pussig, og sannsynligvis gjorde filmen en bjørnetjeneste både overfor publikum og kritikere. Ta en titt på scenen hvor George (Colin Firth) mottar beskjeden om at hans elskede Jim er død, og langsomt forstår at han ikke er ønsket… Les mer »
Jørgen påpeker i sitt svar til mitt innledende innlegg om filmåret 2010 at året, ved siden av noen helt magiske filmøyeblikk også har gitt oss noen opplevelser som er nesten like sterke, fra den diskrediterte, kunstnerisk underlødige markedsføringsfløyen av filmindustrien. Det gjelder blant annet filmplakater, en tragisk undervurdert kunstform, men også tarileren. Vi har antakelig… Les mer »