Den 24. mars skal Danmark velge nytt Folketing. I den anledning lager Skrivekollektivet et hendig oppslagsverk som du kan bruke til å gjøre deg kjent med stort og smått fram mot valget. Dette er andre del. Les første del her!
Signaturen –jl er Jørgen Lien. –sol er Stein Ove Lien.
Les gjerne også våre ABC-er om kommunevalget 2009, folketingsåret 2009, folketingsvalget 2015 og folketingsvalget 2022!
H
Homofobi. Det var nærmast noko inkluderande med intoleransen som kom til synes i Statens Serum Instituts store kartlegging av homofobi i Danmark: “Alle” kunne finne ei statistisk undergruppe å tolke resultata i lys av. Kven var den dryge femtedelen av respondentane som svarte at “sex mellem to personer af samme køn er moralsk uacceptabelt”?
Høgrefløysdebattantar synte til at folk med muslimsk bakgrunn er mykje meir homofobe enn gjennomsnittet (83% av menn og 76% av kvinnene). Det utløyste raskt ei skulding om at ein snakka for lite om at det også gjeld dei mest konservative delane av den kristne fellesskapen. Den som allereie var uroa over kjønnspolarisering og haldningane til unge menn, fekk stadfesta at gutar og menn mellom 15 og 24 hamnar i den homofobiske kategorien i meir enn dobbelt så stor grad som jenter og kvinner i same aldersgruppe (16% mot 7%, som trass alt er langt under gjennomsnittet.) Likeeins gjev oppsummeringa til SSI ammunisjon til den som vil forklare funna sosio-økonomisk: Iallfall er respondentar med dårleg økonomi og kort utdanning meir tilbøyelege til å ha homofobiske haldningar. (Lenkje til forskingsartikkel (engelsk)
Funna sette i gang ein brei debatt. Representantar for skeive organisasjonar var glade for å ha tala framme i lyset, men undra seg over at så mange var overraska. Politikarar frå venstre til høgre forsikra om at dei tek problemet på alvor. Men undersøkinga fekk også kritikk. Indre Mission betakka seg for å verte kalla homobar, og protesterte mot at rapporten sidestiller fordømming av “homoseksualitet” med å fordømme “homoseksuelle”. DR snakka også med ein teolog som hevdar at rapporten set eit forenklande likskapsteikn mellom “traditionel seksualmoral” og homofobi. -jl
Højskolen. TV-program på TV 2 Danmark. TV-valgkampens mest ambisiøse nyskapning er programmet Højskolen. Alle de 12 (!) partilederne sa i februar ja til å samles i ett døgn på Ryslinge Højskole på Fyn, fulgt av kameraer. Konseptet er importert fra Belgia, der det visstnok fikk store konsekvenser for valgkampen.
Når dette publiseres er to av fire episoder av den danske varianten vist. Partilederne er høflige mennesker som snakker reservert om politikk og lager middag til hverandre. Borgernes Partis leder Lars Boje Mathiesen, som er ukjent for mange, har fått mulighet til å snakke om sin turbulente familiebakgrunn. Morten Messerschmidt har spilt litt piano og laget «pasta bolognese» med sjampinjong. Mette Frederiksen, som har snakket om pastaretten i årevis, kaller det «spaghetti kødsovs», og bruker bare løk og hvitløk. (En klassemarkør?!) Det beste TV-øyeblikket er en intens samtale mellom de gamle kumpanene Lars Løkke Rasmussen og Inger Støjberg, som er rykende uenige om innvandringspolitikk og hennes riksrettsdom.
Forvent en norsk versjon ved neste stortingsvalg. -sol
I
Innanrikspolitisk fleirtal. Syner til om ei sak (eller ei regjering) har eit fleirtal bak seg utan å rekne med dei til saman fire representantane frå Grønland og Færøyane. Dei såkalla nord-atlantiske mandata har fulle demokratiske rettar, men tradisjonelt har representantane vore atterhaldne med å røyste i kontroversielle saker som først og fremst påverkar Danmark. I samband med regjeringsforhandlingar stiller det seg annleis: Både Poul Nyrup Rasmussen (SR, 1998-2001), Helle Thorning-Schmidt (SRSF, SR, 2011-2015) og Mette Frederiksen (S, 2019-2022) var avhengige av fødselshjelp frå andre delar av Rigsfællesskabet.
Også i inneverande valperiode har det innanrikspolitiske fleirtalet til tider vore skjørt. Fleire avhopp frå Moderaterne og Mads Fugledes sideskift frå Venstre til Danmarksdemokraterne etterlet ei svekkja regjering, sjølv om Venstre tok over Christian Friis Bach frå Radikale Venstre undervegs. At regjeringa likevel har sete etter måten trygt (klimaminister Lars Aagaard er eit unnatak – sjå M – Mistillit), illustrerer to ting: 1) Kulturen for politiske forlik sikrar at det er eit solid fleirtal bak flesteparten av sakene. 2) For at regjeringa skal hamne i mindretal må heile opposisjonen røyste samla imot eit framlegg (eller for mistillit), men det er høgst sjeldan alle partia frå Alternativet til Borgernes Parti kan verte samde både i sak og framgangsmåte. -jl
J
“Jernmarker”. Danmarksdemokraternes økenamn på solcelleanlegg på dyrkbark mark. Årets Ord 2025. Gjennomslaget det har fått gjer det lettare å forstå korleis eit parti som byrja som eit ei-kvinnes-prosjekt kring partistiftar Inger Støjberg i 2022 går dette folketingsvalet i møte som den mest stabile nyskapinga i nyare politisk danmarkshistorie. Ved å drapere seg i solcelle-motstanden har Støjberg klart å omsetje den identitetspolitiske københavner-bashinga til bokstavleg talt jordnær politikk for stadbundne veljarar i Jylland. Det fekk mykje av æra for at DD gjorde eit godt i fleire jyske kommunar i lokalvala hausten 2025.
Imaget som jernmark-lady – og, som ein følgje av det, talsperson for distrikts-Danmark – gjev Støjberg ein eigen plass i borgarleg blokk. Ho hentar både veljarar og tillitsvalde langs aksen frå Venstre til Nye Borgerlige, og sjølv om ho er mest kjend for sin strenge innvandringspolitikk, treng ho ikkje snakke om det heile tida. I Anders Fogh Rasmussens tid nytta Venstre slagordet “Venstre ved du, hvor du ha’r”. I dag høver det betre på Inger Støjberg.
Og dog, som dei seier i Danmark. Støjberg garanterer at ho berre vil peike på ein “blå” statsminister, og er med sine egne ord “blå ind til benet”. Men i hennar gamle parti, Venstre, veit dei likevel ikkje heilt kor dei har henne, så lenge ho ikkje har forplikta seg til Venstre-leiar Troels Lund Poulsen som DDs statsministerkandidat før valet. -jl
Jon Stephensen. Det var langt mellom stjernenavnene da Lars Løkke Rasmussens nye parti Moderaterne presenterte sine folketingskandidater i 2022, muligens fordi ingen kunne forestille seg at partiet skulle få innvalgt 16 representanter. Jon Stephensen stakk seg litt ut.Han hadde blandet seg i en del offentlige debatter opp igjennom årene, og var noe så sjeldent som en noenlunde kjent teaterdirektør. Han fikk ansvar for kultur- og utenriksspørsmål. Det begynte å rakne for Moderaterne nesten med en gang (se også K- klovnebuss og køb, køb, køb (II)), og Stephensen falt i unåde før det første året var gått. Han ble fratatt ansvarsområder sine i folketingsgruppen etter at det kom frem at han hadde sendt upassende meldinger til unge kvinner i partiets ungdomsorganisasjon.
Presset på Stephensen hadde allerede økt før den tid. Detaljer om Stephensens periode ved teatret Aveny-T sprakk allerede etter få måneder. Direktøren ble blant annet anklaget for å tilby skuespillere ekstra betalt for å jobbe selv om de var syke. På et spektakulært lydopptak Børsen fikk tilsendt fra en varsler, kunne man også (angivelig) høre Jon Stephensen forfalske underskriften til styremedlem Jakob Høyer: «Jakob Høyer… *SKRIBLE SKRIBLE SKRIBLE*…det ser da godt ud, ikke?» Stephensen truet med injuriesøksmål mot teaterets styreleder Henning Dyremose (som var minister for Konservative fra 1986-93), men trakk det tilbake.
Etter en tenkepause gjennom sommeren meldte Jon Stephensen seg ut av Moderaterne i august 2023, men fortsatte som løsgjenger. Etter hvert som SVM-regjeringens flertall ble stadig mer usikkert, ble han trukket nærmere inn i et samarbeid med både regjeringen og sitt gamle parti. Han tar ikke gjenvalg, og feiret friheten med å anklage Lars Løkke Rasmussen for å ha forsøkt å kjøpe hans lojalitet til regjeringen. -sol
K
KI. Den første gangen Dansk Folkeparti flørtet med bruk av kunstig intelligens for politisk vinning, var det visstnok ment som satire. Våren 2024 publiserte DF en sketsj hvor Mette Frederiksen tilsynelatende avskaffer alle kristne høytider i Danmark. Videoen var, om enn svært diskret, merket med at bildene var kunstig genererte, men på dette tidlige stadiet brøt DF en grense. Reaksjonen var umiddelbar og negativ, selv om partileder Morten Messerschmidt forsvarte videoen. Kulturminister Jakob Engel-Schmidt varslet et forbud.
På seinhøsten 2025 sparket Dansk Folkeparti i gang en debatt om «remigration»: «Uanset om det er hundrede tusinde eller ti tusinde: Folk, der er dømt for kriminalitet, folk, der ikke kan forsørge sig selv og lever af offentlige penge, de skal ikke være her», sa Messerschmidt til Weekendavisen. Etter fjorten dagers høylytt debatt forsøkte DF å forklare ideen grundigere. Kronikken «Remigration er ikke deportation» ble sendt til Jyllands-Posten, med hele folketingsgruppen som avsendere. Her gikk man gjennom en del av kritikken, med sjenerøs bruk av sitater.
For sjenerøs, viste det seg. Teksten var nemlig spekket med KI-skapte hallusinasjoner, oppdiktede påstander og feilsiteringer. Denne gangen beklaget partiet, men journalist Nikolaj Arve påpekte at også Messerschmidts senere unnskyldning i Frihedsbrevet inneholdt uredelige fremstillinger av sitater.
Jyllands-Posten har avpublisert kronikken. -sol
Klovnebuss. Samlebegrep om Moderaternes folketingsgruppe, signert podkastvert og politisk kommentator Lars Trier Mogensen. Ordspill på engelske «clown car», som en gang i tiden var vanlig i sirkusforestillinger. Definitivt ment å inkludere avhopperne Kristian Klarskov, John Stephensen, Mike Fonseca, Karin Liltorp og Jeppe Søe, men uten å utelukke Tobias Grotkjær Elmstrøm, Lars Løkke Rasmussen, Caroline Stage eller tidligere partisekretær Kirsten Munch Andersen.
Løkke fikk senere skryt for å ha omfavnet begrepet: «Den rigtige måde at komme videre på er at bede alle om at blive på bussen», uttalte partilederen etter en av de mange, mange krisene. -sol
Kongeord. Da dronning Margrethe brukte sin nyttårstale til å kunngjøre at hun aktet å legge opp etter 52 år, kom det som en overraskelse på alle. Mette Frederiksen måtte skrive om talen sin. Dansk Folkeparti fant plutselig ut at det var best om noen andre enn statsministeren stod for erklæringen av den nye monarken. Politikens forlag måtte få sendt en bok til trykkeriet.
Kongeord. Frederik 10. fortæller (2024) er «fortalt til» forfatter Jens Andersen, og kom ut få dager etter at Frederik fikk ny tittel, nytt tall og ny jobb. Ifølge Ritzau var den etter to måneder en av de mestselgende bøkene de siste ti årene.
Selve boken er mer av en sitatsamling enn en egentlig intervjubok. Den nye kongen passer på å ikke gå i veien for politikerne, og sier sjelden noe av interesse eller verdi. Tilfeldig utdrag fra kapitlet «Forpligtet»:
«Vi må (…) ikke glemme at hylde middelvejen og det normale. Vi skal til stadighed have øje for de mange danskere, der loyalt og uden at gøre væsen af sig hver eneste dag gør sin pligt og bidrager til samfundet. Jeg kalder dem «hverdagens helte», for deres pligtfølelse og loyalitet er med til at kitte Danmark sammen».
Skulle det pirre nysgjerrigheten, er det mer der det kommer fra. -sol
Konservative Folkeparti, Det. Det partiet den etter måten politisk urøynde tidlegare næringalivskvinna Mona Juul vart leiar for etter Søren Pape Poulsens plutselege bortgang i mars 2024, var ikkje berre eit parti i sorg, men i krise. Omstenda kring leiarskiftet gjorde også at Mona Juul trong tid til å stake ut ein eigen kurs – for at den ikkje skulle verte oppfatta som eit respektlaust brot med Pape.
Med tida har ho likevel teke nokre tydelege val. Justis- og innvandringspolitikken var Papes domene, og her har partiet om noko vorte endå meir hardhendt. Det overraskar kanskje dei som – anonymt – omtalte Mona Juul som “tre fjerdedels radikal” at Konservative er samd med Venstre i å seie opp statsborgarskapskonvensjonen og trumfar Socialdemokratiet om utvisning av kriminelle, men her har den ferske leiaren hatt noko å (mot-)bevise. Samstundes har ho skjerpa Konservatives profil som det grøne innslaget i blå blokk, sist sett med kravet om eit nasjonalt forbod mot å nytte sprøytemiddel i landbruket. Motstandaren i miljøpolitikken er ikkje Socialdemokratiet, men Venstre.
Det handlar kanskje om å tukte den du elskar? Juul var iallfall først ute med å utrope Venstres Troels Lund Poulsen til dei borgarleges naturlege statsministerkandidat. Men skulle ikkje den draumen verte oppfylt, så er Konservative også innstilt på å lære seg å elske den dei tuktar. Budsjettforliket med Mette Frederiksens regjering indikerer at partileiaren har tenkt å setje konservative stemmer i arbeid, også i eit folketing utan borgarleg fleirtal.
“Koranloven”. Eller “lov om forbud mod utilbørlig omgang med genstande af religiøs betydning for et trossamfund”. Lova vart vedteken med røystene til Socialdemokratiet, Venstre, Moderaterne og Radikale Venstre etter at ei rekkje offentlege koranbrenningaksjonar leidde tryggingstenestene til å heve trugselsnivået hausten 2023. Den alt anna enn innlysande formuleringa “utilbørlig omgang” er meint å dekkje slikt som å tisse på ei heilag bok eller gje den ein omgang med rivjernet.
Debatten i forkant var hard, og prega av at ein til dels diskuterte ulike ting. Tilhengjarane av forbod la vekt på tryggingsspørsmålet, men understreka også at det var viktig å syne respekt for religiøse kjensler. Særleg borgarlege motstandarar oppfatta lova som ei uakseptabel tilpassing til reaksjonære krefter, som ei belønning for trugsmålet om valdsbruk.
Parallelt oppstod det diskusjon om satirikarar og kunstnarar som nytta religiøse skrifter i sitt arbeid, kunne risikere sanksjonar. Kunstnarisk ytringsfridom vart difor understreka i teksten, men lova er framleis kontroversiell. Konservative, DF, Danmarksdemokraterne og Liberal Alliance har lovd å avskaffe lova dersom det vert borgarleg fleirtal etter valet.
Venstres motargument – det nesten totale fråveret av koranbrenningar etter at lova byrja gjelde – gjer neppe stort inntrykk på parti som meiner det må vere tilate å brenne koranen. -jl
Køb, køb, køb (I). Mette Frederiksens kamprop til forsvarssjef Michael Hyldgaard stal alle overskrifter i februar 2025. Statsministeren kunngjorde at det vart løyvd 50 ekstra milliarar til naudsynte forsvarsutgifter dei neste to åra – altså i tillegg til dei 200 milliardane som allereie var sett av i langtidsplanen. Samstundes gjorde ho det klart at ein måtte leggje størst mogleg vekt på rask opprusting. “Køb, køb, køb” læt intuitivt rett der og då, men har i ettertid gjort Mette Frederiksen sårbar for kritikk. Viss den auka risikoen for forhasta investeringar når ein «sætte[r] til side nogle procedurer” som “hører til en anden tid” skal kunne forsvarast, må ein i det minste kunna syne til raske og konkrete resultat. Det har gått så som så.
Køb, køb, køb (II). I boka Det koster et mandat (2025) hevdar journalisten Mads Brügger at utanriksminister og partileiar i Moderaterne, Lars Løkke Rasmussen, tilbaud folketingsmedlem Mike Fonseca det som svarer til seks månaders folketingsløn dersom han trekte seg og ga mandatet sitt til den neste på Moderaternes liste. Hausten 2023 gjekk det rykte om at Fonseca (28) og kjærasten hadde vore i lag sidan jenta var 15 år gamal, og no ville Løkke finne ei løysing som både Fonseca og Moderaterne kunne leve med, utan mediestøy.
Men Fonseca avslo tilbodet og heldt fram som partilaus. Det Lars Løkke ikkje visste, var at han også hadde lydopptak av samtalen. Då “Fonseca-sagen” eksploderte for andre gong, vart Løkke hovudskurken. -jl
L
Liberal Alliance. Grunnlagd i 2009 av folketingsmedlem Anders Samuelsen, på ruinane av Ny Alliance. LAs opphav er liberalistisk, med vekt på lågare skattar, redusert offentleg forbruk, ei positiv innstilling til private velferdstenester og fokus på individets fridom. Å omsetje desse standpunkta i konkret politikk viste seg å vere nesten sjølvutslettande vanskeleg. Regjeringssamarbeidet med Venstre og Konservative i Lars Løkkes mindretalsregjering (2016-2019) vart bygd på eit løftebrot (LA fekk ikkje gjennomslag for redusert toppskatt) som mest sende partiet under sperregrensa i folketingsvalet i 2019.
Fri frå styringsansvaret konkluderte den nye partileiaren, Alex Vanopslagh, med at veljarane trong noko anna å assosiere LA med enn skatteultimatum og sjølvskapte regjeringskriser. Kampanjen “Du kan godt” og vektlegginga av den borgarleg dygda om personleg ansvar ga partiet ei tydelegare (konservativ) verdiforankring. I valkampen i 2022 var LA populært særleg mellom unge veljarar. I kjølvatnet av Venstres usynleggjering i SVM-regjeringa har partiet sigla opp som ein varig utfordrar til posisjonen som størst på borgarleg side.
På seinsommaren 2025 var partiet den sterkaste pådrivaren for å samle den borgarlege opposisjonen til eit “borgerligt konvent”. Handlingsprogrammet “Borgerligt fundament” skulle også syne veljarane at det fanst eit alternativ til sosialdemokratisk styre.
Og så, i slutten av februar, tok Alex Vanopslagh på seg å personifisere dette alternativet: Han er klar til å leie regjeringsforhandlingane, viss LA vert størst mellom dei borgarlege, og eit fleirtal peikar på han. Men det er eit stykke fram dit: Ein ting er meiningsmålingane. Ein annan er at Konservative og DF føretrekkjer Troels Lund Poulsen (V). -jl
Lizette Risgaard. Tidligere leder for LO og Fagbevægelsens Hovedorganisation (FH). Da Harald Børsting overraskende slo Tine Aurvig-Huggenberger og ble LO-leder i 2007, forspilte landsorganisasjonen muligheten til å få sin første kvinnelige leder. Samtidig ble Lizette Risgaard nestleder. Hun så seg selv som hans naturlige arvtaker, og ba om å få gå i lederskole under ham. Børsting ville det annerledes; Risgaards kontor ble sågar flyttet til en annen etasje i LO-bygget. I 2011 ledet Kim Simonsen et kortvarig forsøk på fjerne Risgaard som nestleder. I 2015 mislyktes han som hennes motkandidat til topposten. Risgaard ble LOs første, og siste, kvinnelige leder.
Poul Smidts i overkant lojale, men nyttige bok Ulvetider og skiftespor (2022) er langt på vei historien om den styrte avviklingen av LO i Danmark. Fallende medlemstall og en kontant avsvergelse av hine dagers tette bånd til Socialdemokratiet var blant årsakene som tvang frem en tilnærmelse mellom Landsorganisasjonen og FTF (før 2006: Funktionærernes og Tjenestemændenes Fællesråd).
Organisasjonene ble til FH i 2019, med Risgaard som leder. Medlemsflukten har fortsatt, men FH kom godt i gang. Socialdemokratiets mer arbeidervennlige kurs under Mette Frederiksen ble kronet med Arne-pensjonen (se A – Arne i del I av ABC-en). Bråket om Store bededag (ditto) var en provokasjon ingen hadde forutsett, men gjorde at FH i det minste kunne stille seg i første rekke blant kritikerne, i en sak hvor fagbevegelsen hadde folkets støtte i ryggen.
Det ble også Lizette Risgaards siste store strid som fagforeningsboss. Kort tid før 1. mai 2023 ble hun anklaget for upassende berøringer og grænseoverskridende oppførsel av menn i fagbevegelsen. En advokatundersøkelse ble igangsatt, men Risgaard trakk seg etter få dager, etter å ha mistet støtte i flere forbund. Hun unnskyldte seg på Facebook, men, som vanen har blitt i post-metoo-saker, trakk hun senere unnskyldningen. I 2024 ga hun ut boken Min version.
FH ledes i dag av Morten Skov Christiansen, som var Risgaards nestleder, først i LO, så i FH. Lizette Risgaard jobber som faglig rådgiver i en lokalavdeling i fagforeningen 3F. -sol
Lystbetonet. Slik det høver seg for lederen for et sosialdemokratisk parti, snakker Mette Frederiksen ofte om viktigheten av arbeid. Flere av dem har blitt munnhell, som ofte har skapt trøbbel for henne. Hun skal vise respekt for hardt, gjerne fysisk/manuelt arbeid, som appellerer til kjernevelgerne, og snakke ned til byråkrater og folk med kontorjobber, som partiet tror appellerer til kjernevelgerne.
Under Mette Frederiksen er Socialdemokratiet et parti som ofte bruker argumenter med moralistisk klangbunn. «Vi skal aflive den sejlivede myte, at det at gå på arbejde skal være lystbetonet», sa hun i 2021, et utsagn som i beste fall er lett å misforstå. Senere advarte hun flere ganger mot det hun oppfattet som sviktende arbeidsmoral: «Hvis ikke vi holder fast i vores stærke arbejdsmoral. Ja, så holder vores velfærdsmodel ikke», understreket hun på Socialdemokratiets landsmøte i 2023. I Kaare Dybvad Beks bok Arbejdets land (2023) advarte også han mot folk som lot seg lokke til å arbeide mindre enn de kunne. Trusselen fra Russland har også vært brukt i samme ærend: «Samlebåndene kører i Russland 24/7. (…) Jeg er ikke sikker på at alle skal gå hjem klokken 16 fra samlebåndet.»
De siste årene har Socialdemokratiet dempet retorikken. Europaparlamentsvalget i 2024 var en katastrofe, kommunevalget i fjor likeså. «Jeg har i hvert fald ikke noget at udsætte på danskernes arbejdsmoral. Tværtimod», forsikret statsministeren på 1. mai 2024. Frem mot folketingsvalget har partiet flyttet oppmerksomheten til pensjonsspørsmål. –sol
M
“Makkerskab”. Venstre-leiar Troels Lund Poulsens eige uttrykk for sitt nære samarbeid med nestleiar og økonominister Stephanie Lose. Det er ikkje tilfeldig vald. Viss det er eitt ord som får Venstre-folk til å fryse på ryggen, så er det nemleg “formandsskab”. Den uoffisielle maktdelinga mellom Lars Løkke Rasmussen og Kristian Jensen som fekk Jensen til å innstille kuppforsøket mot partileiaren i 2014, formaliserte ein lamande terrorbalanse i mange år frametter.
Stort betre gjekk det ikkje då partiet freista å inkludere Inger Støjberg som nestleiar under Lars Løkkes erstattar, Jakob Ellemann-Jensen. Istaden for ein medspelar og breiddehaldar fekk han ein nestleiar som bidrog til å undergrave han gong etter gong. Det var re-traumatiserande for Venstre, som normalt har late det verte opp til leiaren å stikke ut kursen.
Så langt har “makkerskabet» mellom Lund og Lose fungert godt både internet og eksternt. Men det er modig av Troels Lund Poulsen å dele så raust på autoriteten. Frå topp til botn i Venstre kan ein førestille seg Lose som Lund Poulsens framtidige avløysar (!). (For meir om Venstres nære historie, sjå t.d. For enhver pris (Henrik Qvortrup, Lars T. Mogensen, 2018), Vind eller forsvind (Søs Marie Serup, 2026). -jl
Melk. Det gikk overraskende smertefritt for Alternativet å komme over sperregrensen ved valget i 2022. Uffe Elbæk fikk mye av æren, selv om han ikke stod på valg. I ABC-en før valget(se Å – Liste Å) skrev vi også at «sammenslåingen med Veganerpartiet har hjulpet på humøret». Det var sikkert riktig, for det lille folketingspartiet og det enda mindre særinteressepartiet kunne dratt hverandre ned. En artikkel i Jyllands-Posten sommeren 2023 kastet imidlertid nytt lys over kulturforskjellene i partiet.
Etter Folkemødet på Bornholm (den danske varianten av Arendalsuka) dette året, tok det fyr i en intern Facebook-gruppe. Hån og ukvemsord ble utvekslet. Årsaken var at kjøleskapet i Alternativets telt under den politiske festivalen ikke bare inneholdt melk fremstilt av planter, men at frivillige og besøkende også kunne smakssette sin kaffe med kumelk. Det ble for mye for enkelte på veganerfløyen.
Partiets sekretariatssjef på Christiansborg forsøkte å roe gemyttene: «Jeg var ansvarlig for teltet på Folkemødet. Jeg købte ikke mælken, men jeg puttede den i min kaffe flere gange og var ansvarlig for, at den ikke blev fjernet», lød oppslaget. Partiet innkalte til et medlemsmøte, inkludert psykolog, i november samme år, «en medieret samtale ud fra narrative principper». Det er «en slags samtaleterapi», forklarte sekretariatssjef Mark Desholm.
Det har ikke lyktes Skrivekollektivet å finne mediereferater fra møtet, men den 1800 ord lange (!) Jyllands-Posten-sak er verdt et besøk. -sol
Mistillit. Den danske klimalova er mellom verdas mest ambisiøse, men skal den grøne omstillinga verte realisert, lyt ein forsterka straumnettet. Det var ein også i rute med, forsikra Moderaternes klima- og energiminister, Lars Aagaard. Di større vart fallhøgda då det kom fram at han hadde utelate opplysningar om at utbygginga låg an til å verte både forseinka og dyrare frå forhandlingane om eit nytt energiforlik.
Brot på den såkalla “oplysningspligten” plar ein vanlegvis å løysa med at statsråden ber om orsaking og får ein skriftleg reprimande (i christiansborg-sjargong: “en næse”). Denne gongen var det utilstrekkjeleg. Aagaard erkjende synda, men opposisjonen samla seg om ei mistillitsfråsegn som, viss den vart vedteken, kunne ha avsett heile regjeringa. Det er i slike situasjonar ei mindretalsregjering ville ha gjeve etter for presset og bytt ut ministeren. Men SVM-regjeringa var trygg på sin parlamentariske status, trass i eit til tider vaklande innanrikspolitisk fleirtal (sjå I – Innanrikspolitisk fleirtal over.) Til sjuande og sist redda eks-moderaten Jon Stephensen (sjå J – Jon Stephensen) og dei nordatlantiske representane klimaministeren.
Tydde det at mistillitsframlegget var bortkasta? Ja, meinte dei politiske kommentatorane Lars Trier Mogensen og Henrik Qvortrup. Snarare enn å svekkje regjeringa understreka prosessen opposisjonens maktløyse. Men ein slik analyse føreset at det utelukkande er legitimt å fremje mistillitsforslag viss ein veit at ein kan felle ministeren. Er det verkeleg umogleg å tenkje seg at det var rett og naudsynt at opposisjonen markerte at saka er meir alvorleg enn det ein kan signalisere med eit notat i den politiske meldingsboka? -jl
Moderaterne. Liberalt sentrumsparti skipa av tidlegare statsminister for Venstre, Lars Løkke Rasmussen, i 2022. Moderaterne vart verktøyet han trong for å realisere den kontroversielle ideen frå valkampen i 2019 om regjeringssamarbeid med Socialdemokratiet, som til slutt kosta han partileiarvervet i Venstre. Berre eit halvt år etter stiftingslandsmøtet bidrog Lars Løkkes sterke merkevare til at Moderaterne fekk imponerande ni prosent av røystene og plass i ei historisk fleirtalsregjering saman med Socialdemokratiet og Venstre.
I motsetnad til forgjengarane Villy Søvndal (SF) og Anders Samuelsen (LA) har ikkje Løkke vorte ein usynleg partileiar, sjølv om det krev mykje tid å vere utanriksminister. Han deltek jamleg i pressekonferansar om innanrikspolitiske tema. Men det har nokre potensielle ulemper. Løkke stel så mykje merksemd at partiet slit med å byggje opp andre profilar. (Kulturminister Jakob Engell-Schmidt er eit unnatak, og Løkke nyttar eit kvart høve til å trekke fram at Mette Kierkgaard har dradd i land ei eldreomsorgsreform.)
Meir alvorleg er det at Løkkes konstante nærvær gjer det vanskeleg å beskytte han mot negative saker. (Sjå: J – Jon Stephensen; K – Køb, køb, køb (II)) Det viste seg ganske raskt at kvalitetssikringa av kandidatane var mellom det som måtte ofrast for å stable eit nytt parti på beina på rekordtid (sjå: K – Klovnebus), Så seint som i desember 2025 låg Moderaterne under sperregrensa i DRs meiningsmåling.
Løkkes kritikarar irriterer seg garantert over at handteringa av Grønlandskrisa har gjeve Moderaterne atter ein ny sjanse. Samstundes må du vere dyktig for å kunne tene på politisk hell, og veljarane set openbert pris på at det er nettopp han som er utanriksminister. Moderaterne er attende på vippen i meiningsmålingane. Det er også den gamle songen om at partiet vil la politikk, ikkje personar (“vi peger på noget, ikke på nogen”) avgjere statsministerspørsmålet. Utelukkar Morten Messerschmidts veto mot Løkke at han kan sleppe til ei borgarleg regjering? Ein skulle tru det. Men når eg nyleg slo fast at Løkke sjølv er uaktuell som statsminister etter valet, var premissen at Moderaterne framleis subba rundt sperregrensa. I dag vågar eg ikkje vere like bastant. (For meir om Moderaternes historie, sjå Nu skal det handle om nogen (Jakob K. Bjerregaard & Pia Møller Søe, 2025). Folketingsmedlemene Jeppe Søe (Jeppe på Borgen, 2025) og Karin Liltorp (Nybegynder på Borgen, 2025) har skildra partiet frå innsida.) -jl
Moms. Ny skatteminister gjer det lettare å snu om moms, læt analysen frå Henrik Hoffmann-Hansen i Kristeligt Dagblad (24/9/25), då Ane Halsboe Jørgensen (S) tok over jobben til Rasmus Stoklund. Dansk Folkeparti og Enhedslisten hadde frå kvar sin kant kanalisert folkeleg misnøye med høge matprisar inn i kravet om lågare matmoms, og ganske snart heldt det ikkje lenger for regjeringa å syne til at ein vanta tekniske løysingar for å få det til. Moderaterne føreslo for sin del lågare moms på frukt og grønsaker.
I nyårstalen inviterte Mette Frederiksen folketingspartia til forhandlingar om anten lågare generell moms eller reduserte satsar på utvalde varetypar. Og berre nokre veker seinare slutta eit breitt fleirtal opp om å setje av seks milliardar til å redusere matmomsen så snart det er teknisk mogleg.
Vedtaket er eit nybrot i skatte- og avgiftspolitikken. Økonomar rykte ut mot å vrake den danske einskapsmomsen, som er både effektiv og godt innarbeidd. Det vart dessutan åtvara mot at mykje av den teoretiske innsparinga til forbrukarane risikerer å verte vekke på vegen. Sjølv trur eg momsen kunne ha overlevd og pengane heller vore sett av til ein rausare og meir målretta matsjekk, viss det ikkje var for at dei allereie mistrudde skattestyresmaktene (sjå B – bustadskatt (I) og (II))fortalde borgarane at dei ikkje hadde eit system for noko dei får til i så å seie alle andre land. Slikt provoserer fort dei eg vil kalle “så gør dog noget!”-veljarane. -jl
N
Nestleiarar. Å vere nestleiar i eit dansk parti skil seg markant frå kva funksjon nestleiarar vanlegvis har i norsk politikk. Det er ikkje like vanleg at både leiar og nestleiar sit i nasjonalforsamlinga, og det å ha erfaring som nestleiar vert ikkje i same grad rekna som eit naudsynt steg på vegen mot å verte partileiar.
Tak til dømes Socialdemokratiet. Partiet hadde i ei årrekkje Frank Jensen, no skandalisert eks-ordførar i København, som nestleiar og representant for kommunepartia i leiinga. Då han måtte trekkje seg, gjekk oppgåva vidare til Marie Stærke. Ho var ein populær ordførar i Køge, men rikspolitisk anonym. Noko liknande gjeldt for Det Konservative Folkeparti. Her har den særs omtykte ordføraren i Glostrup, Michael Ziegler, vore nestleiar sidan 2010.
Dansk Folkeparti har på si side tradisjon for at nestleiaren er ein rikspolitisk profil, og i Venstre trudde ein at Stephanie Lose skulle representere kommunane og regionane då ha vart nestleiar etter Inger Støjberg, men omstenda kravde at ho gjorde rikspolitikar av seg. (sjå M – “Makkerskab”.) -jl
Norge. Oljerikt naboland av Danmark. Politikens sjefredaktør Christian Jensen «har blitt nærmest besatt av det norske oljefondet», hevdet Klassekampens Mari Skurdal på lederplass i fjor. Jensen anklaget Norge for å gi for lite penger til Ukrania, og for at oljerikdommen har «pumpet virkekraften ud af den norske økonomi». (Det siste i en kommentar med utgangspunkt i Martin Bech Holtes, la oss si, *faktuelt ustødige bok* Landet som ble for rikt (2025). Han slenger også med en Hamsun-referanse). Også norske samfunnstoppers forhold til Jeffrey Epstein og kongehusets mange skandaler har gitt ham anledning til å pirke i det norske selvbildet (og referere til Hamsun, igjen.)
Moderaternes leder Lars Løkke Rasmussen benyttet Norge som eksempel, da Mette Frederiksen ved valgutskrivelsen varslet at Socialdemokratiet ønsker å innføre en formueskatt. «Man kan jo tage til Schweiz og studere den der landsby, hvor det norske community har bosat sig, hvor de sidder og studerer menukort på Michelin-restauranter, der er skrevet på norsk», sa Løkke i den første partilederdebatten. Det skulle være en advarsel om konsekvensene av slik skattlegging. Historien er naturligvis oppspinn, men i stedet for å la det passere som et språklig bilde på utflytting av rikinger og arbeidsplasser, som vi ville gjort, kastet Jyllands-Posten seg over oppgaven med å finne denne byen. De mislyktes, og Løkke måtte unnskylde.
Danmark har ellers sitt eget Michelin-trøbbel å ta tak i for øyeblikket. -sol
Nye Borgerlige. Fordi Venstre kom uventa godt ut av kommune- og regionvalet hausten 2025, byrja somme å spekulere i at partileiar Troels Lund Poulsen burde vurdere å “trykkje på sjølvutløysarknappen”, altså ta livet av SVM-regjeringa slik at Venstre kunne gå til val frå opposisjon. Han sto imot freistinga.
Pernille Vermund var derimot heilt usentimental når det galdt å etterlate sitt politiske prosjekt i ruinar. Redningsaksjonen ho sette i gang med krisecomebacket etter Lars Boje Mathiesens stutte (og tragikomiske) leiartid i Nye Borgerlige, slo feil. Eit knapt åt seinare bestemte folketingsgruppa og sentralstyret seg for rett og slett å leggje ned partiet. Vermund melde seg etter ei kort tenkjepause inn i Liberal Alliance, medan den meir ukjende Kim Edberg Andersen fann ein ny heim hjå Danmarksdemokraterne. Vermund la vekt på at avrettinga (mitt uttrykk) av Nye Borgerlige kunne redusere risikoen for såkalla stemmespild på borgarleg side.
Saka synte seg likevel å vere meir komplisert. To av NBs fem representantar, Mikkel Bjørn Sørensen og Mette Thiessen, hadde rett nok forlate partiet mest omgåande etter valet og leiarskiftet, men kreftsjuke Peter Seier Christensen, som skipa NB saman med Vermund i si tid, var framleis medlem. Moglegheita for at Peter Seier kunne komme attende og gjenopprette partiet var i prinsippet til stades.
Dessutan stod det att nokre tusen medlemer som no var erklært partilause. Dei heldt fram partiet under same namn, med måteleg suksess. Martin Henriksen, fråvald både som folketingsrepresentant for og leiarkandidat i Dansk Folkeparti, genererte ein del støy, men få veljarsignaturar medan han leidde flokken. Men rest-NB skal ha for prinsipplaus kreativitet: I tolvte time freista partiet å verte godkjend fordi det rekrutterte den skandaliserte Mike Fonseca frå kjellardjupet. (sjå: K – køb, køb, køb (II)) Det lukkast ikkje. -jl