Dødsdom til applaus: Tåler vi at svart mann dømmer hvit mann?

Av | 10. september 2009

Det er mye man kan mene om Kongo-saken, hvor to nordmenn er dømt til døden av militærdomstolen i Kisangani. Innfallvinklene er uendelige. Uansett, så vil det største spørsmålet være; Hvem drepte Abedi Kasongo?

Mens norsk presse stort sett rapporterer hjem til Norge om kummerlige forhold for de to nordmennene Joshua French og Tjostolv Moland, og en farse av en rettsak, krav om milliarderstatninger og en hissig forsvarsadvokat – så tror jeg mange i Kongo gir blanke i dette. Det som er viktig for dem, er å finne, dømme og straffe den eller de som regelrett henrettet Abedi Kasongo.

La oss bytte litt på rollene. La oss si at hele denne voldsomme hendelsen skjedde i Norge. Et sted på Finnmarksvidda. To afrikanske menn anklages for å ha slaktet sin norske sjåfør Per Ivar. Per Ivar har seks barn, en kone – og stor familie – hvor Per Ivar er bærebjelken i familien. Norge rystes av at to afrikanske menn, med bakgrunn fra militæret, i det hele tatt kunne komme inn i landet vårt (…) Typisk lykkejegere. Det måtte jo bare skje, fordi vi tross alt er vant til slik oppførsel fra afrikanere, at de dreper norsk kjøtt og blod. I forkant av drapet, har disse to afrikanerne samtidig hygget seg med norske kvinner, avbildet disse i lange skryteserier. For så å brått toppe det hele, ved å ta bilder av hverandre mens de vasker Per Ivar sitt blod ut av førersetet på bilen.

Og nevnte jeg forresten at afrikanerne også hadde med seg falske id-papirer? Og et arsenal av våpen? Og disse to røverne kom liksom hit til Norge på skattejakt for å starte eventbyrå?

Ha!

D for dødsdom. Er bare forbokstaven på hva ellers siviliserte nordmenn ville forlangt for å straffe afrikanske røvere på tokt i Norge. Og i valgkamptider, så skal man ikke se bort i fra at hvert fall FrP ville foreslått å hive dem ut av landet, om det så skulle skje at transporten måtte skje i likposer. Folket hadde applaudert straffen, hele veien til posene var dumpet et sted i Afrika.

– Tåler vi, du og jeg – å se at to hvite, etnisk norske nordmenn blir dømt av svart mann?

Det er opplagt at vi er i mot dødsstraff. Både praktisk, prinsipielt og til enhver tid – slik som utenriksminister Jonas Gahr Støre beskriver det. Men vi er vel ikke i mot at folk som fortjener straff – skal få sin straff – også i Kongo?

Tidvis får jeg inntrykk av at det kun er Norge som skal få straffe, og internere folk på kummerlig vis. Litt for å ha en plass å stue folk vekk. Og mye fordi det skal statueres eksempler som skremmer vekk folk som er fristet til å søke lykken i landet vårt.

– Aksepterer vi, du og jeg – det faktum at den norske stat ikke bare kan bryte seg inn på et annet lands territorium og hente ut to personer som er anklaget for drap?

Jeg tror ikke det. Vi kommer jo fra landet med betalt ferie for pokker. Nordmenn kommer fra verdens rikeste land. Vi eier verden! Alt kan kjøpes for penger. Alt kan fikses. Fikser du det ikke selv, så ordner staten opp for deg. Orker du ikke å gå på jobben en dag, så ordner det seg også. Du kan bare klikke frem en egenmelding. Og du får penger for det attpåtil! Svindler du andre for millioner, så son din straff – skriv en biografi – legg deg flat, og du er tilgitt. Elsket. Genierklært. Ramler du om på det lokale torget, så kommer tre ambulanser for å hjelpe. En med lege. En med hjertestarter. Og en i reserve i tilfelle (…)

– Men når vi, du og jeg – er i knipe i Kongo, da? Ja hva da – hva gjør du da? Bestiller venner fra Telemarksbataljonen til å plukke deg ut av fangehullet i Kisangani omkring lunsjtider?

Tror ikke det.

Det er ikke så enkelt. Og jeg må få uttrykke, at i denne situasjonen med to nordmenn anklaget for drap i Kongo, så er det mengder av politikk og diplomati involvert i en rettssak som egentlig søker svaret på hvem som drepte Abedi Kasongo.

Derfor skal både Moland og French, med alle andre pårørende og involverte – være glad for at den fremste diplomat og politiker av dem alle, Jonas Gahr Støre, er Norges utenriksminister. Og uten å bli for politisk, så ber jeg leserne forestille seg hvordan for eksempel Siv Jensen som minister hadde håndtert en slik situasjon, med en konflikt mellom Kongo og Norge.

Det hele ville blitt grisete og absurd.

Spesielt når vi minnes, at FrP vil sende straffedømte fanger til utlandet (…)

Hmmm…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*