Kanskje skulle du… (uke 48)

Av | 29. november 2009

…spisse pennen en smule? For den som måtte mene at alderen ikke lar seg følge av visdom har de siste ukene gikk blandede resultater. På den ene siden har man bredsiden fra David Broder, Washingtons eldste og kjedeligste meningsmaskin, som la seg ut med demokraten Harry Reid om budsjettkonsekvensene av sistnevntes helsereform. Det var en velkommen provokasjonen, om ikke annet så fordi det viste at det fortsatt er liv i den gamle knarken. Politicos Michael Calderone har mer om et årelangt fiendskap. Men om du virkelig er ute etter fremragende essayistisk fra Gammel, Klok Mann, kast heller et blikk på bloggen til den legendariske filmkritiker Roger Ebert hos Chicago Sun-Times. Han er ikke bare fortsatt dagsordensettende (New Moon-anmeldelsen hans tiltrakk seg oppmerksomhet fra Salman Rushdie, av alle), men også en personlig og skarp film- og menneskekjenner. Denne posten om status for filmkritikk på TV er a case in point. Filmkritikerforbundet Fiprescis magasin Undercurrent har mer for den som er interessert i filmkritikk som fag.

…stikke inn kniven istedet? Det er iallfall reaksjonen mange av VG Netts lesere ga uttrykk for da rikstabloiden denne uka offentliggjorde en kritikerliste over tiårets beste norske filmer. Listen ble toppet av Joakim Triers Reprise, ikke folkefavoritten Max Manus, noe som avstedkom forutsigbare anklager om elitisme. Selv er jeg mest fornøyd med at de mest overvurderte filmene fra 2000-tallets norske bølge – særlig Hawaii Oslo, men også Uno, Buddy og Jonny Vang – ikke nådde gjennom nåløyet. Fra et norsk film tiår som for min del hovedsakelig flanerte forbi mens jeg var opptatt med å fryde meg over amerikanske middelklassefamiliers selvdestruksjon, savner jeg personlig Bent Hamers O’Horten og Torun Lians nå nesten glemte coming-of-age-mesterverk Ikke naken. Jeg har bare ikke tenkt å ta del i en leserstorm mot VG. Du leste det her først – og bare her.

…tenke enda litt mer over hvordan menn bør oppføre seg mot hverandre? Faktum er iallfall at Adam Lambert, den ikke altfor talentfulle nesten-vinneren av vårens American Idol, satte igang et helvetes rabalder da oppførte seg seksuelt med en annen mann under sin opptreden på American Music Awards nylig. Temaet kunne selvsagt vært hykleri (Madonna og Britney Spears, anyone?), men det mest interessante var likevel hvordan Lamberts bestemt ungikk å be om unnskyldning i et senere frokost-TV-intervju, på tross av en litt kvalm oppfordring om tenke på hva barna måtte tenke. Slates Troy Patterson så på. Fra denne tragikomedien kan du eventuelt forflytte oppmerksomheten til den utmerkede amerikanske komedien Humpday, som forhåpentligvis til slutt kommer til Norge. Filmen var en enorm opptur på Bergen Internasjonale Filmfestival tidligere i høst.

Jørgen Lien

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*