Som tidligere Boyzone-fan reagerte jeg med sterkt vemod på forrige ukes melding om at gruppas medvokalist, Stephen Gately, er død. Jeg skriver tidligere ikke fordi vi ennå ikke vet hva som skjer med gruppa etter dette, og ikke fordi jeg føler behov for å ta avstand fra det, men fordi jeg ikke har følt noe… Les mer »
I’m not writing this piece because I want to diminish Heath Ledger enigmatic performance as Joker in The Dark Knight in any way. He brought a combination of cartoonish evilness and truly unpredictable darkness to Christopher Nolan’s wonderfully rich reboot of the traditional franchise, proving not only his own impressive range as an actor but… Les mer »
…tenke over om homser har selvironi eller ikke? Den store testen skal øyensynlig stå over Brüno, Sacha Baron Cohens kinoaktuelle satire. Som forrige gang mannen prøvde seg i langfilmformatet, går debatten høyt om hvordan fyren er en genial provokatør, eller bare en fordomsfull komiker som skjuler seg bak den ironiske distansen. Du kan med fordel… Les mer »
Jeg utsatte i det lengste å skrive om kompiskomedien I Love You, Man – med radarparet Paul Rudd og Jason Segel fra Dumpet av Sarah Marshall i hovedrollene – i håp om at jeg skulle ende opp med å like filmen. Foruten å avsløre at denne strategien ikke lyktes, skulle det å ordlegge seg på… Les mer »
I sin anmeldelse av britiske Jonathan Harveys (Harvey er mannen bak den velmente komme-ut-av-skapet-klassikeren Beautiful Thing) komiserie Beautiful People, spurte The Times’ Tim Teeman om det ikke ennå er for tidlig å bli nostalgisk over 1997. Det kan selvfølgelig være at du må være i en helt spesiell (relativt ung) alder for å føle nostalgi… Les mer »
I dag mottar Nina Karin Monsen Fritt Ord-prisen for 2009 i Oslo. De siste ukene har flere debattanter angrepet og kritisert Monsen og hennes holdninger – og, viktigere, Fritt Ord og deres signal – i landets aviser, undertegnede inkludert. En forkortet og vagt omarbeidet versjon av Skrivekollektivet-innlegget «Om hvordan den norske homodebatten plutselig løp feil… Les mer »
I Storbritannia relanserer Attitude Labour og Blair som homoforkjempere. I USA smekker Frank Rich døren igjen for verdikampen, og dattera til McCain terger republikanerne ved å flørte med en ny, homovennlig politikk. I Norge gir Fritt Ord penger og heder til den moralkonservative fløyens mest akademisk stuerene fordomsprodusent. Hva pokker skjedde, egentlig?
Da jeg så Gregg Arakis Totally Fucked Up (1993) for første gang, satt jeg igjen med en følelse av tilfredshet og lettelse over at her – endelig – fantes en film om homofile ungdommer som ikke først og fremst var en historie om å stå fram. Og jeg hadde samme følelsen da jeg så Arakis… Les mer »