Uffda: Noor.

Av | 14. mars 2010

Titt og ofte dukker det opp nye personer til kjendis-Norge. Majoriteten av dem er totalt uinteressante og har sjeldent gjort annet enn å pervertere seg gjennom profilering på sosialpornografiske realityshow.

Så også med ”Paradise-Noor.” Nå ”Popartist-Noor.”

I følge presentasjonen på bloggen hennes er hun en kvinne, født i 1985, på den nette sum av 58 kilo som er 164 centimeter høy. Hun misliker Fanta-brus – da spesielt smaken ”exotic” – men hun liker ”smågodt fra MIX”. I følge skattelistene heter hun egentlig Nour Kamil Al-Sadoun. Og tjente noe under en gjennomsnittlig norsk inntekt i 2008. Hyggelig.

I kjendis-teori, er hun alt annet enn gjennomsnittlig. Fordi hun nå skal bli popstjerne. Noen år etter å ha tilegnet seg silikonpupper og deltatt i realityserien Paradise Hotel. I en tid hvor verden har vært fokusert på OL i Vancouver og kraftige rystelser på richters skala, så har popartisten Noor fått noe oppmerksomhet i media. Blant annet fordi hun av egen lomme har finansiert musikkvideoen til den nye låten ”Indestructible”. Noe som i følge Google Translate betyr ”uforgjengelig”.

Både låt og video har gått som en farsott blant mine bekjente, i hipstermiljøet og blant lett Gaga-elskende homofile gutter. Med kommentarer som har latterlige fortegn, og dype diskusjoner om autotune.

– Vil du lære mer om autotune, kan du sjekke ut NrKbeta.

Popartisten Noor uttaler til Dagbladet at låten Indestructible beskriver henne som en uavhengig kvinne. Og for øvrig så bryr hun seg ikke om janteloven. Det er godt å vite, spesielt når man tar i syne coveret til låten. Der står artisten foran en stakkars ihjelsmadret rød Toyota. Antrekk for anledningen er noe som kan minne om en bukse i svart imitert skinn, svart topp. Ikke mindre enn tre-fire-fem belter rundt midjen. Og selvsagt en svart hanske på venstre hånd.

For all del så må leseren nå ikke forveksle dette hanskepåfunnet med Black Panther Partys provoserende retoriske og militante uttrykk på 60’ og 70-tallet. I disse kretser tredde man læret på hånden – hevet den høyt, og klasket hardt i bordet når man faktisk hadde noe å melde.

Selvstendig og uavhengig som artisten er, så har ikke låten blitt signet til noe plateselskap. Forståelig nok. Men den er publisert på Youtube. I skrivende stund sett av over 66.000 på få dager.

Videoen som Noor har finansiert selv, er det totale mareritt. Litt på grunn av at den er fullstendig uinteressant. Men mest fordi videoen i stor grad foregår inne på et vaskerom, foran en haug med vaskemaskiner. Og gjentatte ganger i videoen så drar artisten frem mengder med ducktape som hun klistrer på en hjelpeløs kar, enten det er rundt håndleddene eller over munnen.

Det kan se ut som om Noor har den totale forstoppelse der hun vrikker og vrir foran vaskemaskinene og vi vekselvis får se bilder av et tre (- for anledningen med julepynt).

Her slås inn åpne dører. Artisten hyler ut ”I’m on top of the world” mens autotune vrenger stemmen til det smerteligste punkt. Sannsynligvis er det et poeng i at Noor velger å henge på et vaskerom. Muligens er det et forsøk på å vaske vekk faenskapet fra andre mennesker, men undertegnede mener bestemt at det hadde vært mer effektfullt å spyle dem vekk med en brannslange – enn å sette i gang med å ta klesvasken for dem.

Lyrikken er så uinteressant som man kan få den. Mennesker som selv, frivillig, velger å utsette seg for reality-helvetet for så å pushe smått og stort fra eget liv rett inn i rikspressen, har etter min mening ingen grunn til å kakle om janteloven eller gjentatte ganger ta generaloppgjør med sine såkalte fiender. Det er selvsagt ingen overraskelse at popartisten Noor velger å angripe sine kritikere, og det er flott at hun selv føler at hun er ”on the top of the world” gjennom en typisk ”just look at me now.”

Musikalsk er låten intet annet enn skandaløs, slapp rytme. Autotune-vrengt stemme og bare helt fullstendig meningsløs. Dette kunne vært plassert i samme sjangeren til lookalikes som Linni Meister og Lene Alexandra. Dog sistnevnte vil jeg påstå må ha noe som kan minne om ironisk tilnærming til hele popartist-prosjektet.

Noe som gjør meg svært bekymret på vegne av dette nye tilskuddet. Fordi det virker til at popartisten Noor faktisk mener dette på alvor.


– Vil du bli en av mange tusen skyldige i at popartisten Noor kommer til å prøve seg på den vanskelige andresingelen? Versego’: http://www.youtube.com/watch?v=06SYKpKBgyE

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*