VM 2010: Trenerne redder dagen

Jeg håper min venn og fellow traveler gjennom VM-sluttspillet her på Skrivekollektivet, Pål Thorsen, har rett – og at jeg dermed har feil. Det ville bety at mesterskapet snart blir gøyere, og det trengs virkelig. For spillemessig var første spillerunde strengt tatt møl, med en scoringsrate på langt, virkelig langt under to mål per runde, mot for eksempel mer menneskevennlige 2,43 for fire år siden. Men det finnes ting å glede seg over, også.

Se bare på Chile, som på tross av en nylig jordskjelvkatastrofe, Michelle Bachelets avgang og triste opptøyer i etterkant av 1-0-seieren over bleike Honduras vant våre hjerter med fartsfylt kjekkaseri og innovativt angrepsspill. Det ble naturlig nok bare ett eneste, anemisk mål, her også, men opplevelsen gjorde godt. For stolt, sosialdemokratisk ungdom ga det sågar anledning til berettighet skepsis til hvor passende det var å sende en spiller ved navn Jara inn på en fotballstadion for å bekle den venstre flanken, men selv det fungerte utmerket. Chile har flere flotte, offensive spillertypen, og vingen Sanchez fikk en fortjent plass på Thorsens førsterundelag. Også Uruguays trygge nedsabling av vertsnasjonen Sør-Afrika bar bud om at det snart er mulig å skåle for bedre tider. Vertene var like svake som fryktet, men jeg tror fortsatt Frankrike imploderer og taper for dem i siste kamp.

Skylden for Frankrikes nedsmeltning vil i såfall plasseres godt og grundig på trener Roland Domenechs tynne skuldre. Sjefen, som har tirret på seg alle spillerne, halve Europa og alle som bryr seg med sin eksentriske og arrogante lederstil, er i mine øyne ikke noe å bruke tid på. For så lenge spillet på banen ikke lever opp til våre forventninger, har trenerne en enda viktigere jobb enn før, nå som underholdningsformidlere. Godt, da, at Diego Maradona finnes. I dag har den lille, herlige mannen -igjen- langet ut mot pampeveldet, legemliggjort ved favorittfiendene Michel Platini og Selveste Pelè. I følge Guardian har Maradona bedt den gamle brasilianeren gå «tilbake til musèet» og slutte å kritisere laget hans, mens Platini blir avskrevet med en verdidom som rammet hele det franske folk: «Vi vet alle hvordan franskmenn er, og Platini er fransk», sa landslagssjefen. I rundjulingen av gammel fotballmafia i dagens mediebilde følger Englands Fabio Cappello opp med kritikk av legenden Franz Beckenbauer, mens Klassekampen gjenopptrykker Informations nyttige guide til nøyaktig hvor bånnkorrupt Sepp Blatter er. Legg her til Slates gjennomgang av alle de merkelige skikkelsene som fyller opp sidelinjene under mesterskapet, New Republics Franklin Foers pasjonerte hyllest til Chiles trener Marco Bielsa og Financial Times’ gjennomgang av managerenes holdning til sin egen klesstil, og du har plutselig en redningsplanke for enhver døll 0-0-kamp.

La andre runde begynne for alvor.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*