Ferdigtenkt Obama stør homoekteskap

0

Kommentariatet var i villreie etter visepresident Joe Bidens intervju på debattprogrammet Meet the Press på søndag. Var kommentarane kor han uttrykte støtte til homoekteskap berre eit uttrykk for den same rett-frå-levra-haldninga som har gjort han til eit ynda intervju-objekt og ein uregelmessig tabbemakar og stein i skoen for Obama, eller var det ein prøveballong som skulle leggje grunnlaget for hans personlege ambisjonar, eller for større nyhende frå presidenten sjølv ved eit seinare høve? Dei fleste landa på ein mellomposisjon. Inst inne trudde dei nok at Biden uttrykte noko Obama sjølv meinte, men ikkje torde seie, iallfall ikkje enno. Betre då å leggje det i munnen på ein nær medarbeidar, som openberrt hadde ei veldig personleg tilnærming. Teamet kring president nytta då også søndagen til å understreke at Biden eigentleg ikkje hadde sagt noko anna enn det presidenten hadde meint i årevis; at han er imot diskriminering, og at han registrerer at nasjonens haldningar er i endring. (mer…)

GOP ’12: Ikke engang Gingrich kan stoppe Romney nå

0

Overskriften er ment som en slags in-joke. Jeg har skrevet uforholdsmessig mye om Newt Gingrich, den tidligere kongressrepresentanten fra Georgia, som ikveld avsluttet sin republikanske presidentnominasjonskampanje, men ikke alltid fordi han har fortjent det. Det har ikke bare vært kjent i mange måneder siden den faktiske stemmegivningen startet, at Gingrich ikke kom til å bli partiets presidentkandidat; det har vel egentlig vært klart hele tida. Ja visst, det har vært tidspunkter hvor kvinne- og mannefallet blant de mange utfordrerne til forhåndsfavoritten Mitt Romney har vært så stort – Tim Pawlenty, Herman Cain, Michele Bachmann, Rick Perry – at Gingrich måtte regnes som hovedutfordrer rett og slett fordi han holdt seg på beina. Men mitt syn på Gingrichs konkurransedyktighet på lang sikt er oppsummert i en overskrift fra januar: «Ærleg tala, South Carolina: Newt Gingrich?!» (mer…)

GOP ’12: Mitt Romneys seiersrunde

0

Vi har latt den amerikanske presidentvalgkampen ligge litt i bero her på kollektivet de siste mange ukene, men det føles naturlig å stikke hodet innom denne uka, ettersom Mitt Romney for alle praktiske formål la nominasjonsvalgkampen bak seg med en takketale (05:10) etter tirsdagens nærmest uutfordrede storeslem i fem primærvalg. Om ikke annet, så fordi jeg svært lenge insisterte på at hans hovedutfordrer, tidligere Pennsylvania-senator Rick Santorum, iallfall kom til å holde ut til hjemstaten hans holdt sitt primærvalg den 24. april. Vel, han gjorde jo ikke det. (mer…)

Thoughts on the ‘Glass Closet’

0

Out Magazine has a new column up today by Michael Musto, in which he revisits his controversial 2007 story about the concept of the ‘glass closet‘. In short, people in the ‘glass closet’ are celebrities who, according to Musto, live relatively open gay lives in private and are careful never to deny that they are gay if asked, while never acknowledging that they are, either. As Musto quite triumphantly points out, several of the people he singled out in his original piece – singer Clay Aiken, comedian Wanda Sykes, actor  Sean Hayes – have since come out, but he bemoans that Jodie Foster and CNN’s Anderson Cooper, two of the most prominent celebrities in his initial ‘glass closet’ have not come forward yet (or at least not in a way that satisfies Musto, considering Foster went a big step toward outing herself by thanking her female companion publicly a few years back.) (mer…)

Kanskje skulle du… (uke 15)

0

…se på tre ting vi har lært i det siste?

1. Det utkommer stadig nye grunner til å elske Rachel Maddow.

Gjennom sin innlemmelse i 2011s desemberkalender fikk den liberale politiske talkshowvertinnen endelig den inntil da uutalte gudinnestatusen hun har hatt i deler av redaksjonsrådet, og den ble ikke mindre etter utgivelsen av hennes første bok, Drift: The Unmooring of American Military Power. Boka er et overraskende – for de som tror MSNBC-folk kun er høytropende platthetsmakere og partisan hacks - grundig og velfundert oppgjør med det militær-industrielle kompleks, og rekker over hele veien fra hvordan Kongressen mer eller mindre ga fra seg retten til å sanksjonere krig, til privatiseringen og utkontrakteringen av krigføring, til det faktum at krigene tar mindre plass i mediene nå, selv om de ikke koster mindre i blod og penger, fordi et profesjonelt forsvar har gjort Forsvarets aktiviteter til en interesse og en byrde for et lite mindretall. (mer…)

Why I Hate Writing Plot Summaries

0

There are lots of reasons to admire film critics. First, it can be a thankless job. You have to sit through unfathomable amounts of crappy movies, and the price for getting to see them in advance and for free, is that you can’t leave them unfinished or simply dispose of them once they’ve flickered before your eyes. Or at least not if you aspire to be a good critic. Instead, you have to do a writeup as if the movie hasn’t already left your mind, perhaps even give it more attention than you think it deserves. And then there is the problem of crossing expectations. You can never be quite sure what readers, listeners or viewers want from your review. Sure, there are some obvious signals. A critic writing for a magazine may have more time, more space and fewer movies to review than one who covers the weekly reviwers beat at a newspaper, but even the shortest flash-of-the-moment review ideally is supposed to offer something a little more lasting than a simple answer to the question of whether a particular movie is good or not. (mer…)

«Bully»-kontroversens lyse side?

0

(Oppdatering nederst i artikkelen.)

Skepsis til filmsensur er et av disse mange temaene vi returnerer til med ujevne mellomrom og selvrettferdig harme, og nå byr det seg en ny anledning. Etter å ha bejublet avskaffelsen av den svenske forhåndssensuren og deretter hudflettet den borgerlige allianseregjeringen for å pålegge SVT en slags forhåndssensur, fulgt av latterliggjøring av overreaksjonen på den amerikanske versjonen av TV-serien Skins, har tida kommet til å surmule litt om det amerikanske filmtilsynet, eller the Motion Picture Association of America Ratings Board. Motsett for eksempel Norge har amerikanerne overlatt til filmindustrien selv å håndheve filmsensur og aldersgrenser og denslags, men det betyr langt ifra at de ikke fra tid til annen trer over grensa til sensur. (mer…)

GOP ’12: Hvorfor Pennsylvania er så viktig for Rick Santorum

0

Det er i praksis over. Mitt Romney kommer til å vinne den republikanske nominasjonen, og Newt Gingrich har gått tilbake til å være en variant av den kandidaten alle hadde det så travelt med å avskrive ifjor sommer; han holder få velgermøter, sier ingenting interessant, og virker mer interessert i å selge DVD-er og bøker enn i å selge nasjonen sine store ideer for ny storhet. Og det kommer til å se enda mer over ut når vi våkner imorgen. Romney har rykket fra tidligere Pennsylvania-senator Rick Santorum i Wisconsin, som, i hjertet av Midtvesten ellers skulle være en bærebjelke i Santorums overlevelsesstrategi; det som ga ham anledning til å avskrive valgene i Washington D.C. og Maryland, som kommer til å krone Romney. (mer…)

GOP ’12: Så var det visst ikke opp til Newt likevel

0

I teorien er det fremdeles Newt Gingrich (R-Georgia) som har regien på når han vil forlate den republikanske nominasjonsstriden. Men i praksis har den forlatt ham for lenge siden. Både aviser og TV har kalt hjem sine Newt-korrespondenter, velgerne vil mer enn gjerne skyve ham ut døra, og på mange måter han har tilmed selv forlatt kampanjen. Han vil bare ikke innrømme det. Det sømmer seg ikke for slik en historisk figur, og slett ikke for en som, slik han gjentar overfor alle som vil eller ikke vil høre, har blitt erklært politisk ferdig to ganger allerede i denne valgkampen. Han kom tilbake etter kampanjemytteriet i august ifjor, og han vant nominasjonsvalget i South Carolina etter en serie skuffende resultater i tidlige delstater. Aldri kan han aldri regnes for ute. (mer…)

GOP ’12: Når er det over?

0

Eg tok feil, som vanleg. Når eg for ein gangs skuld gav meg ut på ein motvillig spådom – at resultatet av det republikanske nominasjonsvalet i Illinois kom til å likne Michigan, kor Rick Santorum kom i nærleiken av å vinne over over Mitt Romney, men uten heilt å lukkast – skulle det naturlegvis vise seg at Romney nytta høvet til endeleg å slå den tidlegare Pennsylvania-senatoren ned i støvlane for første gang. Og med det verkar det som om vi har nådd eit slags knekkpunkt i nominasjonsstriden. Plutseleg har Romneys delegatleiing blitt nærast uinntakeleg stor, establishment-typar som Jeb Bush erklærer si støtte, og Ed Kilgore, bloggar hjå Washington Monthly og politisk kommentator hjå The New Republic, finn det høveleg å stille eit presserande spørsmål: Korleis skal kommentariatet halde seg til ein nominasjonsstrid som på det næraste er avgjort? (mer…)

Go to Top