Fem popkulturpodcast-favoritter

1

Det var noe utolig dølt over den nylige spalta fra Dagbladets mediekommentator Jan Omdahl om gullet som er å finne blant internettets mange undervurderte podcaster. Det er en ting at mange av anbefalingene var enten åpenbare på grensa til det åpenbare – selv om mange allerede har hørt om This American Life, skal vi ikke påstå at vår egen nedenstående liste er så sjokkerende original. Mer irriterende var selve premisset for artikkelen, at podcasten på sett og vis har tapt, etterlatt som et morsomt eksperiment på teknologiens skraphaug etter at vi gikk vi til, ja, hva, egentlig? E-bøker? Internett på mobilen (gjesp?) Uansett; det er liten grunn til å være så defensiv på podcastens vegne. Når du først prøver å henvende deg til et publikum du tror faktisk er interessert i formatet, så markedsfør det, med stolthet. Kanskje vinner du noen konvertitter også. (mer…)

MGP: Delfinale 1. Slagerpotensiale

0

Første delfinale av Melodi Grand Prix (MGP) gikk av stabelen lørdag. Tre vidt forskjellige låter vant frem og skal til pers i finalen om under en måned.

Som Skrivekollektivets faste MGP/Eurovision-korrespondent, er det på tide at jeg setter i gang med artiklene som til slutt skal konkludere med hvem som blir Norges MGP-bidrag og ikke minst hvem som seiler opp som favoritt til å vinne finalen i Baku, Aserbadjan. Undertegnede har tippet rett vinner av Eurovision i følgende år: 1984, 1985, 1986, 1987, 1991, 1992, 1993, 1994, 1995, 1998, 2000, 2006, 2009 og 2010. Ryktene vil ha det til at jeg også hadde en klar mening om vinneren i 1982. (mer…)

GOP ’12: Valgkampens spilleregler ble endret av Høyesterett i 2009

0

Vi kommer tidsnok tilbake til dagens egentlige nyhet – president Barack Obamas tale om rikets tilstand – om ikke annet så fordi det løper en republikansk nominasjonsprosess hvor alle tidsnok vil fordreie Obamas budskap til et som handler om class warfare – men mitt tema i dag var egentlig ment å omhandle nominasjonsstriden mer direkte. Midt i all dekningen av Mitt Romneys skattesatser og Newt Gingrichs konsulentoppdrag for Freddie Mac, i selv absolutt nyhetsverdige saker som vi har skrevet om på herværende kollektiv, tikket det nemlig også inn en mindre nyhet: Familien Adelson har bestemt for å sette ytterligere fem millioner dollar inn på kontoen til den såkalte “Super-PACen” Winning Our Future, som støtter Newt Gingrich. (mer…)

GOP ’12: Mitt Romney og Newt Gingrich er ikke som deg og meg

0

Det åpenbare motspørsmål hver gang en politiker over natta bestemmer seg for å gjøre noen som var ganske innlysemde riktig også dagen før, er hvorfor det ikke skjedde med en gang. Søndag ga oss et slikt øyeblikk, da den republikanske presidentkandidaten og tidligere Massachusetts-guvernør Mitt Romney plutselig bestemte for at den beste tida for å offentliggjøre hvor mye han har betalt i skatt de siste åra, ikke var en eller annen gang i april, men snarere førstkommende tirsdag. Den plutselige endrede holdningen kom ikke som et resultat av Romneys nyvunne tiltro til politisk gjennomsiktighet, men var snarere et utslag av rein politisk opportunisme. (mer…)

185 dager etter

2

185 dager etter. Bomben smalt. Skuddene falt.

Min gode medskribent Jørgen Lien har prøvd å finne sin måte å skrive noen ord, seks måneder etter. Jeg har prøvd å finne en måte å skrive meg ut av hendelsene. Men det lar seg vanskelig gjøre. (mer…)

GOP ’12: Ærleg tala, South Carolina. Newt Gingrich?!

0

Risikoen for å gjenta seg sjølv aukar di meir du utalar deg om eit tema, og eg skal ærleg innrømme at eg var for lat til å gå attende i arkiva for å sjekke om eg hadde skrive dette tidlegare; men min første reaksjon etter at resultata frå det republikanske nominasjonsvalet i South Carolina vart klare laurdag kveld, var omtrent den same som når Newt Gingrich opplevde det første av fleire veljaroppsving attende i desember. Det kan oppsummerast omtrent slik: Seriøst? Newt Gingrich?! (mer…)

Seks måneder

1

Jeg har forsøkt å skrive dette innlegget i månedsvis, og ønsket å skrive det enda lenger. Men det føles riktig å skrive disse ordene idag, når det erseksmåneder-dagen for 22. juli. Vi har alle vår individuelle historier om hvor vi var den dagen, og min historie blekner heldigvis i møte med de mørke hendelsene. Men sorgen er der likevel, uansett og for alltid. Så hva skal man si? (mer…)

GOP ’12: Farvel til den dårligste presidentkandidaten siden Fred Thompson

0

Det er nesten litt sårt at jeg aldri fikk erklært Texas-guvernør Rick Perry den mest inkompetente presidentkandidaten siden Tennessee-senator Fred Thompson i 2008. De hadde jo ellers så mye til felles: Den overvurderte sørstatsappellen som kommentariatet alltid insisterer på at er en vinneroppskrift; status som frelser i et lite imponerende kandidatfelt; og ikke minst, evnen til å vise seg fullstendig ute av stand til å oppfylle forventningene. Jeg skammer meg fortsatt, fire år etterpå, over at jeg kjøpte teorien om at Thompson faktisk ville bli en vesentlig faktor i 2008-racet (jeg kalte ham tilmed en “potensiell frelser”). Min forhistorie med Perry er ellers ikke særlig mer ærerik. Det er ikke mer enn noen måneder siden jeg ba republikanerne slå seg til ro med at nominasjonen kom til å gå til enten Perry eller tidligere Massachusetts-guvernør Mitt Romney. Ikke mitt stolteste øyeblikk, sett i ettertid. (mer…)

GOP ’12: Etter New Hampshire jobber nominasjonskalenderen for Mitt Romney

0

Tirsdagens republikanske nominasjonsvalg i New Hampshire kunne knappest ha gått bedre for tidligere Massachusetts-guvernør Mitt Romney. På tross av noen langt fra feilfrie dager i innspurten tok Romney nesten førti prosent av stemmene; han vant flere evangelisk-kristne velgerne enn Iowa-yndlingen Rick Santorum; ikke-trusselen Ron Paul fortsetter å trekke velgere; Jon Huntsmans kampanje halter videre etter en litt skuffende tredjeplass; og kampen om plassen som de sosialkonservatives fanebærer er åpnere enn noensinne, etter skuffende resultater for både Rick Santorum og Newt Gingrich. Romney kan trenger mer av dette hellet når racet nå forflytter seg til South Carolina. (mer…)

Filmåret 2011: Jakten på det uperfekte

0

Stein Ove,

vi holder bare årsoppsummering en gang i året, så la meg trekke fram noen anbefalinger til, før du får ansvar for det norske filmåret. Når jeg ser igjennom våre respektive årsbestelister blir jeg slått av hvor dominert de er av det på alle måter bedre året 2010. Fra Catfish og Easy A over Never Let Me Go og Senna til Winter’s Bone, Another Year og Blue Valentine; de har alle det til felles at de er gammelt nytt. Men de har alle holdt seg så langt, og de vil holde seg i åra som kommer. (mer…)

Go to Top