Kommuniststat eller free for all?

De to siste ukene har gjort Norge rødere. Faktisk så rødt at Siv Jensen mener at vi nærme oss en kommuniststat. Ja, det er vel ingen tvil hva hun er redd for. Statoils styre klarte eller ville ikke se de tegn som fertallsregjeringen ga, og forsynte seg grovt av pengebingen. At det ble rabalder av sånt hadde de nok ikke regnet med. At Reinås måtte gå etter en slik manøver, ble det også ytret mange meninger om.

Men det som er viktig for meg i denne saken er hvilke verdier som har grodd seg fast i norsk næringsliv. Troen på at det er toppen som alene skaper verdiene er blitt allmenngyldig. Arbeidere er bare en del av et maskineri. Som strøm og bygninger er de bare deler som kan skiftes ut og som i seg selv ikke er en ressurs. Det blir jo ikke bedre at tenkere som Trygve Hegnar kaller dette naturlig og slik det bør være. Han harselerer med næringsministerens håndtering og beslutninger i denne saken.

En annen person som virkelig viser hvilken side hun står på er Siv Jensen. Lederen for Fremskritspartiet har dermed enda en gang bevist at hun kun er tro mot næringseliten og løper deres ærend. Hun har alltid forsøkt å distansere seg fra ”eliten”, og hun snakker jo så forståelig for og til ”mannen i gata”. Men ord og sosiolekt er ikke nok til å gjemme unna det faktum at Frp ikke er betenkt over den grådighetskulturen som er i næringslivet.

For det som har skjedd er nettopp det. Staten er blitt en inntektskilde for de rike og de griske. Våre fellesverdier pumpes ut av pengebingen, av rike og griske nærings-B-gjenger. På den andre siden ønsker Frp mindre politisk styring av næringslivet. Høyresiden ønsker ikke at politikere skal forvalte våre ressurser. Men ønsker å fjerne alle hindre slik at flere sugerør kan slurpe i seg det våre besteforeldre og generasjoner før bygde opp for felleskapet. Dugnaden er avsluttet; Hver tar sitt, så får vi andre ikke noe. Det burde være Frps valgslogan denne høsten.

Men næringslivslederne er ikke de eneste som ikke viser nøysomhet. De siste årene har lag og foreninger forsynt seg grovt med uetiske inntekskilder. Spilleautomater har finansiert mange foreninger og lag som er viktige for ungdom og voksne. Likevel har disse inntektene vært med på å skape avhengighet og ødelagt liv. Det er derfor bra at kulturministeren stanser denne galskapen. Det som irriterte meg, var nyheten om at de foreningene som tapte inntekter på grunn av bortfallet av spill, skulle få kompensasjon for dette av staten. Dette synes jeg er helt feil.

Kompensasjon for etisk tvilsome inntekter til de frivilige er en uting, dessuten sier man implisit at de foreninger og lag som valgte å ikke drive med spilleautomater er idioter. Staten skal ikke være garantist fordi enkelte organisasjoner nå sliter. Hva er vitsen med frivillighet viss staten skal gå inn å være garantist hver gang det går dårlig økonomisk. Jeg ser på dette som en type grådighetskorporatisme.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*