Den historiske helsereformavstemningen, minutt for minutt

Skrivekollektivet liveblogget helsereformdebatten i Representantenes Hus fra kl. 20 søndag kveld til kl. 05 mandag morgen. Under følger alt sammen, med vilje redigerte minst mulig, for å understreke eventets live-natur, og for å være ærlig om at undertegnede ikke på noen måte er noen ekspert på området. Det er likevel gjort noen tegnsettings-, skrive-, og andre presiseringer, for at teksten skal flyte best mulig. For å lese kronologisk, begynn i bunnen av teksten og les deg oppover.

La meg likevel korrigere noen faktafeil. I kampens hete kom jeg til å skrive at forbudet mot ‘pre-existing conditions’ trer i kraft umiddelbart. Det stemmer ikke; det skjer ikke før i 2014. Jeg hevdet også at flere delstater har vedtatt lover mot lovens pålegg om å innrullere flere i Medicare, og å pålegge folk å kjøpe helseforsikring. Foreløpig er det kun Idaho som har vedtatt en lov som beskyttelse mot forsikringspålegget, selv om flere stater vurderer det samme. Så vidt meg bekjent har ingen stater motsatt seg utvidelsen av Medicare via lovveien.

***

04.40
Barack Obama er antatt å tale snart, men jeg må nesten sove litt. Jeg takker alle dem som har vært innom siden klokka 20.00 igår kveld, eller som leser dette mandag morgen. Jeg vil til slutt gratulere det demokratiske partiet med en stor politisk bragd. God morgen, og god natt.

04.38

Endelige stemmetall på reconciliation: 220 ja/211 nei.

04.36

Kontroversiell spesialavtalene nummer to gjelder det såkalte ‘Cornhusker Kickback’. Avtale krevd av senator Ben Nelson som fritok Nebraska fra økte Medicare-kostnader, som eneste stat. Etter at han forsto hvor upopulær saken var, har han jobbet iherdig for å få den strøket. Vil også skje når Senatet vedtar denne reconciliation-pakka. Tror, men vet ikke sikkert, om pakken gir samme utsettelse av Medicare-utgiftene til alle delstatene.

04.33

Med fem minutter igjen på klokka har reconciliation-pakken nådd de nødvendige 216 stemmene.

04.32

De kontroversielle avtalene det er snakk om er særlig en paragraf i senatsforslaget som sikrer 100 millioner dollar til ‘værutsatte områder’, formulert på en måte som kun rammer Louisiana. Ble skrevet inn i forslaget etter krav fra den tidligere nevnte demokratiske senator Mary Landrieu. En del av grunnen til at hun til slutt stemte for reformen. Blir tatt ut hvis reconciliation-pakken vedtas også i Senatet.

04.29:
Rettelse: Skulle være «En republikansk kongress[mann]

04.29

To ting: 1) En republikansk kongress skal ha ropt «baby killer» til Bart Stupak mens han hadde ordet i den forrige debatten. 2) Alle republikanerne som nå stemmer imot endringene i senatsforslaget stemmer i praksis for å bevare de kontroversielle særavtalene for Nebraska, Florida og Louisiana.

04.24
Siste avstemning: For å godkjenne endringer i senatsforslaget, kjent som reconciliation, som kommer opp igjen i Senatet denne uka. Det er som sagt ventet at denne avstemningen vil tiltrekke seg flere ja-stemmer enn den første, som gjaldt senatsforslaget i seg selv.

04.22

Avstemning nummer to: Stupak-omkampen faller med 232 nei-stemmer mot 199 ja-stemmer.

04.11

Var som jeg trodde, Avstemning nummer to handler om å felle et republikansk forslag om å skrive inn Stupak-teksten, hvilket ville sende hele forslaget tilbake til start. Har allerede de nødvendige nei-stemmene, med 6 minutter igjen på klokka.

04.05

Det er sent, og jeg er forvirra. Vet ikke om omkampen er tatt eller ikke. Kommer tilbake når jeg vet.

04.02

Bart Stupak snakker: «This motion to recomit is nothing more [than an effort] to deny health care to 32 million Americans». Wow. Han snakker altså om sitt eget tidligere forslag.

03.57

Avstemning nummer to vil gjelde omkamp om Stupak-tillegget om abortbegrensninger og føderal finansiering. Debatt nå, vet ikke når votering begynner. Må falle.

03.53

Mens vi venter på avstemning nummer to, tenk på dette: Det var større enighet om å stemme for senatsforslaget blant Husets demokrater i kveld, enn det var for å vedta Husets eget forslag i november.

03.49

Det blir altså til lov med en gang presidenten underskriver det.

03.49

Senatsforslaget vedtatt med 219 ja-stemmer mot 212 nei-stemmer.

03.46

Den er igjennom. 216 ja-stemmer med 1:55 igjen på klokka.

03.44

Tre og et halvt minutt igjen: 209 ja-stemmer.

03.42

Fem minutter igjen: 206 ja-stemmer.

03.41
Sju minutter igjen: 200 ja-stemmer. Mangler 16.

03.39

Sju og et halvt minutt igjen: 192 ja-stemmer.

03.36

Det er ventet at reconciliation-forslaget vil få flere stemmer enn senatsforslaget, pga noen særavtaler i Senatet som vi faktisk ikke har diskutert.

03.34
Huset stemmer nå over Senatets forslag. 15 minutter. 216 trengs for flertall. Deretter tas det opp en ‘motion to recomit’, altså en slags omkamp. Slik jeg forstår det, må den altså oppnå mindre enn 216 stemmer for ikke å annullere den første avstemningen. Til slutt, i avstemning nummer tre, tas endringene i senatsforslaget opp – det vi her har kalt ‘reconciliation’.

03.31

Boehner gjentar krav om muntlig avstemning. Avvist.

03.31

Nå blir det vanskelig. Bær over med meg.

03.29
Debatten er over. Now we wait.

03.28

Pelosi minnes Ted Kennedy. «[He said] this was the remaining unfinished business of our society. That is, until today»

03.24

Pelosi: «It’s personal: After we pass this bill, being a woman will no longer be a pre-existing medical condition.» Go, Nancy, go!

03.19

«This legislation tonight, if one word describe it, it would be ‘opportunity'» Pelosi er svært mye mer verdig enn Boehner. Jeg blir rørt.

03.18
«We would not be here tonight without the commitment of President Barack Obama».

03.17
Pelosi: «We will join those who created Social Security. Medicare and now, health care for all Americans».

03.15

Boehner: «Let’s restore comity to this Body». *kremt* *host* *hark* Hør, hør. Hykleriet snakker. Nå er det Nancys tur.

03.12

Boehner: «Shame on all of you who substitute your will with the will of your constituents, the American people»

03.11

Boehner vil ha muntlig avstemning, for å ydmyke demokrater som helst ikke vil stemme ja. Speakeren sier det ikke er tid for å ta stilling til det nå. Alle ler.

03.08

Han skriker en hel del. Det er litt pinlig.

03.08

John Boehner (R-Ohio): «I rise with a heavy heart. We stand with a bill that no one in this Chamber is satisfied with. When we fail to reflect our citizens, we fail our country. Can you go home and tell your constituents that this bill respects the sanctity of human life? No, I can not»

03.03

På tide å spisse ørene. Debatten går – faktisk – snart mot slutten. Speaker Pelosi og mindretallsleder John Boehner (uttales ‘Bay-ner’) taler om ikke veldig lenge. Så er det virkelige, viktige voteringer. Spenningen stiger.

03.00

Obamas ønske om å opprette et panel som kunne foreslå tiltak for å redusere underskuddet måtte iverksettes av presidenten selv, etter at flere republikanere *som selv sto som sponsorer av forslaget* hadde stemt imot det i den endelige avstemningen. Eksemplene er flere.

02.57

Blant mye annet som har irritert med republikanerne de siste timene, er hvordan de insisterer på at helsereformen innebærer kutt i Medicare (helseforsikring for eldre, statlig drevet). Det er ikke riktig, men det er også slående hyklersk. For det første innebærer reformforslaget faktisk at flere mennesker blir gitt anledning til å komme inn under Medicare-systemet. Det er en utvidelse, ikke et kutt. Men viktigere er den hysteriske retorikken mot de kuttene som faktisk finnes, men som er innrettet mot å skjære vekk sløsing og ineffektive sider ved dagens system. Republikanernes egen presidentkandidat, John McCain, foreslo å gå *lenger* i å kutte i sløsing enn det demokratene nå gjør, men likevel blir de nå fullstendig krakilske. Republikanerne kan ikke tas seriøst når de snakker om å kontrollere underskuddet. Her heller.

02.48

Mens vi er i reconciliation-territoriet; Ezra Klein mener republikanerne overdriver sine muligheter til avspore endringene i reformen via reconciliation. Han kan sine ting, som sagt: http://voices.washingtonpost.com/ezra-klein/2010/03/hollow_reconciliation_threats.html

02.37

Vel, jo, faktisk. Begge George W. Bushs store skattelettelsespakker ble vedtatt på denne måten, med like smalt flertall, men uten helsereformens krav til økonomisk inndekning, dollar for dollar. Og i dollars var skattelettelsene også mye dyrere enn helsereformen er. Og skattelettelsene kom ikke 32 millioner amerikanere til gode, for de som måtte tro det.

02.34

Og bare for å minne om hva reconciliation egentlig betyr, så betyr det altså at et flertall – valgt av folket i frie valg, over hele landet – faktisk benytter anledningen til å oppføre seg som et flertall fordi de oppfatter saken som viktig nok. Sett slik frekkhet!

02.32
Tilbake til diskusjonen om reconciliation igjen: Å påpeke alle republikanernes forvrengninger underveis i denne mange måneder lange debatten ville kreve flere netter enn denne (kanskje vi kan ta det mens de teppebomber senatsbehandlingen med meningsløse posør-tilleggsforslag neste uke?), men påstanden om at demokratene vil ‘vedta helsereformen via reconciliation’ er en av de største. La meg gjøre en ting klart: Senatet *har* allerede vedtatt en helsereform, og det ble gjort på vanlig måte, med seksti stemmer for og trettini stemmer imot. Senatet planlegger *ikke* å vedta noe som påvirker en sjettedel av amerikansk økonomi via reconciliation. Derimot planlegger de å gjøre noen langt mindre justeringer i et allerede vedtatt forslag på den måten. Det er et hav av forskjell, og republikanerne ved det. Det er bare ikke politisk formålstjenlig å innrømme det.

02.20

Her er Harry Reids brev til Huset, for å forsikre om at Senatet vil ta opp stafettpinnen: http://www.politico.com/static/PPM145_web.html

02.17

Dette har imidlertid ikke forhindret en rekke delstatspolitikere fra å true med å bringe saken inn for Høyesterett, og flere stater har også vedtatt lover mot påbudet, eller mot reformens økte innskriving av folk i Medicare-systemet. Vi får se hvordan disse tingene løser seg. Men etter Bush v. Gore, er jeg enig med The New Republic Jonathan Chait: Stoler du på det konservative flertallet, er det på eget ansvar.

02.14

Den løpende debatten i Huset minnet meg på et poeng jeg glemte mens vi (forutsatt at andre enn jeg følger dette) diskuterte pålegget om å skaffe helseforsikring for litt siden. Republikanerne fortsetter å kaste om seg med kraftuttrykket ‘grunnlovsstridig’, og da er det dette pålegget de sikter til – selv om om noen av dem helt sikkert mener at det er grunnlovsstridig å vedta endringsforslagene via reconciliation, mer om også det senere, kanskje. Tanken er at grunnlovens såkalte Commerce Clause umuliggjør et pålegg om å kjøpe noe som man ikke samtidig kan komme seg unna ved å velge å ikke stille seg i en slik situasjon (finner ingen måte å formulere det på). Det nærliggende eksempelet påbudet om å holde bilforsikring, som regnes som lovlig fordi folk tross alt kan bestemme at de vil unngå det ved simpelthen ikke å skaffe seg bil. Men ettersom alle mennesker har helse, er teorien at denne forutsetningen ikke er oppfylt ved helsereformen, og at den således er i strid med denne paragrafen i grunnloven. Jeg kan ikke forklare hvorfor det er en feiltolkning – jeg er ingen grunnlovsjurist -, men alle jeg har lest mener det er en urimelig lesning av hvordan grunnloven har blitt tolket opp gjennom årene.

02.01

Rettelse: Jeg mente selvfølgelig «Enhver endring i forslaget som ble (blir) oversendt fra [Representantenes Hus] sporer [av]». Beklager feilen.

02.00

Enhver endring i forslaget som ble (blir) oversendt fra Senatet vil også medføre at hele prosessen sporer. Dette er igjen ydmykende for venstrefløyen, som hadde håpet å se den offentlige helseforsikringsordningen gjenopplivet, men må se den fare, selv om republikanerne skulle opprettholde den for provokasjonens. Ansiktsuttrykket til Bernie Sanders fra Vermont, Senatets eneste selverklærte sosialist, kan i det minste bli godt TV.

01.57

Reconciliation er dessuten en parlamentarisk svært ømfintlig prosess. Absolutt alt som vedtas med denne simpelt flertall-mekanismen (innstiftet for å forhindre at budsjett skulle bli låst i treneringsforsøk) må ha direkte innvirkning på inntekts- eller utgiftssida av statsfinansene. Hva som faller innafor reglene blir bedømt av en personlig institusjon de kaller ‘the Senate parliamentarian’. Hans vurderinger er ikke bindende, men å overkjøre ham vil ikke ta seg spesielt godt ut.

01.54

Når det er sagt, så snakker vi fortsatt om Senatet her. Ting trenger ikke nødvendigvis være så enkle som at Harry Reid har stemmene som trengs, og det er det. Opposisjonens mulighet til å trenere er veldig mye større der, og republikanerne vil legge opp til en milelang rekke med voteringer innstilt på å få demokratene til å framstå som ute av takt med folkemeningen, både nasjonalt og i senatorenes respektive hjemstater.

01.48

Men Nancy Pelosi fikk likevel til slutt det hun hadde bedt om helt siden begge kamre ble enige om å forsøke denne todelte strategien med å la Husets vedta Senatets forslag og så endre det gjennom simpelt flertall (reconciliation) i Senatet; nemlig en forsikring (hehe) fra Harry Reid om at han har de nødvendige stemmene i lomma til å få endringene vedtatt når de kommer så langt.

01.44

De republikanske innleggene i nattas debatt som ikke har handlet om føderalt finansierte aborter eller generelle statlig maktovergrep (begge deler fri fantasi, selvsagt) har ellers i stor grad dreid seg om å så tvil om hvorvidt Senatet vil være istand tli å gjøre sin del av jobben etter at Huset altså etter hvert vedtar en pakke med forbedringer av Senatets reformforslag. Bortsett fra at man skal være veldig forsiktig med å ta tilsynelatende vennligsinnede ‘råd’ fra republikanerne til demokratene på alvor, så kan argumentet i utgangspunktet virke besnærende. Det var jo nettopp Senatets manglende evne til å presse fram en endelig avstemning (mens Baucus et al var oppttatt med tverrpolitisk, naivt horn-føleri) som sørget for at man er kommet i denne situasjonen i det hele tatt.

01.21

Av samme grunn tviler jeg på om republikanerne virkelig ønsker å gjøre en omstøting av helsereformen til hovedsak ved valget i november, slik blant andre senator John Cornyn fra Texas har varslet. Jeg tror han feilleser folkestemningen. Ikke bare i den forstand at reformen kan bli mer populær når den endelig blir vedtatt, men også i at et fokus på helsereformen vil ta oppmerksomhet bort fra arbeidsledigheten, som amerikanerne anser som deres største bekymring i de fleste meningsmålinger. Det var viktig for demokratene å få helsereformen av veien for å søkelyset mot jobbsituasjonen, men det gjelder i høyeste grad også for republikanerne.

01.16

Den mildt høyreorienterte bloggeren Jay Cost mener imidletid at ‘individual mandate’-spørsmål kan flytte stemmer, ikke bare i 2010, men også i 2012. Jeg antar at han sikter til at ingen liker den smule overformynderi som ligger i grunntanken, men jeg tror han overdriver den politiske risikoen. Pålegget slår uansett ikke inn på flere år, og motstanden forutsetter at den tea party-inspirerte entusiasmen brenner like sterkt i framtida. Det er jeg veldig skeptisk til. Det er uklart bare hva som skal være neste post på agendaen når helsereformen blir vedtatt, og jeg har begrenset tro på at folkebevegelser kan bygges på å rulle lovgivning tilbake.

01.08

Men jeg foretrekker fortsatt et skattefinansiert helsevesen, bare så det er sagt.

01.08

Disse tingene henger sammen. Du kan ikke pålegge forsikringsselskapene å ta imot alle kunder uten å kreve at alle amerikanere deltar (slik at den økonomiske risikoen blir spredt på flere), men du kan heller ikke pålegge folk dette uten å stille økonomiske støtteordninger til rådighet som sørger for at folk ikke blir straffet for å være for fattige til å skaffe seg forsikring. Jo flere som innrulleres, jo større konkurranse (kombinert med større oversyn), betyr lavere priser og bedre tjenester. I alle fall i teorien. Som sagt, selv sosialdemokrater blir brukbare på markedsbasert argumentasjon av å følge denne debatten lenge nok.

01.04

Faktisk var president Obama selv motstander av et slikt pålegg (det som kalles ‘the individual mandate’ i den amerikanske debatten) i sin primærvalgkampanje, men han ble raskt overbevist om viktigheten av det etter at han flyttet til Pennsylvania Avenue. Ingen mindre progressiv økonom enn New York Times’ Paul Krugman mener for eksempel at pålegget er essensielt for å bli av med problemet med at de friske skyver høyere forsikringskostnader over på risikoutsatte grupper, så lenge de kan kalkulere med at de kan vente med å forsikre seg til de selv blir syke. Det er for meg en avgjørende innvending, som også overbeviser meg om at republikanernes påståtte ønske om en ‘gradvis’ reform ikke er mulig.

00.59

Og i utgangspunktet har jeg sympati for standpunktet. Men selv om en offentlig helseforsikringsordning ville gått betydelig lenger i å la forsikringsselskapene ‘betale’ for sine egne tidligere overtramp, er det etter mitt syn ikke helt riktig at det ikke er insentiver i lovgivningen. De blir tross alt pålagt å ta imot også risikoutsatte kunder. Tiden med siling er (heldigvis og endelig) over.

00.57

La oss gå tilbake til kritikken fra venstre. Mange, blant dem Dennis Kucinich og tidligere partileder Howard Dean, er motstandere av å pålegge amerikanerne å kjøpe helseforsikring. Viktigst av alt for dem er det at et slikt pålegg skaper et gigantisk nytt kundegrunnlag for en kommersiell bransje som – etter deres mening – blir belønnet for mange års umoralsk virksomhet, men det handler også om andre ting. Dean viser for eksempel til at han oppnådde nær universell forsikringsdekning for barn og unge i Vermont, uten å gå veien gjennom et pålegg ‘Jeg liker ikke å fortelle folk hva de skal gjøre’, som han sa i et intervju med tv-verten Rachel Maddow før helga.

00.47
Til orientering: CBO anslår at demokratenes forslag vil dekke 32 millioner som ikke er uforsikret. Tilsvarende tall for den republikanske planen er… 3 – tre – millioner. ‘I yield the remainder of my time,’ som de sier i Huset.

00.45
Ville bare si det.

00.45

Ok, jeg må bare bryte inn et øyeblikk: I den løpende debatten, påstår republikanerne hele tiden at alternativet til å vedta ‘this fatally flawed bill’ er å stemme ned, og gå igang med en tverrpolitisk forhandlingsprosessen, sånn at man kan finne de punktene som alle kan bli enige om. Det er tull og tøys. Republikanerne har hatt rikelig med anledninger, men har ikke ville bruke dem til annet enn trenering. Alternativet til dette forslag er ingen reform i det hele tatt.

00.40

Jeg har likevel vanskelig for å forestille meg at dette er det som feller hele greia. Jeg var klar for å rulle Bart Stupak tjære og fjær for noen timer siden uansett, men da mest på spøk. Dersom blokken hans sprekker over sånt som dette, er tjære og fjær nærmest en for mild straff.

00.37

Hans poeng var at dette er en taktikk de selv brukte i utstrakt grad mens dagens stabsjef i Det Hvite Hus, Rahm Emanuel, var leder for demokratenes valkamporganisasjon i Huset, og som nå kommer tilbake for å bite dem i halen. I kombinasjon med at demokratene for alle praktiske formål har svakere partidisiplin enn republikanerne (de er en koalisjon, ikke et parti, ifølge Waltman), bidrar til å gjøre slike parlamentariske triks farligere enn de burde være.

00.34

DailyKos’ Martin Waltman advarte for øvrig mot nettopp et slikt scenario senest i går: http://www.dailykos.com/storyonly/2010/3/20/848245/-On-Motions-to-Recommit-and-their-danger-to-health-care

00.30

Politikk er en uskjønn sport, men den republikanske taktikken er fullt lovlig. Den er innrettet utelukkende etter å framprovosere videoklipp som kan brukes i angreps-reklamespoter under novembervalget

00.27
Republikanerne vil gjenoppta Stupaks abort-tillegg i et forsøk på å lure demokratenes abortmotstandere til enten å stemme for det – og risikere at hele lovforslaget må sendes tilbake og prosessen må begynne på nytt – eller å stemme mot sitt eget tidligere standpunkt, og framstå som vaklende. Stupak vil forsøke å unngå dette ved å overbevise sine folk om at executive order faktisk oppnår et absolutt forbud mot føderal finansiering av aborter, men situasjon blir politisk ubehagelig uansett.

00.23
Forhåpentligvis får vi før eller senere en anledning til å diskutere både fiendebildet av Joe Lieberman (som er fortjent), og de eventuelle politiske konsekvensene knyttet til å lovpålegge alle amerikanere å skaffe seg helseforsikring, men aller først vil jeg gripe tak i denne artikkelen, fra The Hill.com: http://thehill.com/homenews/house/88167-democrats-worry-gop-motion-could-stop-healthcare

00.14
Den ble iallfall forkastet, og et alternativt forslag (som i realiteten var bedre) om å senke innrulleringsalderen i Medicare istedet, ble igjen felt av særlig Lieberman og Nelson. Det forslaget som ble vedtatt i Senatet tidlig julaften morgen, og som altså er det Huset skal vedta i natt, inneholdt ingen av delene. Dette – at public option i utgangspunktet var et kompromiss i forhold til single-payer, og at det ble felt av partiets egne, endatil en av deres aller rødeste kluter (Lieberman) for venstresiden – har nok bidratt i ikke ubetydelig grad til den bitterhet og resignasjon som lenge preget denne delen av partiet. Den har også medvirket til at forsøk på å gjenopplive public option i forbindelse med endringsforslagene til Senatets eget lovforslag har vært nokså halvhjertede.

00.06

Kravet om 60 stemmer, og den tydelige motstanden mot en public fra de nevnte fire gjør neste etappe i forløpet noe uklar, men den går omtrent som følger: I det Senatets flertallsleder Harry Reid la fram sitt forslag til reform, inneholdt det en meget svak public option som, foruten kun å gjelde de som ikke allerede hadde helseforsikring, også var utstyrt med en mulighet for delstatene til å vedta at de ikke ville implementere den; altså en slags frivillig offentlig ordning, Noen mener i ettertid at den var inkludert i Reids utkast simpelthen i den hensikt å bli forhandlet bort, slik at han kunne vise til kompromissvilje overfor Lincoln, Landrieu, Lieberman og Nelson.

23.57

I takt med at Snowe glapp ut av flertallsleder Harry Reids grep, ble de fire tidligere nevnte demokratiske senatorene sikrere i sin sak på at de kunne bruke Snowes motstand som brekkstang for å ta livet av ideen om en offentlig helseforsikringsordning. En strategi som lenge truet med å avspore hele debatten, ettersom Joe Lieberman (han er et kapittel for seg, som vi kanskje kommer tilbake til) tok på seg å senke public option, mens Ben Nelson brakte det nå så utdebatterte abortspørsmålet i spill.

23.54

Men etter at Representantenes Hus vedtok å inkludere en public option i sin reformpakke, skiftet også Snowe taktikk. Eventuelt kan du si at også hun viste at hun egentlig aldri hadde vært interessert i å stemme for reformen. Nå begynte hun – som sammen med sine mindre imøtekommende republikanske kolleger – hadde trenert reformen i komiteen gjennom hele sommeren, og utsatt demokratene for en politisk het august som så begynnelsen på tea party-bevegelsen blant annet på bakgrunn av public option og ‘death panels’ – av alle ting å klage over at prosessen ‘gikk for fort fram’.

23.49

Baucus satset for hardt på at de tre republikanerne – Mike Enzi fra Wyoming, Olympia Snowe fra Maine og Charles Grassley fra Iowa – faktisk var interessert i et reelt kompromiss. Før det ble klart at Enzi og Grassley ikke hadde andre ambisjoner enn å trenere og senere falle fint inn i den hysteriske republikanske folden, ble all oppmerksomhet rettet mot den nokså moderate Snowe, med den konsekvens at hun egenhendig fikk stryke public option fra finanskomiteens forslag i bytte mot en ja-stemme.

23.46
Men deres motstand kunne antagelig ha blitt skyldt over av en generell bølge av momentum dersom ikke finanskomiteens leder, demokraten Max Baucus fra Montana, parallelt med dette, insisterte på å invitere tre republikanere til tverrpolitiske diskusjoner om et kompromiss.

23.45
Problemet var i Senatet, hvor man hele tiden måtte forholde seg til kravet om 60 stemmer for å komme rundt republikanske obstruksjonstaktikker (filibusteren). Public option var ikke populært hos en håndfull senatorer, men skillelinjene gikk faktisk ikke der hvor man kanskje skulle tro av politisk-kulturelle grunner. Flere sør-, vest, og midtvest-demokrater var faktiske klare for å stemme for en public option, men særlig fire stykker – Blanche Lincoln fra Arkansas, Joe Lieberman fra Connecticut, Mary Landrieu fra Louisiana og Ben Nelson fra Nebraska – satte seg på bakbeina.

23.41

Det var en god og logisk ide, som pragmatisk norsk sosialdemokrat kunne støtte innenfor rammene av amerikanernes politiske kultur, og den så lenge ut til å vokse i støtte og styrke både i Huset og Senatet. Huset vedtok da også til slutt en såkalt public option, selv om den var svakere enn mange venstreorienterte kunne ønske seg.

23.39

Som republikanske reformmotstandere har påpekt, med en viss beundring, har selv de mest liberale demokrater blitt svært gode til å argumentere for progressive mål med valgfrihets- og markedsargumenter. Tanken var at den offentlige helseforsikringsordningen skulle innebære en mer effektiv konkurrent (Medicare, som er statlig, driver rimeligere enn private, blant annet fordi den slipper markedsføring og ulike kontrollmekanismer), og at den skulle ‘bidra til å holde de private selskapene i øra’ (‘Keep the insurance companies honest!’)

23.36
Forrige sommer var det Obamas plan at man skulle opprette en offentlig helseforsikringsordning til å konkurrere med private planer. Dette skulle fungere som en trøstepremie for liberale demokrater som anså skrotingen av et skattebetalt helsevesen som en stor konsesjon i seg selv. Argumentasjonen var ellers påfallende markedsorientert, om enn ikke urimelig, til å være en offentlig ordning.

23.32

(Reglene for debatten for øvrig formelt vedtatt 226-206)

23.30

Men siden vi var inne på kritikken fra venstre. Det sirkulerer nå på twitter en viss frustrasjon blant venstreorienterte over at Stupak-kompromisset med executive order tilsier at man faktisk kunne hatt tilstrekkelig antall stemmer for en offentlig helseforsikringsordning, dersom EO hadde vært strategien hele veien. Jeg vet ikke om det er rett, men Ezra Klein virker å være enig, og han stoler jeg på. I så tilfelle er det forsmedelig.

23.24

Men det er verdt å merke seg at Palin antagelig er den amerikanske politikeren som i aller størst grad har lyktes i å ‘gå rundt’ massemediene når hun vil ha ut et budskap til folket. Gjennom nesten utelukkende å uttale seg via meldinger på Facebook har hun forsikret seg mot ubehagelige oppfølgingsspørsmål, samtidig som hun når målgruppa direkte. Mediene er selvfølgelig i seg selv del av denne målgruppa, ettersom de sluker det rått hver gang hun stiger ned fra elfenbenstårnet og setter seg til ved tastaturet. Men før noen spør; nei, jeg tror ikke hun stiller i 2012. Hun kommer bare til å holde muligheten så lenge det er noe å tjene på det.

23.20

Pål spør om Sarah Palin har blandet seg i debatten i det siste. Hun er et konstant uromoment på høyrefløyen, men etter at hennes hårreisende påstander om ‘death panels’ (som i praksis var en oppfordring om at folk måtte planlegge hvordan de ønsket å bli behandlet dersom de skulle bli uhelbredelig syke og ute av stand til å svare for seg selv), har hun ikke bidratt med mye nytt.

23.18

Torill: Det har jeg faktisk ingen anelse om, men det kommer til å ta mange timer enda. Den formelle debatten begynner snart. Deretter skal Senatets forslag vedtas, for man vedtar utbedringer av dette. Det er ventet at det er i havn et sted mellom 10pm og 1am amerikansk tid. Velkommen skal du forresten være!

23.16:
[Kommentar fra Torill]
Når, norsk tid, rekner ein med at det heile er avgjort?

23.16
En prosedyre-votering som skal munne ut i et vedtak om reglene for debattene blir vedtatt med 228 stemmer mot 202. Stor margin lover godt for senere voteringer, men republikaneren Joseph Cao stemte imot.

23.10
I likhet med mange andre venstreorienterte demokrater, både i Huset og i Senatet, som ikke lot sin motstand komme like tydelig til uttrykk, støtter Kucinich i utgangspunktet et skattefinansiert helsevesen etter skandinavisk eller britisk modell. Han mente, med en viss rett, at demokratene allerede i utgangspunktet, ved å erklære en slik løsning (single-payer health care) uaktuell, hadde kompromisset ganske langt. Når den offentlige helseforsikringsordningen (public option) etter hvert også ble tatt av bordet, framsto forslaget i Kucinichs øyne først og fremst som en gavepakke til forsikringsindustrien. Den blir lovpålagt 32 millioner nye kunder, men må ikke betale særlig mye av regningen selv. Det smertet ham å snu og stemme ja.

23.03
Massa, en nykommer fra 2008, ble som vi vet tvunget til å trekke seg så sent som i forrige uke under anklager om seksuell trakassering av mannlige medarbeidere, hvilket etterlot Kucinich som den eneste opposisjonelle fra venstre. Kucinich, en underlig, superliberal skrue fra Ohio som har stilt til presidentnominasjonen to ganger – 2004 og 2008 – ble ikke overbevist før president Obama selv kom til Ohio for å snakke ham til rette. Uansett hvilke innvendinger man måtte ha ville det trolig ta seg dårlig ut å bidra til å felle reformen fra venstre.

23.00

Men la oss se litt på kritikken fra venstre. Til sjuende og sist var det kun to holdouts som truet med å stemme mot reformen fordi de ikke syntes den gikk langt nok i venstreretning – Dennis Kucinich (Ohio) og Eric Massa (New York) – men skeptiske stakk dypere og bredere enn som så.

22.56

Før vi går videre, vil jeg ta opp et spørsmål Roger Valhammer stilte for det som etter hvert er en time siden om anslagsvise stemmetall: De fleste operer nå med mellom 218 og 222 ja-stemmer. Hvis det stemmer, mistenker jeg at noen av ‘løse’ ja-stemmene blir frigitt, slik at de stille å stemme for et forslag som er politisk upopulært på hjemmebane.

22.53

Washington Posts umistelige unge policy wonk Ezra Klein har ellers levert det beste økonomisk funderte argumentasjonen jeg har sett for hvorfor Blue Dogs bør stemme for reformen: http://voices.washingtonpost.com/ezra-klein/2010/03/democrats_get_the_bill_and_the.html

22.47

Innsparingen er kuttet ganske kraftig underveis i prosessen, fordi disse sjenerøse helseforsikringsordningene i mange tilfelle er frynsegode amerikanske fagforeninger har forhandlet fram på vegne av sine medlemmer i bytte mot å akseptere lavere lønn. Men som innsparingstiltak var det vesentlig for budsjetthaukene. De sjenerøse ordningene (kalt ‘Cadillac health plans’) har blitt angrepet av økonomer som kostnadsdrivende, og for å stimulere til overforbruk av helsetjenester som i neste omgang refunderes gjennom Medicaid.

22.44

For å få dem til å støtte helsereformen har særlig hensynet til underskuddet og kostnadskontroll vært viktig. Mange av dem kom ikke ombord som reformstøtter før Congressional Budget Office endelig bekreftet at lovforslaget (inkludert Husets planlagte forbedringer) faktisk vil redusere underskuddet; med ca 140 milliarder dollar i det første tiåret, og mer enn 1,2 billioner dollar i det andre tiåret. Mye av innsparingen ligger i en kontroversiell skatt på særlig sjenerøse helseforsikringsordninger, en skatt som på sin side har vært møtt med sterk motstand fra venstre.

22.38
La oss ta budsjetthaukene i denne omgang. Mange av dem er organisert i den såkalte Blue Dog Coalition, og består av demokrater som er opptatt av en mindre stat, og av kontroll med budsjettunderskuddet. Mange av dem representerer konservative valgdistrikter, gjerne med republikanske tilbøyeligheter, og/eller i sørstatene, hvor skepsis til sentralmakten ligger dypt i kulturen.

22.24

Jeg vil tilbake til den umulige koalisjonen et øyeblikk. Pelosi måtte ikke bare sørge for å holde både abortmotstandere og -tilhengere fornøyde, men også de som kritiserer reformen fra venstre (det kan vi komme tilbake til), budsjetthaukene, og representanter for minoritetsvalgdistrikter som var misfornøyde med at illegale innvandrere ikke er omfattet av reformen.

22.07
Uten at jeg nødvendigvis skal holde det imot ham. Slik er politikk, og særlig i et system hvor representantene står til gjenvalg annethvert år.

22.06

Men vi må også ta med i betraktningen at Cao representerer et valgdistrikt i Louisiana som har et klart flertall av registrerte demokrater, og som han vant under meget spesielle omstendigheter i 2008. Motkandidaten Bill Jefferson (D, må ikke forveksles med den tidligere president Bill Jefferson Clinton) var under etterforskning for korrupsjon (senere dømt), og valgdagen ble faktisk også flyttet, på grunn av skadenes forvoldet av orkanen Gustav. Dette sørget for en lavere valgdeltagelse, som sannsynligvis hjalp republikanerne. Cao har sagt at han stemte for reformen forrige gang fordi det var i tråd ønskene fra velgerne i distriktet. Men det var nok også i tråd med hans egne politske overlevelsesinstinkter.

22.01

Cao stemte for reformen i november fordi Stupak-tillegget ble vedtatt, og har sagt at alt annet enn Stupak-tillegget vil være utilstrekkelig for å få ham til å stemme ja en gang til.

22.00

Han er den eneste republikaneren som på noe tidspunktet har stemt for helsereformen (selv om Maines republikanske senator Olympia Snowe stemte for å sende et reformutkast ut av finanskomiteen i Senatet, stemte hun mot det endelige lovforslaget). Spørsmålet mange stiller seg nå er om han kan overbevises av Obamas executive order på samme måte som Stupak et. al., eller om han fortsatt holder seg til den nei-stemmen han har varslet i ukevis.

21.58

Men jeg lar meg distrahere. Skal prøve å komme tilbake til den ‘umulige mulige’ koalisjonen senere, men først noen kommentarer om den republikanske representanten Joseph Cao fra Lousiana.

21.56

Det er hensyn som disse som gjør det viktig å ikke undervurdere hvilken bragd det vil være av speaker Nancy Pelosi å samle et flertall med så mange kryssende interesser. Jeg har skrevet utførlig om det her: http://blogg.skrivekollektivet.com/#post510

21.53

Mens John Tanner (Tennessee) for eksempel opprettholder sitt nei.

21.52

Men i teorien skal det altså være lettere for representanter som slipper å møte velgernes dom i november å stemme for en kontroversiell sak. Gjelder særlig for dem som stemte imot i november, men som nå skifter sin stemme til ja. Bart Gordon fra Tennessee (et sete republikanerne garantert vinner tilbake på senhøsten) og Washingtons Brian Baird er to eksempel på avtroppende representanter som har gått fra nei til ja

21.50
Berry er en av mange demokrater som har offentliggjort at de ikke tar gjenvalg i november *etter* at de stemte for reformforslaget før jul. Det betyr ikke at de ikke tror de kan bli gjenvalgt *fordi* de la hodet på blokka med hensyn til helsereformen, men for endel av dem var det nok en avgjørende faktor. I tilfelle Berry, som representerer en av få stater som faktisk ble mer republikansk ved presidentvalget i 2008, har han vært svært kritisk til Obama også etter at han offentliggjorde at han ikke tar gjenvalg. Derfor ikke helt sikker på om han vil stemme ja likevel.

21.46
Oppdatering: Abortmotstanderen Marion Berry (D-Arkansas) har heller ikke offentliggjort hvordan han vil stemme, men ettersom han stemte for Stupak-tillegget i november er det antatt at han vil følge opp nå, etter executive order.

21.42

Det kan virke som om Stupak-blokkens reaksjon, kombinert med aborttilhengernes relative likegyldighet, gir The New Republics fremragende skribent Jonathan Chait rett. Han skrev på fredag at Stupak viste tegn til at han lette etter en vei ut av det hjørnet han hadde malt seg inn i med sine absolutte abortmotstand. Det gjaldt å finne en måte som symbolsk oppnådde det han ønsket, uten at han selv taper ansikt. Det hører med til historien at Stupak har sittet i Huset siden 1992, overlevde den republikanske revolusjonen i 1994, og ikke er regnet som en av Husets mest konservative demokrater når det kommer til bl.a. økonomiske spørsmål.

21.36

En del av konsekvensen av at abortspørsmålet i USA ble avgjort i Høyesterett og ikke gjennom demokratiske vedtak i nasjonalforsamlingen. Gjør den også sårbare for omstøting hver gang det skal utnevnes en ny høyesterettsdommer.

21.34

Er det greit for Diana DeGette, er det greit for meg, selv om amerikanernes abortlovgivning i utgangspunktet går svært mye lenger enn noe som jeg eller andre nordmenn ville være bekvemme med.

21.33

Det virker som om demokratenes aborttilhengere er enige om at Obamas executive order ikke gjør annet enn å bekrefte status quo i forhold til offentlig finansiering av aborter. Det var i utgangspunktet enighet om at dette skulle være en helseforsikringsreform og ikke en abortdiskusjon, men Stupak og katolske biskoper ville det annerledes.

21.31
Jeg tok i en smule tidligere når jeg sa at hele Stupak-blokken er klar til å stemme for reformen. Vi venter fortsatt på signaler fra Jerry Costello og Dan Lipinski.

21.27

Og, hvis vi ser bort fra den politiske substansen et øyeblikk: Midtveisvalg som det som kommer i november blir avgjort av entusiasmen på grasrota. Entusiasmen (eller raseriet) blant republikanske grasrotaktivister er allerede enormt, men jeg håper å tror at det å vedta den største utvidelsen av det amerikanske velferdssamfunnet siden Johnsons Great Society kan utløse en motoffensiv fra demokratiske aktivister. De kommer til å tape seter i november, men nå som de faktisk har en merittliste å gå til valg på mistenker jeg at tapene vil bli mindre enn ellers fryktet. Om det holder til å beholde flertallet i Representantenes Hus er jeg imidlertid usikker på.

21.23
Men la oss dvele litt ved dette: Kan det ikke istedet hende at reformen vil bli mer populær ettersom som den faktisk kommer i funksjon? Det er sider ved reformen som slår inn umiddelbart: deriblant forbudet mot å nekte forsikring basert på sykdomshistorie, og mot å annullere en polise i det den faktisk kommer i bruk. Dessuten vil unge mennesker nå ha anledning til å bli dekket under sine foreldres forsikring helt frem til de fyller 26 år, noe som er en merkbar økonomisk lettelse.

21.20

De fleste later nå til å betrakte spenningen som utløst. Den smarte konservative TV-verten Joe Scarborough (tidligere kongressmann og av noen nevnt som en mulig framtid presidentkandidat) twitrer for eksempel at han regner med at det er slutten på spenningen. Før han syrlig legger til at han tror det samme gjelder for det demokratiske flertallet i Representantenes Hus.

21.16
Obamas executive order finnes her: http://firedoglake.com/2010/03/21/text-of-executive-order-on-abortion Jeg er ikke jurist, og ikke en kjenner av Husets presedens, så jeg vet ikke om den innebærer ytterligere innstramminger. Men kommer tilbake med reaksjoner fra aborttilhengerne.

21.12

Stupak og hans gruppe av abortmotstandere offentliggjør på en pressekonferanse as we speak at de vil stemme for reformforslaget, etter at Det Hvite Hus har offentliggjort teksten på sin executive order. Ifølge Twitter-kilder tror demokratiske ledere derfor at de kan få opp mot 220 ja-stemmer, altså mer enn de 216 som er nødvendig for å få flertall.

21.09

Det største problemet med Nelsons forslag er imidlertid at det er sosialt skjevt. Slår jo ikke ut for folk som har råd til å kjøpe abortdekning uten økonomiske subsidier, men siden økonomiske subsidier/skattefordeler – som først og fremst går til folk som ikke har råd til å skaffe seg forsikring på annet vis – må ikke kan brukes til å kjøpe abortdekning, blir tilgangen vanskeligere for de som trenge den økonomiske hjelpen mest. Verken en abort eller det å oppdra et barn er gratis.

21.03

Den abortrestriksjonen som faktisk blir votert over i natt, er istedet forfattet av senatorene Ben Nelson fra Nebraska og Bob Casey jr. fra Pennsylvania. Den krever at kvinner som vil kjøpe abortforsikring må gjøre dette i en pakke som er separat fra annen helseforsikring. Forslaget er dårlig, fordi det forutsetter at folk planlegger å forsikre seg mot abort på samme måte som de forsikrer seg mot andre medisinske inngrep, men det går ikke like langt som Stupak.

21.01
Om Stupak: Hans restriktive abortforslag var essensielt for å få vedtatt helsereformen i Huset i november, men den er ikke til avstemning nå. Slik jeg forstår Stupak-tillegget ville det forby forsikringsordninger som tilbyr abortdekning fra å i det hele tatt å bli markedsført på den helsebørsen som reformen oppretter, for slik å gjøre det vanskeligere ikke bare å bruke offentlige penger på abort, men å skaffe aborttilgang i det hele tatt.

20.52

Tidligere ikveld ble det rapportert at alle Stupak-støttene ville stille seg bak en slik strategi, noe som ville brakt reformen et langt steg nærmere å bli vedtatt. Men fordi teksten i en slik executive order må være utformet slik at den ikke oppfattes som en ytterligere innskrenking av abortrettigheter for de demokrater som støtter abort, er det ennå usikkert om flertallet er innenfor rekkevidde. Men de to lederskikkelsene på hver sin side av spørsmålet er altså henholdsvis Bart Stupak (abortmotstander) og Diana DeGette (D-Colorado, aborttilhenger)

20.48
Abortmotstanderne har vært ledet an av Bart Stupak fra Michigan, og han hevder å snakke på vegne av minst et halvt dusin andre. Disse er nå i direkte forhandlinger med det demokratiske lederskapet om en løsning på abortspørsmålet. Ideen er at president Obama etter at reformen er vedtatt vil utstede en såkalt ‘executive order’ som slår fast at det ikke er meningen at reformen skal bidra med føderale midler til å finansiere forsikringer som dekker abortinngrep. Dersom det er dette som til slutt blir løsningen vil det i hovedsak følge den såkalte Hyde Rule, vedtatt allerede for mange år siden, som slår fast at det føderale nivået ikke skal finansiere aborter. av samvittighetsgrunner på vegne av skattebetalerne.

20.45

Påstanden om at senatsforslaget bidrar til å finansiere aborter er riktignok ikke riktig, men den har kidnappet hele debatten i dagevis.

20.43

Det korte svaret er at jeg ikke vet. Men det kan se ut som om det åpner seg en konsensus rundt at de siste stemmene avhenger av å tiltrekke seg et halvt dusin konservative demokrater som tidligere har truet med å stemme ned reformen, dersom den på noen som helst måte bidrar til å finansiere aborter.

20.41

Returnerer til selve lovforslaget snart, men vil først svare på et spørsmål fra gjesten Pål. Hvor sikre er vi på at man til slutt vil nå 216 stemmer, og få forslaget vedtatt?

20.40

Slik systemet er idag, har de enkelte leger veldig stor makt til å velge hvilke tester og preparater som skal brukes, uavhengig av om de faktisk er nødvendig eller ikke, fordi systemet er innrettet etter å betale for tjenester og ikke nødvendigvis om de virker eller er nødvendige.

20.38

Men å dekke 32 millioner mennesker er heller ikke hele ambisjonen med lovforslaget. Det er også et mål at reformen skal bringe ned kostnadene ved dagens system. Derfor ligger det blant annet inne i lovforslaget å opprette en kommisjon som kan anbefale de mest kostnadseffektive tiltakene.

20.27

Håpet er at man ved å pålegge selskapene å ta imot både friske og mer risikoutsatte kunder, kan fordele byrdene jevnere enn tilfelle er idag, og slik samtidig ikke brekke ryggen på forsikringsbransjen.

20.26

I bytte mot en lov som strengt tatt gir forsikringsselskapene 32 millioner nye kunder, må bransjen nå tilby forsikring til alle som ønsker det. Det betyr slutten på såkalte ‘pre-existing conditions’, hvor folk blir nektet forsikring fordi de har en eller annen sykdomshistorie, og også slutten på ‘rescission’, at selskapene, ofte på grunn av teknikaliteter, trekker tilbake dekningen for folk idet det kan bli aktuelt å faktisk utbetale en forsikringspremie.

20.20
Allerede her oppstår en av de største kontroversene knyttet til lovforslaget. Forslaget vil nemlig bøtelegge folk som ikke skaffer seg helseforsikring, for å sikre seg at friske folk ikke driver opp kostnadene for alle andre. Slik det er idag kan folk satse på å holde seg friske, og slik gjøre at kostnadene til forsikringsselskapene hovedsakelig er knyttet til folk i risikogruppene. Dette driver opp prisene for de som trenger forsikringene aller mest.

20.18

Dette skjer delvis ved at flere blir innskrevet i Medicare- og Medicare-systemet, men først og fremst ved at man vil tilby ulike fradrags- og skattefordeler for at bedrifter og enkeltpersoner kjøper helseforsikring på en ny helsebørs som blir opprettet.

20.16
Congressional Budget Office (CBO), et uavhengig berekningutvalg som vurderer kostnader og konsekvenser av ulike forslag, har, kanskje viktigst av alt, anslått at demokratenes reformforslag vil gi 32 millioner amerikanere som idag ikke har helseforsikring tilgang til å skaffe seg det.

20.14

Men siden vi har så mye tid å slå ihjel, kan vi begynne med hva lovforslaget, etter forbedringene Huset er ventet å vedta, faktisk betyr for det amerikanske helsevesenet.

20.13

Jeg ber på forhånd om unnskyldning for at jeg ikke kjenner alle irrgangene i Husets regelbok, og at jeg derfor ikke nødvendigvis alltid kan fortelle når eller hvorfor ulike ting skjer. Men jeg lover å gjøre mitt beste for å fortløpende klare opp i eventuelle misforståelser.

20.07
Når tidsrammen hele tiden kan endres, skyldes det at speaker Nancy Pelosi (D-California) må være 100% sikker på at hun har de 216 stemmene som trengs for å vedta reformen. før hun bringer den til avstemningen. Derfor har demokratene lagt inn en passus i reglene om at avstemningen kan holdes åpen på ubestemt tid om nødvendig.

20.05
Jeg vil forsøke å oppdatere løpende gjennom natta, men rytmen kan bli noe stakato, ettersom jeg må følge TV-sendinger fra C-SPAN og oppdateringer på Twitter samtidig. Tidsrammen forandres også hele tiden, men meningen er altså at Huset først skal vedta reglene for debatten (kjent som ‘the rule’), deretter en lengre debatt hvor republikanerne får anledning til å fremme endringsforslag, før man voterer over Senatets lovforslag, og tilslutt over en rekke forbedringer av dette forslaget. Hvis senatsforslaget blir vedtatt oversendes det president Obama for signering. Det er ventet at han vil signere det umiddelbart. Deretter vil Senatet ta opp de forbedringene Huset har stemt igjennom, antagelig fra og med tirsdag i neste uke. Dette skjer ved simpelt flertall, fordi endringer utelukkende har budjsettmessige konsekvenser.

19.55
Vi er igang. Det blir en lang, lang natt, men en eller annen gang på morgenkvisten er det meningen at Representantenes Hus skal vedta det som er igjen av den helsereformen Barack Obama tok til orde for for nesten halvannet år siden.

Jørgen Lien

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*