Symbolet David Kato

Denne helgen er det valg i Uganda (les mer hos Morgenbladet). I den anledning publiserer Skrivekollektivet en kronikk skrevet av Kollektivets Tore Eikeland og Stein Ove Lien, om Ugandas forferdelige merittliste på rettighetsspørsmål for homofile. En uttalelse basert på kronikken ble vedtatt av årsmøtet i Arbeiderpartiet i Bergen 12. februar.

________________

Da det ugandiske parlamentsmedlemmet David Bahati, mannen bak Ugandas foreslåtte lov som vil innføre dødsstraff for homofili, gjestet den amerikanske TV-kanalen MSNBC i desember i fjor, var det med et budskap som er vanskelig å selge til Vesten: at landet hans er under angrep. “Vi har et stort problem i landet vårt”, forklarte Bahati til nyhetsankeret Rachel Maddow; “Problemet er at mange mennesker kommer utenfra og investerer penger for å rekruttere barn til en tillært livsstil, en livsstil vi tror man kan velge vekk”. Så la han til: “Vi anser ikke homofili som en menneskerettighet i Uganda”.

Lignende synspunkter som dem Bahati fremfører, kan høres i mange afrikanske land. I følge ILGA, som arbeider med homofiles rettigheter verden over, er homofili forbudt ved lov i 36 land, og kan straffes ved døden i fire av disse landene. Med det nye lovforslaget, som fortsatt venter på å bli behandlet, arbeider David Bahati for at Uganda kan legges til i listen over land hvor man kan miste livet hvis man har en seksuell legning som avviker fra flertallets. Loven, som ble foreslått i oktober 2009, går mye lengre enn eksisterende lovverk i å kriminalisere homofili: Det opprinnelige forslaget åpnet for dødsstraff for ugandere som mistenkt for såkalte “gjentatte” homoseksuelle handlinger, samt for HIV-positive. Det fremgikk også av Bahatis lovforslag at homofile ugandere bosatt i utlandet nå skulle kunne utleveres til Uganda for rettergang, og mennesker som kjenner homofile kunne straffes med fengsel i inntil tre år dersom de ikke sa i fra til myndighetene.

“Heng dem!”

Det er i dette politiske klimaet den lille gruppen av åpent homofile ugandiske aktivister er tvunget til å operere. Å stå i opposisjon i et slikt miljø har enorme, potensielt livsfarlige konsekvenser, slik aktivisten David Kato Kismule fikk merke på den mest brutale måten; Kato, som anså seg selv som en av Ugandas første åpne homofile menn, ble overfalt og drept i sitt eget hjem 26. januar i år. Politiet i Uganda uttalte at man etterforsket dødsfallet som et resultat av innbrudd, men menneskerettighetsorganisasjoner og flere internasjonale medier stilte spørsmål ved om drapet på David Kato kan ses i sammenheng med hans posisjon som en av Ugandas svært få åpne homofile. Det er gode grunner til å trekke den slutningen, for Kato var langt på vei et nasjonalt symbol på hva forkjemperne for de nye lovene kjempet mot. Da den ugandiske avisen Rolling Stone i fjor lekket bilder av 100 homofile og lesbiske ugandere i en stor sak som lovet å avsløre at det fantes planer om å “rekruttere 100 000 barn til homofili innen 2012”, var David Katos ansikt på forsiden. Over bildet av Kato hang en redaksjonell oppfordring: “Heng dem!”

Rolling Stones oppfordring til drap på egne borgere er mer fortellende enn noe annet om hva som rører seg i Uganda. Den folkelige oppslutningen om Bahatis lov er sterk, og da Kato skulle gravlegges rapporterte BBC at venner og aktivister som sto den avdøde nær måtte bære ham til graven selv, fordi lokalbefolkningen nektet.

Musevenis forsiktige retrett

Etter sterkt internasjonalt press har landets president, Yoweri Museveni, trukket sin opprinnelige støtte til lovforslaget. Han har offentlig uttalt at han mener at forslaget om dødsstraff bør trekkes, og hans minister Nasaba Buturo uttalte til Reuters i desember at han mener livstidsdommer kan være tilstrekkelig for denne typen kriminalitet. David Bahati og flere parlamentsmedlemmer står på sitt, og har i skrivende stund ikke gitt uttrykk for at forslaget vil bli lagt vekk.

David Katos tragiske skjebne bør bidra til ytterligere press på det internasjonale samfunn, og enkelte små steg i riktig retning kan allerede ses. Etter Katos død trykket ugandiske avisen Daily Monitor en lederartikkel med tittelen “Kan vi snakke ærlig om homoseksualitet?”, der avisen går lenger enn tidligere i å innrømme at noe er galt med det politiske klimaet i disse spørsmålene. Svaret på artikkelens spørsmål er dessverre foreløpig nei, slik et av dette innleggets forfattere fikk merke da han var i samtaler med flere ugandiske politikere og aktivister under en reise i landet sist år. Den innflytelsesrike bloggen GayUganda, skrevet av anonyme homofile i landet, har likevel omtalt denne ene, uskyldige lederartikkelen som “det vi har bedt om; en mulighet til å presentere våre synspunkter”.

Norges interesser og verdier

Musevenis motvillige avstandstagen fra lovforslaget er et synlig bevis på at internasjonal oppmerksomhet og motstand nytter, selv når meningsmotstanderen man møter baserer sin politikk på ikke-underbygde stråmannsargumenter som Bahatis påstand om homofili som en fare som er påført Uganda “utenfra”. Denne seiglivede myten kan ofte høres i afrikanske land, og føyer seg inn i rekken av påstander som brukes for å undertrykke minoriteter i eget land. Bahati vil sende loven til parlamentsbehandling i løpet av de kommende månedene, og selv om presidentens innvendinger skulle bli tatt til følge, vil faktum fortsatt være at homofile kan få livstidsdom for noe de selv ikke har noen skyld i. På t-skjortene til aktivistene som gravla David Kato sto teksten “Kampen fortsetter”, og forfulgte minoriteter i Uganda og en lang rekke andre land fortjener å få stor internasjonal støtte i sin kamp. USA, Norge og EU har alle fordømt lovforslaget, og reagert klart og tydelig på nyheten om David Katos dødsfall. Det er gledelig, men må følges opp med handling.

I forbindelse med sitt besøk til Kina i 2009 gjorde USAs utenriksminister Hillary Clinton det klart at menneskerettigheter ikke får stå i veien for andre interesser USA har. I forordet til sin bok “Å gjøre en forskjell” gikk  Norges utenriksminister Jonas Gahr Støre understreke et litt annet poeng enn Clinton: “En helhetlig utenrikspolitikk bør omfatte både interesser og verdier”, skrev Støre i et lengre resonnement om hvorfor det å arbeide for våre verdier også sikrer våre interesser. Det er i alles interesse at Norge og verdenssamfunnet fortsetter å presse Uganda og andre homofiendtlige nasjoner med alle tilgjengelige midler. Da Bahatis lovforslag ble kjent, åpnet Sveriges regjering for å holde tilbake den livsviktige bistanden som holder Uganda i livet. Et slikt klart signal fra andre, viktige aktører, herunder Norge, ville være et potensielt verdifullt signal til ugandiske menneskerettighetsaktivister om at David Kato ikke døde forgjeves.

Tore Eikeland er leder i AUF i Hordaland

Stein Ove Lien er leder for Sosialdemokratisk Forum

Note: Innlegget er skrevet i starten av februar. For oppdaterte nyheter om David Kato og lovforslaget, anbefales ILGA, GayUganda og BoxTurtleBulletin. Se også The Economists nekrolog, The Guardians dekning av Ugandas Wikileaks-avsløringer, og vår venn Brandons brennende YouTube-appell.

1 comment for “Symbolet David Kato

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*