Mike Huckabee, før og nå

Jeg var nesten ikke enig med tidligere Arkansas-guvernør Mike Huckabee i noe som helst under republikanernes presidentnominasjonsvalgkamp i 2008. Likevel syntes jeg det var noe litt sympatisk over mannen, på tross av alle hans sosialkonservative standpunkter, og en skattepolitikk som ikke hang sammen. Som guvernør i en liten stat hadde han en annen historie å fortelle, og han var heller ikke fullt så forutsigbar i alle spørsmål som det er vanlig å kreve på den republikanske grasrota. Han lette etter en måte å snakke om og anerkjenne fattige amerikaneres problemer på som ikke lignet noen annen republikansk kandidat, samtidig som han ikke sto helt på linje med partiets hardliners i for eksempel innvandringsspørsmål. Det skulle ikke mer til, i et felt som foruten å være veldig svakt, også besto av mer åpenbart falske og kalkulerende kandidater, som særlig tidligere Massachusetts-guvernør Mitt Romney og New York-borgermester Rudy Giuliani. Det virket ganske enkelt som det ikke var så mye vondt i Huckabee; at han var en mann det gikk an å være uenig med på en sivilisert måte.

Når jeg nå går tilbake og leser hva jeg skrev om Huckabee på min daværende blogg i november 2007, to måneder før nominasjonsvalget i Iowa, er jeg likevel glad for at jeg også sa dette:

For la for all del ikkje den sjarmerande og empatiske fasaden lure deg. Først og fremst er Mike Huckabee ein særs konservativ kandidat, som kompenserer for alt det som gjer det konservative baklandet skeptisk, ved å følgje dei til helvetes porter og forbi når det gjeld verdispørsmåla. Han er den einaste seriøse presidentkandidatane som meiner at teorien om intelligent design bør undervisast på lik line med evolusjonsteorien, har samanlikna den gjeldande amerikanske abortlovgjevinga med Holocaust, vil vidareføre det låttleg strenge og skadelege forbodet mot stamcelleforsking, og han stør alle freistnader på å grunnlovsfeste at homoseksuelle ikkje har noko i eit ekteskap å gjere. Det går frysningar nedover ryggen. Grei kar, dårleg president. Det første er framleis oppe til diskusjon, det siste er det ikkje.

Dette er fortellende, fordi Huckabee kan tenkes å være igang med å undergrave også den personlige appellen som jeg dengang forsøkte å adskille fra hans sosialkonservative standpunkter. Denne uka har Huckabee nemlig måtte forklare noen intervjuer han har gjort med konservative radioverter, hvor han tilsynelatende ikke bare implisitt legitimerer påstanden om at Barack Obamas ikke har dokumentert at han er født i USA, men også påstår at Obama har vokst opp i Kenya, og at han derfor kan ha et syn på historien/Amerika som ikke harmonerer med vanlige amerikanere:

“One thing that I do know is his having grown up in Kenya, his view of the Brits, for example, very different than the average American,” (…) “If you think about it, his perspective as growing up in Kenya with a Kenyan father and grandfather, their view of the Mau Mau Revolution in Kenya is very different than ours because he probably grew up hearing that the British were a bunch of imperialists who persecuted his grandfather.”

En ting er alle de faktuelle feilene – som Lawrence O’Donnell påpeker her – men det er noe med tonen som er enda mer forstyrrende. Huckabees kommentar må sees i lys av at programlederen like før påstod at Obama ennå ikke har vist fram sin ekte fødselsattest. Huckabee tar ikke avstand fra denne teorien, han lar den henge i lufta: “What I do know is…” Uansett hvor mye Huckabee selv hevder han bare forsnakket seg da han sa Kenya istedet for Indonesia, er underteksten tydelig: Han kommer kanskje ikke til å pushe konspirasjonsteorier direkte, men han har ingenting imot det dersom hans lille blunk til aktivistene på den republikanske grasrota – som nettopp ønsker å høre noem legitimere deres teori om at Obama er født i Kenya – oppfatter det som at han er enig med dem i at Obama er en illegitim president. David Gregory, programleder for aktualitetsprogrammet Meet the Press, har i månedsvis forsøkt å få republikanske topp-politikere til å gå med på at slike konspirasjoner er galskap som bør fordømmes, men verken speaker i Representantenes Hus, John Boehner, Husets flertallsleder Eric Cantor, eller Senatets mindretallsleder Mitch McConnell, har villet gå med på det. Huckabee er ikke det spor bedre. Uansett er uttalelsene hans om Obama et tveegget sverd; sikkert gangbar mynt blant Iowas aktivister, men fremmedgjørende for de fleste andre.

For en som meg, som inntil Obama-harangen kom til overflaten av og til trengte påminnelse om nøyaktig hvor hardslående sosialkonservativ Huckabee faktisk er, kan imidlertid en nylig uttalelse om den gravide Oscar-vinner Natalie Portman tjene som nok et eksempel på hvilken side av Mike Huckabee som nå er den dominerende:

Huckabee said he hadn’t seen the Oscars telecast, but added, “What’s troubling is that people see a Natalie Portman or some other Hollywood starlet who boasts of, ‘Hey look, you know, we’re having children, we’re not married, but we’re having these children, and they’re doing just fine,’ Media Matters reported on its website

“But there aren’t really a lot of single moms out there who are making millions of dollars every year for being in a movie,” he added.

“And I think it gives a distorted image that yes, not everybody hires nannies, and caretakers, and nurses. Most single moms are very poor, uneducated, can’t get a job, and if it weren’t for government assistance, their kids would be starving to death and never have health care. And that’s the story that we’re not seeing, and it’s unfortunate that we glorify and glamorize the idea of out-of-wedlock children.”

Les det en gang til, og tenk over om ikke gevinsten han måtte få ved å fortelle family values-aktivistene akkurat det de vil høre ikke kan bli utlignet av stemplingen av en hel velgergruppe. Det mest oppsiktsvekkende her, bortsett fra det at han altså på bisart vis trekker Hollywood-yndlingen Natalie Portman gjennom søla, er imidlertid hvordan det sosiale perspektivet – nettopp evnen til å snakke med og til den jevne amerikaner på en måte som gir inntrykk av at han forstår livssituasjonen deres – er så totalt fraværende her. Han angriper et individ for å komplisere tesen hans, samtidig som han strammer tesen sin så kraftig at han framstår som direkte kynisk. Tonen gir ikke akkurat inntrykk av at han har sympati med de enslige mødrene han snakker om. Det handler ikke om at Huckabee vil hjelpe dem, men at han vil bruke dem som eksempler for å hamre inn sin egen sosialkonservative agenda  Arrogansen er skjærende.
Deler av dagens republikanske parti er blitt så ekstremt at det er vanskelig å vite om disse utsagnene er et tegn på at han kommer til å være kandidat i 2012, eller at han endelig føler seg fri nok til å si ting uten å si ting han virkelig mener. En gang i tiden ble slike utsagn om ikke fordømt, så i alle fall debattert i republikanske kretser. Glem William F. Buckleys landsforvisning av John Birch Society i 1960-årene; hadde Huckabee sagt det samme om Obama i 2008, ville han blitt fordømt av John McCain. Idag blir John Birch Society invitert til den konservative massemønstringen C-PAC, og ingen med autoritet og ansvar går i rette med Huckabee. Men hvorfor skulle de? Han kan uansett støtte seg på en meningsmåling fra en rekke sørstater, som med 20% oppslutning gjør ham til den soleklart mest populære presidentkandidaten.
Og denne uka tok Newt Gingrich et steg nærmere et fullverdig kandidatur. It’s gonna be a helluva ride.

1 comment for “Mike Huckabee, før og nå

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*