Monsen: Tonen er problemet

I dag mottar Nina Karin Monsen Fritt Ord-prisen for 2009 i Oslo. De siste ukene har flere debattanter angrepet og kritisert Monsen og hennes holdninger – og, viktigere, Fritt Ord og deres signal – i landets aviser, undertegnede inkludert. En forkortet og vagt omarbeidet versjon av Skrivekollektivet-innlegget «Om hvordan den norske homodebatten plutselig løp feil vei i møte med resten av verden» sto på trykk i Bergens Tidende sist søndag, og ble påfølgende hamret ned av Monsen. Her er svaret.

Hadde jeg ikke vært syk, hadde jeg ellers vært på Torgallmenningen og protestert i dag. Det bør du også.
_______

Det er alltid interessant å debattere med Nina Karin Monsen. I BT 30. april tillegger Monsen meg å implisitt mene at ”homofiles barn ikke har tanke- eller følelsesevne på samme måte som vanlige barn, eller at de helst ikke bør ha det”. Det er selvsagt en grov feiltolkning av mine poenger. Mitt ærend i Bergens Tidende 26. mai var å peke på det debattklimaet Monsen og hennes nykonservative følgesvenner skaper over for homofile og lesbiske i Norge, og som Monsen ytterligere forsurer ved omtale lesbiske kvinner med barn som rugekasser, som hun gjentar i sitt BT-innlegg.

Monsen blottla sin egen, rørende sympati med homofile foreldre i Klassekampen 4. juni i fjor: ”Kanskje er mange homofile selv forlatte barn, eller sviktet på en alvorlig måte av mor eller far. De vil derfor sikre seg at barnet har en far eller mor som aldri kan gå sin vei, en ingen-person”. Her fremviser Monsen et syn på homofile og lesbiske foreldre som er fordomsfullt og nedvurderende, og en psykologisering av legning som er på grensen til det absurde. Det er fullt mulig å diskutere hva som skaper grunnlaget for en god og trygg familiesituasjon, og jeg tror selvsagt ikke på noe nivå at barn av homofile mangler følelsesevner. Jeg tror tvert imot at disse barna er i stand til å føle like mye kjærlighet, like mye stolthet og like stor trygghet overfor sine foreldre som barn av foreldre i heteroseksuelle forhold. Det som er et større problem, og som Monsen til stadighet dukker unna, er at homofile får et vanskeligere, noen ganger uholdbart forhold til sin legning takket være den mistenkeliggjøring og fordømmelse homofile blir møtt med i offentlig debatt.

Trygge mennesker er et av kjernepunktene for å skape en trygg familie, men den rå og uforsonlige tonen Nina Karin Monsen legger for dagen er dessverre med på å forsterke den effekten hun selv hevder å kjempe imot.

Stein Ove Lien

Skribent, www.skrivekollektivet.com