…and then nothing happened

Til å være «en møgsag» (Hans Engell, B.T.) og «en grim sag» (Thomas Larsen, Berlingske Tidende), er det oppsiktsvekkende hvor liten innvirkning dagens sjokkhistorie fra tabloiden B.T. om Socialdemokraternes Helle Thorning-Schmidt, har fått på valgkampens innspurt. Avisa skriver at Thorning i en årrekke benyttet seg av et urettmessig skattefradrag, som den danske skatteetaten imidlertid frafalt, fordi saken var foreldet. Altså burde alt ligget til rette for et stormløp mot opposisjonslederen. Hvorfor skjedde det ikke?

Ironisk nok kan Thorning ha blitt reddet av at det ikke er første gang mediene har rotet etter urettmessigheter i hennes skatteoppgjøt. Samme avis fikk svekket S-lederen forrige sommer, med en sak som lignet denne. Også den gang ble konklusjonen at skattedisposisjonene til ekteparet Stephen Kinnock/Helle Thorning Schmidt nok var ubetenksomme, men ikke ulovlige. Her på Skrivekollektivet skrev vi dengang at saken gjorde gjorde det klart at det ville være to uperfekte kandidater som skulle gjøre opp om makten ved neste folketingsvalg, men at saken ikke trengte å få varig betydning, dersom det stoppet med dette. Når den nye runden likevel kan avskrives som storm i et vannglass, skyldes det hovedsakelig at B.T.s historie er overraskende tynn. Avisa virker å nyte å ha fått tilgang til sensitiv korrespondanse mellom Thorning og skattemyndighetene, men etter at hun ble frikjent ifjor, mangler den rykende pistolen fortsatt. Da er det vanskelig å oppfatte den som annet enn et oppkok.

Dessuten har Thornings potensielle koalisjonspartnere i rød blokk latt seg disiplinere av nærheten til folketingsvalget. Både Socialistisk Folkepartis parlamentariske leder, Ole Sohn, og lederen for Det Radikale Venstre, Margrete Vestager, gikk umiddelbart ut med uforbeholden støtte til Thorning, og De Radikale tok dessuten på seg å sette spørsmålstegn ved BTs motiver. Gjennom en slik resolutt reaksjon, og forsøket på å flytte fokus på sakens (tynne) substans, gjorde de sitt til at opposisjonsblokken selv ikke pusten til ilden.

Mer oppsiktsvekkende er det kanskje at heller ikke regjeringspartiet Venstre grep anledningen til å plassere Thorning i gapestokken. I følge Berlingske Tidende bunner partiets tilbakeholdenhet i en frykt for at et for hardt kjør på en forholdsvis substansløs sak kan slå tilbake på dem selv, og skaffe Thorning sympati. Derfor har statsminister Lars Løkke Rasmussen (V) istedet tatt til ordet for at skatteetaten må undersøke hvordan BT fikk tilgang til de sensitive opplysningene. Det skiller seg ellers markant fra forrige sommer, da Venstre sto fremst i rekka for å kreve forklaringer og beklagelser fra opposisjonslederen. Og det skiller seg fra støttepartiet Dansk Folkepartis reaksjon. Her heter det nemlig at Thorning har «et gevaldigt forklaringsproblem«, og folketingsmedlem Mikkel Dencker stiller mellom linjene spørsmål ved om Thorning har den moralske karakter som kreves av en statsminister.

Timingen, som ved første øyekast så ut til å være det mest ødeleggende for Thorning, kan, dersom opposisjonens virkelighetsoppfatning vinner fram, vise seg å være Thornings venn. BT har fått mye kritikk for å kjøre saken kun en uke før valget, med risiko for at saken påvirket valgutfallet. BT er ikke blant Danmarks borgerligste aviser, men Socialdemokraternes ungdomsorganisasjon, DSU, har likevel antydet at avisa kan ha hatt (borgerlige) politiske motiver ved å slippe saken nå. Hvis saken hadde fått feste seg, kunne den ha flyttet velgere som ikke hadde rukket å komme tilbake til rød blokk før valget, men nå som saken ser ut til å dø hen, kan den faktisk styrke venstreorienterte velgere i overbevisningen om at de må stå ved opposisjonspartiene i gode og onde dager. Da hjelper det lite at BTs redaktør hardnakket benekter at det lå politiske hensynet bak publiseringen.

Alt er selvfølgelig ikke rosenrødt for Helle Thorning. Jeg er fullstendig overbevist om at hun helst ville vært saken foruten, og for alt vi vet kan hele spekteret av meningsmakere ta feil, og de neste meningsmålingene vise masseflukt fra Socialdemokraterne. For et parti som til nå har basert hele sin valgkamp på sitte musestille og konsentrere seg for å unngå enkle fotfeil, setter nok denne erfaringen en alvorlig støkk. Men tatt i betraktning hvor mye som står på spill, må utfallet foreløpig sies å ha vært overordentlig heldig for Helle Thorning-Schmidt og Socialdemokraterne.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*