Oscar 2012: Slik går det

Det er Oscar-kveld. Som det skal fremgå av den surmagede teksten under, er det meste allerede avgjort. Ikke er feltet særlig bra, heller. Blant annet derfor kommer Skrivekollektivets Oscar-reportere, altså meg selv og Jørgen, ikke til å liveblogge utdelingen, slik vi har gjort de to seneste årene (du kan lese rapportene i LIVE-fanen øverst på denne siden). Og nei: Det er ikke fordi vi innser at live-blogging virker lik bakvendt i Twitters tid. Slett ikke!Det blir bare ikke slik denne gangen. Men det er ikke umulig vi surmuler litt i etterkant også, om noen dager. Enjoy.

BESTE FILM: Moneyball, Tree of Life, Hugo, Barnepiken, The Artist, Ekstremt høyt og utrolig nært, The Descendants, Midnight in Paris, War Horse.

Hvem vinner: The Artist. Oscar-statuetten for beste film deles ut helt til sist i det alltid altfor lange Oscar-showet, fordi den skal være selve klimakset, den ultimate spenningsutløseren. Det kunne man spart seg i år, for Michel Hazanavicius’ velgjorte stumfilmpastisj The Artist er en så massiv favoritt at konkurrentene i beste film-kategorien egentlig ikke trenger å møte opp (hvilket utenfor boksen-kandidat Terrence Malick, fortjent nominert for Tree of Life, og serienevrotiker Woody Allen (fine, dølle Midnight in Paris) uansett ikke har tenkt å gjøre, uten at det direkte er derfor). Fortjener den å vinne? Egentlig ikke. The Artist er en tvers igjennom hyggelig film, og spekket med nostalgi på filmens egne vegne. Omtrent som Billy Crystal, altså; vennlig og driftssikker – aldri spektakulær, men trygg nok til at det ikke er noe å diskutere. The Artist er konsensusvalget. Som det heter hos The Wrap: «Passion is what separates the nominees from non-nominees. Consensus is what separates the nominees from the winners».

Hvem bør vinne: Tree of Life. Terrence Malicks epos om Alt i Hele Verden skilte vannene etter premieren i Cannes, og mange mennesker synes denne 50-tallsoppvekstfilmen roter seg aldeles vekk i mallicksk opprinnelsesmytemakeri og the occasional dinosaur. Men bunnplanken, om en gutteflokk som vokser opp under Brad Pitts strenge oppsyn, er knusende vakker. Alt det andre er like vakkert, men slett ikke for alle.

Hvem kunne vunnet: Hugo. Martin Scorseses nyeste har nesten den samme, varme filmnostalgien som The Artist hylles for, men bruker den bedre. Dessverre kan man nesten ikke si noe mer om det, av frykt for spoilere om en film som a) ikke kommer på kino i Norge før i midten av mars (jeg så den som førpremiere i Bergen for noen uker siden) og b) har et hovedplott som overhodet ikke avslører noe som helst om nevnte filmnostalgi. Men tro meg, her er nok til å smelte Oscar-hjerter. At filmen er den beste 3D-opplevelsen til nå, at Scorsese beveger seg inn på barnefilmens arena etter en mannsalder i de slemme New York-gatene og at Marty fortsatt bare har vunnet en eneste Oscar før, bør telle til dens fordel. Men den vinner ikke.

Hederlig omtale: Melancholia (Lars von Trier).

 

BESTE MANNLIGE HOVEDROLLE: Gary Oldman (Muldvarpen), Jean Dujardin (The Artist), George Clooney (The Descendants), Demian Bichir (A Better Life), Brad Pitt (Moneyball).

Hvem vinner: Jean Dujardin. Stumfilmen er en uvant størrelse, og det krever mye å komme fra det med æren i behold. Det gjør Jean Dujardin i The Artist, hvis enkeltdeler er langt mer interessante enn filmen selv. Jeg tror han vinner på grunn av The Artists generelle muligheter til å vinne mye, selv om denne kategorien ikke er helt låst til hans navn. Clooney er en akademi-favoritt, og han gjør mye ut av lite i Alexander Paynes trivelige tårepresser The Descendants.
Hvem burde vinne: Strengt tatt ingen. Men skulle jeg velge, blir det ukjente Demian Bichir, som, i likhet med alle de andre nominerte, er langt bedre enn filmen han spiller i. A Better Life er antagelig den filmen i en tung Oscar-kategori færrest mennesker har sett noensinne, og det er strengt tatt en grunn til det, men den dirrende harmen regissør Chris Weitz bringer til temaet (illegal innvandring) er sympatisk, og Bichir er riktig god.
Hvem kunne vunnet: Michael Fassbender, Shame. Fassbender spiller skjorta av alle i Steve McQueens Shame, som (muligens på grunn av Akademiets frykt for sex) ikke fikk en eneste nominasjon. Det er skammelig – beklager det lunkne ordspillet – også fordi Fassbender har hatt et så utrolig år utover Shame; han er bærende og imponerende i så vel X-Men: First Class som Jane Eyre (og A Dangerous Method, sier ryktene), og burde få prisen bare på arbeidsinnsats alene.
Hederlig omtale: Daniel Radcliffe, Harry Potter og dødstalismanene, del II. Aldri best i noen scene i noen Potter-film, men bedre for hver gang. Heller ikke ved siste stopp griper Akademiet muligheten til å hedre Potter-serien, totusentallets aller største av slagsen. Triste saker. Potterfolket og Radcliffe burde fått en takk.

 

BESTE KVINNELIGE HOVEDROLLE: Viola Davis (Barnepiken), Michelle Williams (My Week with Marilyn), Glenn Close (Albert Nobbs), Meryl Streep (Jernkvinnen), Rooney Mara (Girl with the Dragon Tattoo).
Hvem vinner: Viola Davis. Jeg har ikke sett Albert Nobbs, hvor Glenn Close er sminket til det ugjennkjennelige (på den gode måten, antageligvis, ikke Armie Hammer-i-J. Edgar-måten, håper vi), men her skal utbasuneres at jeg tror sminkørene gjør jobben mer enn Close. Merk: Den foregående kommentaren er ikke ment å være noe faktabasert utsagn. Noe av det samme gjelder faktisk for ellers ofte strålende Meryl Streep, som er god, men voldsom i søplete Jernkvinnen. Davis? Hun er trygg, human og god i Barnepiken, som også er alle de tingene, minus god.

Hvem burde vunnet: Viola Davis. Fordi hun holder sammen på den langtrukne smørja Barnepiken nesten på egenhånd.

Hvem kunne vunnet: Charlize Theron, Young Adult. Det er mange ting jeg ikke liker med Jason Reitmans nye film, deriblant at den er regissert av Jason Reitman. Ei heller Therons rollefigur, en blærete, mentalt utfordrende fofatterinne som reiser hjem til småbyen for å le av vanligheten og sole seg i sin egen beskjedne skrivesuksess, er noe å like. Men prestasjonen er av ypperste klasse. Burde vært klar utfordrer i anonymt felt.
Hederlig omtale: Kirsten Dunst, Melancholia.

BESTE REGISSØR: Woody Allen (Midnight in Paris), Terrence Malick (Tree of Life), Martin Scorsese (Hugo), Michel Hazanavicius (The Artist), Alexander Payne (The Descendants)
Hvem vinner: Michel Hazanavicius. I fjor skrev mange (også jeg) at David Fincher var favoritt til å vinne regiprisen for The Social Network, også selv om Kongens tale vant beste film. Det ble ikke slik. Det er trist, men det er verken særlig uvanlig eller ulogisk. Og ettersom The Artist kommer til å vinne beste film, får Michel Hazanavicius regiheder også. Slett ikke fortjent, men mannen er så hyggelig (og den reelle motstanden så laber) at det vil gå langt mindre inn på meg enn Finchers tap i fjor, som jeg fortsatt er sur for. Kjempesur, faktisk. Martin Scorsese er den eneste utfordreren noen kan se, men igjen er hans filmkjærlighet ikke stum nok.

Hvem bør vinne: Terrence Malick, av samme årsak som under beste film. Få husker dog fra år til år at det er produsentene og ikke regissørene som tar imot beste film-prisen fra podiet, hvilket i prinsippet kunne økt filmens sjanser i den kategorien, kynisk sett. Malick kommer nemlig ikke til å være til stede under utdelingen, fordi han er rar og alltid har vært det, og det synes Akademiet er så respektløst at bestemoren din har større sjanse til å få prisen.
Hvem kunne vunnet: Nicholas Winding-Refn, Drive. Enda en av disse filmene som ikke fikk en eneste virkelig tung nominasjon, på tross av masse forhånds-buzz og god mediemottakelse (se også Shame, Young Adult, Martha Marcy May Marlene). Drive er trolig for voldelig for Akademiet, men fortjener ros for helstøptheten. Refn fikk dessuten regiprisen i Cannes.
Hederlig omtale: Steven Spielberg, War Horse. Kødda.

BESTE ORIGINALMANUS: Michel Hazanavicius (The Artist), J.C. Chandor (Margin Call), Kristen Wiig og Annie Mumolo (Bridesmaids), Woody Allen (Midnight in Paris), Asghar Farhadi (Nader og Simin – ett brudd)
Hvem vinner: Woody Allen. Det er merkelig hvis Akademiet ikke benytter anledningen til å feire Woody Allen denne gangen, når han endelig, etter mange år har laget en film flertallet av publikummet ikke hater – og hvis flertall dessuten er mange mennesker, ettersom Midnight in Paris faktisk fikk riktig gode besøkstall. Manuset er vittig og allensk på mange av de riktige måtene, selv om filmen er hurtig glemt. Husk på at han ikke kommer på utdelingen; det er aldri et pluss. Men Akademiet liker Woody Allen (de har noimert ham fjorten ganger før!), fordi han ikke hater dem, og det kan hjelpe. Den mest åpenbare utfordreren er som vanlig The Artist, men hvor mye manus er det i en film uten replikker?
Hvem bør vinne: Nader og Simin. En av de få gledelige overraskelsene i et ellers grått Oscar-år er at Asghar Farhadis mesterverk Nader og Simin – ett brudd har fått en nominasjon i manusklassen. Å gjøre dette klaustrofobiske, iranske samlivsdramaet til endegyldig underholdning også for vestlige publikummere, er en triumf verdig heder fra Akademiet. Please.
Hvem kunne vunnet: Joe Cornish, Attack the Block. Joe Cornish har også manuskreditt på På eventyr med Tintin i år – den Spielberg-filmen fra 2011 som ikke var jævlig, vet du – men hans mest inspirerte verk var soleklart ungdomskomedien Attack the Block, som vi har snakket panegyrisk om tidligere.

Hederlig omtale: Andrew Haigh, Weekend.

BESTE ADAPTERTE MANUS: Alexander Payne m.fl. (The Descendants), George Clooney, Grant Heslov m.fl. (Maktens menn), Steven Zaillian og Aaron Sorkin (Moneyball), Bridget O’Connor m.fl. (Muldvarpen), John Logan (Hugo)

Hvem vinner: The Descendants. Fordi den må vinne noe. Fordi konkurransen er svak. Fordi George Clooney har skrevet Maktens menn, og den ikke er bra nok, og derfor må han få lov til å være på vinnerlaget, litt, liksom. Fordi… Jeg vet ikke.

Hvem bør vinne: Hugo. Fordi manuset ble så koherent og fint på tross av at a) Sasha Baron-Cohen er med og b) en del spektakulære 3D-ting måtte settes inn i etterkant.
Hvem kunne vunnet: War Horse, Richard Curtis og Lee Hall. Neida, det var bare tull det også. Det smerter å se Richard Curtis, hjernen bak generasjonsklassikeren Love Actually (og den ikke like gode The Boat That Rocked), sette navnet sitt på dette. Hvis du vil ha eksempler, må du se filmen, og det må du for guds skyld ikke. Men altså, hvis du gjør det, se opp for noen scener med en fransk familie. Gå så hjem, drikk og kopp te, og tenk over at alle som var med på den filmen fikk betalt for det. Også manusfolkene.

Hederlig omtale: Yasmin Reeza og Roman Polanski, Carnage.

BESTE MANNLIGE BIROLLE: Kenneth Branagh (My Week with Marilyn), Christopher Plummer (Beginners), Nick Nolte (Warrior), Max von Sydow (Ekstremt høyt og utrolig nært), Jonah Hill (Moneyball)

Hvem vinner: Christopher Plummer. Plummer er suveren som extremely late bloomer, en noenogsyttiåing som kommer ut av skapet som homofil etter konas død, i Mike Mills’ grovt oversette, bittersøte komedie Beginners, som nettopp ble sluppet på DVD i Norge. Gamle Trofast har vært en av verdens beste sceneskuespillere i en mannsalder, men har aldri vunnet Oscar tidligere. Det er hans år, og det er dypt og inderlig fortjent, for hans tolkning i Beginners er den eneste storfavoritten jeg virkelig blir sint hvis ikke vinner.
Hvem bør vinne: Plummer.
Hvem kunne vunnet: Albert Brooks, Drive. Det stiliserte voldsdramaet er fylt av gode biroller, men ingen er mer isnende enn Albert Brooks, en tilsynelatende jovial småkjeltring som baner vei for Ryan Goslings navnløse hovedrolle.
Hederlig omtale: Uggie, The Artist. Vinner ikke. Er en hund. Mye bedre enn i Vann til elefantene i fjor.

 

BESTE KVINNELIGE BIROLLE: Melissa McCarthy (Bridesmaids), Jessica Chastain og Octavia Spencer (Barnepiken), Janet McTeer (Albert Nobbs), Berenice Bejo (The Artist)

Hvem vinner: Octavia Spencer. Hun stjeler mange scener i Barnepiken, og skal ha takk for det, for det er ikke så lett å se hva som er å stjele, egentlig. Obligatorisk, mer optimistisk alternativ til Viola Davis, som altså fort også kan få en pris. Denne kategorien er ikke settlet; Berenice Bejo fra The Artist gjør også mye rett.

Hvem bør vinne: Berenice Bejo. Alldeles voldsom tilstedeværelse, og sentral i den eneste scenen i The Artist du kommer til å huske om ett år. Det har med smokingen til Jean Dujardin å gjøre.

Hvem kunne vunnet: Jessica Chastain, Tree of Life. Det Jørgen sa.

Hederlig omtale: Carey Mulligan, Shame.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*