Minnetale på vegne av AUF i Hordaland i Bergen Domkirke, 22. juli 2012.
Kjære alle sammen,
Innerst i skapet på hybelen min, så langt inne at jeg må ha hjelp for å få tak i den, ligger det en pose. I den posen ligger alle avisene fra de første fjorten dagene etter 22. juli i fjor. Jeg har tatt vare på dem hele tiden, og vurderte et kort øyeblikk om jeg skulle ta dem frem denne helgen.
Men jeg lot dem ligge, for jeg innså at det er ikke nødvendig.
For jeg husker den dagen, da vi alle mistet fotfestet.
Den lange natten da ingen sov, holdt våkne av stillheten.
Tiden da det var så vanskelig å være voksen.
Dagen da vi mistet dem vi ikke kunne miste.
***
Åtte mennesker døde i Regjeringskvartalet i Oslo. 69 personer ble drept på AUFs leirsted Utøya. Alle for unge til å dø, mange av dem barn. Kevin Daae Berland, Silje Stamneshagen, Tarald Kuven Mjelde, Monica Iselin Didriksen og Tore Eikeland kom aldri tilbake til Hordaland. Mennesker som betydde så mye for mange betydde nå mye for enda mange flere.
De var på politisk sommerleir, en av de fineste demokratiske tradisjoner vi har i Norge. På en fredelig øy som for generasjoner av politisk engasjerte ungdommer har vært et like selvsagt synonym for sommer som myggstikk er det. Statsministeren har kalt det hans barndoms paradis.
***
Mot slutten av musikalversjonen av Victor Hugos roman De elendige synges det en serenade for falne kamerater som falt i kamper i den franske revolusjonskrigen. Sangerens scene er kafebordet, der han minnes det som var. I nummeret Tomme bord og tomme stoler, oversatt av Torstein Bugge Høverstad, heter det blant annet:
Det var her de sang om opprør
Herfra strømmet det en flom
Av ideer om i morgen
Om en dag som aldri kom
For AUF har Utøya vært vårt kafebord.
***
I dag er AUFere fra hele Norge tilbake på Utøya. Unge mennesker som ikke var der i fjor ser øya for første gang. En organisasjon som har vært under de største prøvelser skal gå tilbake til hverdagen. For AUF har det vært viktig å vise at de verdiene vi alltid har kjempet for, ikke kan kues.
Slik skal vi hedre våre falne kamerater.
Nå vil vi insistere på retten til å smile.
Vi har vært under nullpunktet det siste året.
Nå skal vi slippe til varmen.
Stein Ove Lien.