Der hjertet banker

Danmarks statsminister Helle Thorning-Schmidt har hentet vannslangen for å pleie dehydrerte og desidert brannfarlige gressrøtter i Socialdemokraterne, etter at finansminister Bjarne Corydon, ofte omtalt som «Blå Bjarne», for noen dager siden hevdet at det var gammeldags å oppfatte S som et venstrefløysparti. Nå heter det fra partitoppen at «hjertet» i partiets politikk ligger til venstre. Men løsningene på Danmarks økonomiske problemer skal uansett finnes til høyre i folketingssalen.

Uværet vil som tidligere nevnt ingen ende ta for regjeringspartiene Socialdemokraterne, Det Radikale Venstre og Socialistisk Folkeparti. S får smake velgernes vrede over en vekstpakke som kombinerer innstramminger i økonomiske ytelser til arbeidssøkere og studenter med kontroversielle selskapsskattelettelser. SF blir skvist av grasrota for avvikling av flere miljøavgifter. Og De Radikale, et sosialliberalt lærerparti, sliter tydelig med å forklare lærerstanden hvorfor de stiller seg bak et forslag som ifølge fagforeningene gir flere arbeidstimer og mindre forberedelse. Som om ikke det var nok, knurrer også de stadig mer populære reformkommunistene i Enhedslisten høylytt, og nekter å stemme for en ny rammeavtale mellom staten og Kommunernes Landsforbund, fordi avtalen baserer seg på regjeringens opplegg for lavere vekst i offentlige utgifter.

Håpet i regjeringens toppsjikt er nok fremdeles at den disiplinerte sentrumskursen skal betale seg på lang sikt. Økonomisk ansvarlighet og viljen til å fatte nødvendige beslutninger man vet trengs, skal avvæpne påstander om økonomisk overbud fra opposisjonslederen Venstre, og kanskje kan kritikken derfra også mildnes en smule dersom Venstres blir en del av forliket. Viktigst av alt er det likevel å unngå nyvalg, noe Enhedslisten også ser ut til å ha slått seg til ro med, når de nå igjen slår fast at de ikke er ute etter å legge stemmer til å felle regjeringen. Det betyr snarere i praksis at EL frivillig har satt seg på sidelinja i forhandlingene, mens opposisjonsleder Lars Løkke Rasmussen (V) får enda friere tøyler til å herse rundt med Thorning og kreve de innstramningene EL er imot. Vekstplanen og kommuneøkonomiplanen skal forhandles fram samtidig, og Venstre ser ut som eneste mulige partner for begge deler.

Vi vet ennå ikke om Socialdemokraterne dristig avventende holdning til velgernes dom vil betale seg, men det synes foreløpig åpenbart at situasjonen kommer til å bli verre før den blir bedre. Partiets oppslutning er i fritt fall, og særlig bedre går det ikke med Socialistisk Folkeparti. Samtidig gjør de to ytterpartiene, Enhedslisten til venstre og det velferdsnasjonalistiske Dansk Folkeparti til høyre, solide byks på meningsmålingene. Det Konservative Folkeparti er på sin side parlamentarisk uinteressante i dagens folketing, og har dessuten lenge vært for monomant opptatt av næringspolitikk og skattelettelser til med særlig troverdighet å kunne kreve å bli tatt på alvor som borgerlighetens sosiale samvittighet, og det er denne posisjonen DF-leder Kristian Thulesen Dahl i det siste elegant har sklidd inn i. Som en god løsningsorientert politiker skal, har han riktignok understreket at han gjerne møter opp til forhandlinger med regjeringen, men bare dersom den går tilbake på premisset om lavere vekst i offentlig forbruk. Her er DFs og Enhedslistens utgangspunkt til forveksling likt, men DF innretter seg i hovedsak mot misfornøyde sosialdemokrater, og kanskje noen velgere som er ukomfortable med Venstres selvtilfredse og mildt masochistiske oppskrift for nasjonal framgang, tungt tiltet som den er i favør av budsjettdisiplin framfor finansiering av påstått uløste oppgaver.

Umiddelbart er det vanskelig å se for seg noe annet enn at regjeringspartiene og Venstre kommer til enighet om vekstpakken og kommuneøkonomien. Det kommer til å utløse ramaskrik fra både høyre og venstre side i folketingssalen, og slik tonen har vært de siste ukene, er det ikke utenkelig at Helle Thorning-Schmidt kan komme til å ta det som et selvstendig tegn på at hun har nådd et fornuftig kompromiss. Når vi kommer så langt, begynner trolig enda en brannslokkingsoppgave for Danmarks statsminister.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*