The Way They Roll (All Over You)

Folk som har lest mer enn litt på Skrivekollektivet opp gjennom tiden (og leserne blir stadig flere, ifølge redaktøren) har trolig fått med seg at undertegnede ligger litt under for triks og sprell fra den mektigste underholdningsdampveivalsen i verden, Walt Disney. Det er noe appellerende og samtidig frastøtende med selskapet, som fortsatt har et like sterkt grep om kidsa som de hadde da jeg vokste opp, eller når mine foreldre hadde rollen som barn. Men i 2008 er rollen noe omdefinert – det er ikke lenger de innflytelsesrike, prisvinnende sukkerspinnkrønikene av noen tegnefilmer som definerer Disney i disse dager. Godt nok, Kung Fu Panda og annen dataanimert suppe trekker fortsatt unger til kinosalene, men konsernets sterkeste merkevare nå er likevel TV-kanalen Disney Channel. En merkelig påstand, kanskje, tatt i betraktning hvor mange hundretusener som løser inn kinobilletter i Norge og overalt ellers, men nøkkelen til å hevde noe slikt ligger i at Disney Channel treffer riktig: Kanalen er desidert størst i de aller yngste aldersgruppene, og har etter hvert bygget opp en finfin portefølje av merkenavn som ytterligere styrker appellen: Hun der Hannah Montana er selvsagt nevnt et lass av ganger tidligere, og franchises som Zack and Cody’s Suite Life, That’s So Raven hjelper på. High School Musical er så vidt omtalt på denne plassen tidligere at den skal forbigås i stillhet her, men den tsunamien av nynnbart og høflig popperi som HSM står for er kanskje kjernen til å forstå hvorfor Disney i dag står sterkere enn noen andre: Ikke bare treffer de barnehendene som veiver rundt i luften og drømmer om å få skrike like høyt som småjentene gjør på Miley Cyrus-konsertdvden der hjemme, den får også familiefedrene til å trampe takten på et vis lite av samtidens fæle barnepop ellers klarer.

La oss ta de nyeste av dem, Jonas Brothers, som eksempel. Ungdommer av min generasjon fester ganske umiddelbart Hanson-etiketten til disse guttene, tilsynelatende med god grunn: Hanson, som JB, var tre amerikanske brødre i de tidlige tenårene på gjennombruddstidspunktet, begge spiller et lass av instrumenter selv, skriver mesteparten av greiene for egen maskin og fremstår (-stod, for den vanlige ungdom uten dybdekjennskap til Hansons videre bravader, dessverre) som elskverdige, snille guttunger. Foreldrene er happy som bare det, skulle man tro. For Hanson var et kjærkomment avbrekk i 1997 med sin energiske, spretne popmusikk og gode, høflige natur. De var kids som så ut til å ha det moro mens det varte, i stedenfor å banke opp dørvakter eller banne på fjernsyn. Kanskje mente en og annen voksenperson med godt innebygget omsorgsinstinkt at guttene med de merkelige frisyrene burde klippe seg og komme seg i jo…tilbake på skolen, men de tok ikke droger eller ødela harmoniene med elgitarer og annet som kan ødelegge opplevelsen for en småbarnsforeldregenerasjon som har gjemt og glemt Zeppelin-platene på loftet for godt. Fine greier.

Jonas Brothers er ikke langt unna, selv om de selvsagt har en litt sprekere formatering, en naturlig følge av at det er Disney som styrer spakene i bakgrunnen. Det er ingen verdens grunn til å klage på å være på Hollywood Records, vindunderselskapet som i dag blant annet har HSM-fenomenet Vanessa Ann Hudgens (jepp, hun med paparazzi-affæren), Miley Cyrus, Plain White T’s, Hillary Duff og forifjorårets hjerteknuser Jesse McCartney i porteføljen. Med på lasset er den sykelig innflytelsesrike Disney Radio Group, som kverner ut tenåringspopen over eteren, Disney Channel spiller musikkvideoene, lager spesialer og egne seer-events, og sikrer selv de minste ubetydelighetene i stallen tid både på lydsporet og foran kamera i kanalens mest populære serier. Jonas Brothers nøt mer godt av det enn noen andre, da de fikk eksponering over flere episoder med sin egen storyline på flaggskipet Hannah Montana, med påfølgende gjesteopptreden på Cyrus’ absurd populære konsertturne. Resultatet: De jevnaldrende rockesmurfene er i en situasjon der de innen kort kan overhale Cyrus i popularitet, med sitt tredje album i butikkene, en tungt markedsført TV-film klar for Norden-premiere og en hel TV-serie på trappene. Og, selvsagt, en gryende, nå avsluttet, romanse mellom the Cyrus og den sinnsykt unge gitartrommisen Nick Jonas, for å toppe det hele. Til sammen blir det en pakke du skal være Rupert Murdoch for å matche.

Dermed står Jonas Brothers pent plassert for å gjøre det Hanson aldri fikk anledning til, nemlig å bytte gutteband-statusen inn i en langvarig posisjon også i fremtidens musikkmarked. Veien frem er lang, og lite tyder på at JB på det nåværende tidspunkt har det overvettes travelt med å flykte fra sin posisjon som sjefstannhjul i verdens største underholdningskarusell, men muligheten finnes. I dag er bandet hederlig nok, og dyktige arvtakere innen den power pop-genren som har ligget hensyknende siden college-rockerne kidnappet stilen med Blink 182 og andre tyggispøbler på starten av 2000-tallet. Hvis de vil, kan de følge Hanson over i rekken av tidligere boybands som utvikler seg i takt med kjernefansens alder (som de første, og dermed, ja, danne en rekke i det hele tatt). De en gang langhårede Hansons fra Tulsa prøvde hardt, men brukte for lang tid å gi ut oppfølgeren til millionselgeren Middle Of Nowhere, og havnet senere i en mangeårig strid med plateselskapet. Det førte til en selvstendighetsprosess som ble til en dokumentarfilm, en collegebevegelse mot de store plateselskapene og en flott bunke popmusikk som altfor få vet eksisterer. I sin posisjon som et av USAs mer populære uavhengige bandprosjekter er Hanson-guttene for tiden i gang med å lage sitt eget lille Bono-aktige godhetsimperium, der fansen og guttene selv reiser rundt i verden og synger og spiller og snakker alvorlig om AIDS og sånn. Det er klamt, men det kommer fortsatt god musikk ut av det.

Jonas Brothers, på sin side, er kanskje selve symbolet på det forrige generasjon boyband-gutter nå bruker tiden på å bekjempe, men like fullt står de på skuldrene til de samme folkene. Forskjellen er at de har et plateselskapsimperium som når som helst vil la dem vinne verden for seg. Det er et fint sted å være – en MmmBop fra verdensherredømme.

_____________________________

AKTUELLE UTGIVELSER:

CD: Jonas Brothers: A Little Bit Longer (Hollywood Records, 2008) ble sluppet i Norge 22. september.

Film: Camp Rock (Disney, 2008) hadde norsk premiere på Disney Channel 3. oktober.

2 comments for “The Way They Roll (All Over You)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*