Taperens seiersrunde

Inntil videre har det senket seg en rastløs ro over Venstre. Danmarks største opposisjonsparti ledes, tross internt opprør og ubetenksom pengebruk, stadig av Lars Løkke Rasmussen, og på alle meningsmålinger så nær som en står han til  å bli statsminister for andre gang etter neste folketingsvalg. Men hans nestleder og rival, Kristian Jensen, benyttet pinsehelga til å konstatere at han har samme ambisjon på egne vegne. På direkte spørsmål fra avisa Politiken om han kommer til å bli leder av Venstre, svarte Jensen et utvetydig «ja». For sikkerhets skyld lot han leserne forstå at han kunne blitt partileder allerede nå, dersom Venstre hadde blitt bedt om å velge mellom ham og Lars Løkke.

Det siste forteller alt om hvordan maktbalansen i partiet har forskjøvet seg. Kristian Jensen var riktignok parlamentarisk leder, men inntil forrige var han likevel utestengt fra Løkkes innerste krets. Etter opprøret kan han nå kreve en plass ved forhandlingsbordet, og grasrota kommer til å følge med på om Løkkes lederstil blir mer lyttende og inkluderende. I tillegg vanker det altså ingen represalier for en nestleder som åpent snakker om tida etter Løkke, ja, som til og med snakker som om den nye æraen allerede er innledet.

Det hele må være nokså forsmedelig for Løkke. Grunnplanets fornemmelse av at han ikke brydde seg om kritikere og det menige medlem var jo ellers ikke tatt ut av lufta. Når andre personer i ledelsen nå kan flekse organisatoriske og politiske muskler i fullt dagslys, er det et tegn på at Løkkes posisjon er svekket.

Samtidig kom heller ikke Kristian Jensen fra lederstriden uten skrammer. Løkke er ikke istand til å jekke ham ned, iallfall ikke på kort sikt, men hans egne støttespillere har gitt ham varierende skussmål for håndteringen. Detaljerte rekonstruksjoner av det skjebnetunge døgnet før landsstyremøtet i avisene Berlingske og Politiken har avslørt en viss misnøye med Jensens uvilje mot å sette hardt mot hardt i konfrontasjonen med Løkke. Kristian Jensen selv kan meget vel ha ment at han på heroisk vis satte parti over person da han trådte til side til fordel for en ny og mektigere nestlederpost, men blant dem på grasrota og i folketingsgruppa som la hodet på blokka for å gjøre ham til leder, har noen oppfattet det som illojalt eller beint fram feigt. Det rokker ikke ved antagelsen om at han stadig er Venstres kronprins, men ingen kommer fra en maktkamp uten arr. Forskjellen er bare at det er sine egne Kristian Jensen nå må tåle stikk fra.

For Lars Løkke Rasmussens del kan ikke hverdagen på Christiansborg komme hurtig nok. Juni er tradisjonelt en travel måned i dansk politikk, og opposisjonslederen trenger umiddelbare resultater for å få en tryggere plattform å stå på. De kan komme i form av en nærings- og sysselsettingsreform som den sosialdemokratisk-liberale regjeringa ønsker å få ferdigforhandlet før sommerferien. Når budsjettet legger fram tidlig i høst skal så kontrastene trekkes opp, og Venstre blir igjen hovedmotstander. Hvis ikke Helle Thorning-Schmidt har blitt europeisk toppolitiker i mellomtida, er det stadig en viss mulighet for at budsjettframleggelsen kan danne grunnlaget for en folketingsvalg. Det blir ikke bare oppgjørets time for Thorning og Løkke. Folketingsvalget avgjør også framtida til Kristian Jensen. Kanskje har han rett i at han uansett blir Venstre-leder en dag. Men dersom Løkke vinner tillitsvotumet fra det danske folk slik han fintet ut Venstres landsstyre, kan det bli lenge til.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*