Den danske valgkampens første statsministerduell er unnagjort. På forhånd mente Berlingskes politiske kommentator, Thomas Larsen, at Helle Thorning-Schmidt (Socialdemokraterne) hadde mest å tape. Ikke bare er det hun som er statsministeren av duellantene; hun har også markant større popularitet og høyere troverdighet enn utfordreren, tidligere statsminister Lars Løkke Rasmussen (Venstre).
Umiddelbart er det vanskelig å vurdere om debatten endret stillingen i valgkampen – hvor Thorning og sentrum-venstre-blokka har knappet inn på de borgerliges forsprang dag for dag – men her er noen kjappe observasjoner:
– Thorning og Løkke er i bunn og grunn enige om en kjøreplan for å løse det betente dagpengespørsmålet. Selv om Thorning pliktskyldigt stakk til opposisjonslederen at Venstre, sammen med Løkkes rival på høyresida, Dansk Folkepartis Kristian Thulesen Dahl, presset igjennom en dagpengereform med uante konsekvenser, vil begge nå vente på ekspertkommisjonens forslag til justeringer. Sagt på en annen måte: Thorning tør stadig ikke å utfordre regjeringspartner Det Radikale Venstre, som snart står aleine igjen som forsvarer av den opprinnelige reformen. Hun føyset vekk dagpengealliansen mellom DF og Socialistisk Folkeparti om halvering av gjenopptjeningstida for rett til dagpenger. Den slags må bli opp til kommisjonen som skal legge fram sine konklusjoner innen utgangen av året, forsto vi. Det ga Løkke anledning til å framstå moderat og forhandlingsvillig, selv om Thorning kanskje vant på poeng ved å peke på at de negative konsekvensene av å redusere dagpengeperioden fra fire til to år har blitt avhjulpet av at SR-regjeringa har brukt milliarder på midlertidige løsninger.
– Debatten om arbeidskrav for folk som får ytelser fra det offentlige er mye hardere i Danmark enn i Norge. Vel har vi fra tid til annen en arbeidsminister som vil ha folk til å stå opp om morran, og aktiveringsplikt er ved å bli normen. Her til lands ville likevel en diskusjon av situasjonen for de mange som står utafor blitt fulgt opp av en høflighetsfrase om at ikke alle er i stand til å arbeide, og at disse selvfølgelig også har krav på en rimelig ytelse. Thorning kom nærmest en slik menneskelig tilnærming da hun, etter å ha understreket at alle, fra flyktninger til langtidsmottakere av sosialhjelp, skal arbeide, angrep Venstres regnestykke om ytelsene til en familie på overførselsinnkomst med tre barn. For det første, sa Thorning, må dere slutte med en retorikk som får det til å høres ut som om det er snakk om titusener. Det riktige tallet er 1000. Dessuten, la hun til, er det nok ingen som vil bytte plass med denne utsatte. Det var et moralsk, kjernesosialdemokratisk forsvar for velferden som varmet.
– I valgkampens første fem dager har Lars Løkke gang på gang gjentatt at for at det skal «betale sig at arbejde«. Venstres svar er, foruten de selvsagte skattelettelsene (fortrinnsvis for lave inntekter), et såkalt «kontanthjælpsloft» som skal sette en grense for hvor mye man kan få i offentlige ytelser når slikt som dagpenger, en ny minsteytelse («kontanthjælp»), barnetrygd og lignende er regnet med. Løkke mener det minst må være en differanse på 2000 kroner mellom arbeid og trygd for at det skal være attraktivt å ta en jobb. For ham er dette også et spørsmål om å respektere folk som går trofast på jobb, i en retorisk vending som minner om David Camerons kronargument mot Labour i den nyss overståtte britiske valgkampen. Her var Thorning frekk nok til å henlede seernes oppmerksomhet mot en uheldig replikk fra Løkkes munn for noen år siden. Han kan da i skade for å si at 2000 kroner knapt holdt til å kjøpe et par sko, og Thorning vil gjerne at velgerne skal huske at Løkke ikke alltid framstår som at han forstår vanlige danskers økonomiske bekymringer.
– Begge kandidater mener det er uverdig og en skandale at det finnes korridorpasienter på danske sjukehus. Thorning viste til at regjeringa har satt av 15 milliarder til helse og eldreomsorg i sin velferdspakke, og avkrevde Løkke svar på hvordan uløste oppgaver i helsevesenet passer med hans løfte om «utgiftsstopp» (eller «nullvekst», som Socialdemokraterne foretrekker å kalle det). Løkke påkalte sin erfaring som helseminister og viste til at han hadde vært med på å innføre fritt sjukehusvalg under Fogh-regjeringa.
– Når debatten dreier seg om innvandrere og flyktninger er det fortsatt en konkurranse om å være hardest i klypa. Etter å ha blitt presset av programlederen i flere minutter, måtte Thorning endelig nikke pliktskyldigst i retning av at en del av flyktningstrømmen skyldes en verden herja av krig, katastrofer og kriser, før hun fikk returnere til favorittemaet: At flyktninger skal arbeide, og at SR-regjeringa har gjennomført innstramminger på asylområdet. I debatten om offentlige ytelser ville Løkke prioritere bort innvandrere fra land som Somalia, og i denne delen av sendingen konsentrerte han seg om at SR-regjeringa har økt de økonomiske ytelsene til flyktningfamilier, som han sjarmerende nok konsekvent omtalte som en «lønforhøjelse». For øvrig skal Venstres satsinger finansieres ved å kutte i bistanden og å spare på redusert innvandring.
– Apropos utlendinger, så har Venstre sendt en annonse på gata som hevder at bare 700 nye jobber har gått til etniske dansker. Resten har i hovedsak gått til utlendinger. Thorning sa seg enig i at hun helst ville at nye jobber skulle komme dansker til gode (et pussig og litt uggent standpunkt for en politisk som støtter helhjertet opp om EUs frie flyt av arbeidskraft), men at det tross alt er bedre at de er i arbeid og betaler skatt enn at fr belaster offentlige budsjetter. Når det gjaldt å slå tilbake tallene fra Løkke, henfalt Thorning gang på gang til å si at hun tror «danskene» forstår at de ikke stemmer. Holder det? Den som ventet på en anerkjennelse av at det tross alt finnes mange velintegrerte innvandrere i Danmark som skjøtter sitt arbeid og lojalt bidrar til fellesskapet, ventet nok en gang forgjeves.