Det amerikanske nettmagasinet Politico er kjent for uttrykket «win the morning», som grovt sagt betyr at en av deres artikler setter dagsorden for dagens politiske debatt. I Norge har vi to paralleller: Den som «vinner morgenen», får hovedsaken i P2s Politisk kvarter. Vinner de derimot hele dagen, dukker saken opp igjen på Dagsnytt Atten, et eviglangt halvt nyhetsdøgn seinere. Og den slags er viktig i medie-Norge. Indremedisinsk, selvfølgelig, men også i debatter om pressestøtte har noen av meningsavisenes lederskikkelser argumentert for sitt nasjonale gjennomslag ved å vise til at deres nyhetssaker får et etterliv i Dagsnytt Atten.
Denne dagsordensettende innflytelsen er programskaperne svært klar over. Men om de så ikke var det, må de ha merket et oppsving for programmet etter at det fikk plass på NRK2s sendeskjema for noen år siden. Med sitt nærmest frenetiske tempo og sine skarpt opptrukne debatter, er Dagsnytt Atten i kontrast til (den forrige mini-tidsåndens?) «sakte-TV», men gammelmodigheten har de iallfall felles. Dette er tross alt bare samfunnstopper som krangler seg i mellom på radio – mens de er på TV. Blant annet derfor har programmet skaffet seg et dedikert publikum som kommenterer direktesendingen i sosiale medier, og der får skrikende slips og slappe argumenter omtrent jevnstor plass. Mye kunne likevel vært bedre: Gjestelista har mange gjengangere og formatet inviterer til tydeligere motsetninger og ordkrig heller enn nyanser og avprøvning av argumenter. Det har gått noen år siden Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksen fremmet sin kritikk av «kommentariatet», men Dagsnytt Atten hadde grunn til å føle seg truffet. Også Henrik Thunes varsko mot medienes økning av politikkens omløpshastighet i essayet Øyeblikkets triumf (2015), kan sies å angå NRKs flaggskip for samfunnsdebatt. Den som tror på teorien om medieelitens gruppetenkning, får anledning til å se vedtatte sannheter formes i sanntid på Twitter hver ukedag mellom klokka 18 og 19.
Selvsagt er det ikke vanskelig å harselere med slike digitale nerdefester, men noe mer genuint kan også oppstå av sånt. Hvis man godtar programmets ofte i overkant svart-hvite problemstillinger og sjangerkrav, må det jo være et demokratisk gode at såpass mange følger et daglig debattprogram om viktige samfunnsspørsmål. Dernest er kultstatusen et nytt bevis på at TV og radio kan være intime medier som bringer seere og programledere nærmere hverandre. I oktober feiret Dagsnytt Atten seg selv med et helaftens direktesendt show fra Rockefeller i Oslo i anledning programmets 25-årsjubileum, og Morgenbladet fanget den påfallende lojaliteten fra publikum og deltagere godt. Jubileumsshowet lyktes også, gjennom en metadebatt om kvinnerepresentasjon, å framstå noenlunde selvkritisk, samtidig som mytebyggingen fikk fortsette ganske uforstyrret. Makthavere og andre gjengangere delte villig anekdoter som underbygget premissen om at den habermasianske borgerlige offentligheten idag er nærmest å realiseres i forhandlinger over en skål med twist i Dagsnytt Attens venterom.
Gårsdagen var imidlertid tung for kjernefansen – «det politiske Norge er i sorg», sa en smigrende Jonas Gahr Støre – enten de var lyttere, seere eller debattanter: Anne Grosvold, programleder gjennom en årrekke, hadde sin siste sending. Hun har vært en myndig og intelligent, men avvæpnende debattleder som uten tvil har betydd mye for programmets popularitet. Ja, hun var skarpere i kantene da hun ledet Redaksjon 21 på 1990-tallet, men glansnummeret hennes – å be en utenomsnakkende politiker eller byråkrat forklare saken for henne som om hun var et barn – beholdt sin etsende sarkastiske kraft til mikrofonen ble slukket for siste gang.
Vi ønsker Anne Grosvold lykke til med neste etappe av karrieren og gratulerer selvfornøyde, uperfekte, men i bunn og grunn engasjerende Dagsnytt Atten med 25-årsdagen.
_________________________________________
I desemberkalenderen vil vi, hver dag fram til julaften, løfte fram mennesker, organisasjoner, fenomener, nettsteder eller popkulturelle nedslag som har engasjert, provosert, beriket eller underholdt oss i 2015. I dag: 25 år med Dagsnytt Atten.