26 år gamle Isabella Arendt har vært leder for Kristendemokraterne i én dag, og et navn kjent utenfor sin nærmeste familie i en uke. Likevel er hun akkurat nå den danske valgkampens mest interessante politiker.
Kristendemokraterne (KD) falt ut av Folketinget i for fjorten år siden, etter å ha vært regjeringspartner på både rød og blå side siden dannelsen i 1970. Bodil Kornbek, som tok over som partileder etter nedturen i 2005, så dystert på situasjonen: «Vi har kun én chance. Næste valg bliver et skæbnevalg. Hvis ikke vi kommer ind, så tror jeg ikke, at vi kan finde ressourcerne til at fortsætte». Kornbek ble regnet til den liberale fløyen i det lille partiet, men lyktes ikke med å få Kristendemokraterne tilbake på Christiansborg ved valget i 2007. I 2008 ble hun avsatt til fordel for en mer konservativ motkandidat, og Kornbek meldte seg seinere inn i Socialdemokratiet.
På tross av Kornbeks advarsler har Kristendemokraterne alltid klart å samle nok underskrifter til å kunne stille til valg, og dermed få plass i de viktige tv-debattene, men sperregrensen på to prosent har glidd stadig lenger unna. I en kort, turbulent periode var partiet representert i Folketinget igjen, da Per Ørum Jørgensen, avhopper fra Det Konservative Folkeparti, meldte seg under fanene midt i valgperioden. Ved valget i 2011 kom han ikke inn, og året etter meldte han seg ut. Heller ikke ved ved forrige valg kom partiet noen vei. Lederen Stig Grenov var vennlig, men ukarismatisk, og som så mange andre kristendemokrater før ham fikk han først og fremst oppmerksomhet når intervjuene kom inn på saker der KD er i utakt med folkestemningen, som hans standpunkter om homofili.
Denne gangen ønsket KD egentlig å gjøre en finte forut for partilederdebattene. Årevis med resultater langt under sperregrensen gjorde at partiet nå siktet seg inn på å få et kretsmandat i Vestjylland, og derfor skulle kretsens folketingskandidat Kristian Andersen overta lederens plass i tv-debattene. Både Danmarks Radio og TV 2 sa raskt nei, men det ble likevel bare til én debatt på Stig Grenov på valgets første dag. Sykdom gjorde at hans nestleder Isabella Arendt steppet inn i TV 2-debatten seinere samme kveld, på sin egen fødselsdag. Alternativets partileder Uffe Elbæk ble så imponert av innsatsen at han nå håper Kristendemokraterne blir innvalgt, og TV 2s kommentator Søs Marie Serup mente at «hun afvæbnede fuldstændig alle de fordomme, man kunne have om Kristendemokraterne».
I går, ved inngangen til valgkampens uke to, gikk Stig Grenov ut i en fireukers permisjon grunnet stressrelatertert sykdom, og den unge nestlederen trådte inn i hans sted. Hun har tidligere sagt at hun ikke følte seg hjemme i partiet under Per Ørum Jørgensens ledelse, og virker svært bevisst på å få sin taletid til å handle om annet enn abort og homofili, som vanligvis har skygget for KDs merkesaker. Det er ikke en av våre topp 20 eller 30 merkesaker, sa hun i DR1s partilederutspørring i går kveld, på spørsmål om hva hun mener om barn som vokser opp med homofile forelde. «Det er ikke det vi går til valg på», gjentok hun, og det har gått igjen i flere intervjuer den siste uken.
Til gjengjeld vil Arendt gjerne snakke om familiepolitikk, og da helst som en kontrast til Socialdemokratiets (S) statsministerkandidat Mette Frederiksen. I en av sine mange kampanjer denne våren har Frederiksen erklært at hun vil være «børnenes statsminister» hvis hun får regjeringsansvar etter valget. «Det er den største joke i værden», fnøs Arendt i podkasten 90 mandater, et sitat gjengitt i Berlingske i dag. Her henviser hun til at S ikke ønsker å love å øke antallet ansatte i barnehagene, et krav som en sosial medier-drevet protestaksjon – og de røde partiene som støtter Frederiksen som statsminister – slutter seg til. Dessuten trekker Arendt fram – igjen i likhet med SF, Enhedslisten og Alternativet – at S-lederen ikke ønsker å forbedre forholdene for barn på asylsenteret Sjælsmark, en sak som preget mediebildet tidligere i vår. Her kan Arendt snakke til store grupper, både på borgerlig side og til venstrefløyen. Det holder på interessen for det lille partiet.
Isabella Arendt går til valg på å støtte den sittende statsministeren Lars Løkke Rasmussen (Venstre) over Frederiksen, men hennes mykere innvandingspolitikk og skryt til Enhedslistens klimaplaner peker en annen vei. Strategien er åpenbart å appellere til borgerlige velgere som ønsker en timeout fra det evige racet mot høyre i debatten om innvandrere og flyktninger, som ytterligere forsterkes av de to nye partiene Stram Kurs og Nye Borgerlige. Den tidligere Venstre-ministeren Søren Pind var i helgen ute og skjelte ut sitt eget parti i innvandringsdebatten. KDs håp er at de står igjen som eneste alternativ på borgerlig side for velgere som sitter med samme følelse som Søren Pind.
Hvor mange det er, er vanskelig å spå om. «Utlændingepolitik» er en av velgernes hovedsaker, men overgås for første gang av klimaspørsmål. For Kristendemokraterne er håpet tent: «Jeg tror på det, den her gang, Vi slår igennem i medierne, vi brager derudad på de sociale medier, og vi ligger i nogle målinger på 1,8 pct.», sier Arendt til Berlingske i dag.
Noen målinger på 1,8 prosent. Det er ikke mer enn det. Og etter en drømmedag eller to med positiv presse, må KDs lille mediestab forvente at det gås dypere ned i partiets mest kontroversielle standpunkter. Da har det pleid å skjære seg. Arendt har allerede måttet forklare hvorfor KD vil pålegge kvinner som vil ta abort en obligatorisk samtale med lege. Når politikere gjør seg til dommere over kvinners rett til å bestemme over egen kropp, er det sjelden velgerfremgang å hente, slik KDs norske søsterparti har erfart her hjemme. Da har det pleid å skjære seg. Men Isabella Arendt har foreløpig klart å gjøre partiet relevant, og 1,8 prosent er også nok til at Lars Løkke må begynne å håpe på at de klarer å byte sperregrensen. Hans vei til flertall ser vanskelig nok ut fra før. Hvis småpartiene på borgerlig side ikke kommer inn, blir det trolig umulig.