Bidraget: Ytringsfriheten. Religiøs tro og overbevisning

Av | 3. februar 2009

Justisdepartementets forslag til å utvide §185 i ny straffelov – til også omfatte krenkelser av religion, debatteres flittig.

Skrivekollektivet.com publiserer idag Øyvind Olufsen, leder av Sosialdemokratisk Forum, sitt brev til statsråd Knut Storberget, samt sentrale stortingspolitikere som representerer Arbeiderpartiet:

Sosialdemokratisk Forum i Bergen vil på det sterkeste advare mot Justisdepartementets forslag om å utvide § 185 i ny straffelov til å gjelde krenkelser av religion*.

Vi finner det urovekkende at en regjering med Arbeiderpartiet i spissen kan fremme et lovforslag som bryter med det eneste gyldige prinsipp for innskrenkelse av ytringsfriheten. Indivdets integritet, derigjennom retten til å bli beskyttet mot rasisme diskriminering, injurier og hatefulle ytringer, er en selvsagt grensedragning for ytringsfriheten, og for å verne individet fra majoriteten.

Med det omtalte forslaget utvides den strafferettslige beskyttelsen til også å gjelde religioner, livssyn og dogmer.

Er det noe de siste 500 års samfunnsutvikling har vist, så er det at nettopp at kritikk av slike dogmatiske paradigmer er har vært helt nødvendig for etableringen av de grunnleggende liberale fundamentene vårt demokrati hviler på. Dersom man setter en grense for hvor langt man kan kritisere et dogme, sier man samtidig at dette dogmet, religionen eller livssynet faktisk kan krenkes. Man sier dermed at en idé eller en idéramme faktisk har krav på strafferettslig beskyttelse, den kan kun utfordres på en måte som de som lever etter denne idérammen finner akseptabel. Og det er særlig religionen som skal «beskyttes».

I Justisdepartementets egen vurdering (jmf. ot.prp 22) fremheves det at: «/Ytringsfriheten må altså avveies mot andre hensyn. Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige». Angrep på trosretninger og livssyn vil derfor kunne påvirke den enkeltes livsutfoldelse i negativ retning…»

Departementet sier altså religiøs tro og overbevisning er så viktig for enkelte, ja det påvirker deres livsførsel i så sterk grad, at det derfor kun kan kritiseres innefor visse , ennå udefinerte, rammer.

Det kan i denne sammenhengen være interessant å parafrasere George Orwell fra romanen Animal Farm: » Alle tanker og idéer er like, men noen er likere enn andre«. En læresetning som oppfattes som «hellig» for noen blir dermed strafferettslig beskyttet for «krenkelser» og unntatt for ytringsfrihetens polariserende, men ofte høyst nødvendige provokasjoner. Men er det ikke nettopp angrep på dette «hellige» ytringsfriheten i sin mest grunnleggende form er ment å skulle beskytte?

Er det ikke de tanker og idéer som er viktigst for oss, og som i størst grad former vår livsførsel i mer eller mindre rasjonell grad, som virkelig behøver å stilles spørsmål ved, å diskuteres, å «krenkes»?

Videre heter det i ot.prp. 22: /»Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan derfor avverge alvorlige konflikter i samfunnet.»

/Vi finner det høyst betenkelig at Justisdepartementet fremhever behovet for å avverge konflikter i samfunnet som en vesentlig begrunnelse for utvidelsen av paragrafen. At flere religioner og livssyn får innpass i det norske samfunnet er ofte en berikelse for vår kulturelle utvikling, men man kan på ingen måte tilpasse våre viktigste frihetsprinsipper til andre religioners eller kulturers anakronistiske holdning til de samme prinsippene. Dersom det utvikler seg en konflikt i samfunnet mellom de som ønsker å bevare ytringsfriheten og de som ønsker å begrense den med religionen i hånd, må det aldri være noen tvil om hvilken barrikade Arbeiderpartiet står på.

Hele Arbeiderpartiets historie hviler på skuldrene til menn og kvinner som kjempet for friheten til å selv bestemme over egen kropp, eget sinn og egne tanker.

At man innskrenker den mest fundamentale friheten i frykt for konflikt, vil være å kaste en mørk skygge over denne ærerike historien.

Vi stiller også spørsmål ved den tilsynelatende dobbeltargumentasjonen som har oppstått ved at Justisdepartementet på den ene siden fremmer den angjeldende lovforslaget i Stortinget samtidig som Utenriksdepartementet i Durban II-forhandlingene kjemper mot et forslag fra The Organisation of the Islamic Conference som vil gjøre krenkelser av religion til en forbrytelse mot menneskeheten.

Det er Sosialdemokratisk Forums klare oppfatning at retten til krenkelse av religion og religiøse dogmer fremdeles må være en naturlig del av ytringsfriheten.

Vi behøver ikke å like de ytringene som fremsettes, men vi må tåle dem. Hvis ikke, beveger vi oss ned en sti som fører mot en samfunnsorden vi på ingen måte vi vil være en del av.

«/Jeg utstår ikke det du sier, men skal forsvare til min død din rett til å si det.» /(Voltaire)

*Vi oppfordrer derfor mottakerne av denne e-posten til å arbeide for at:

Justisdepartementets forslag til utvidelse av § 185 i den nye straffeloven til også å gjelde krenkelser av religion ikke vedtas. *

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*