Det er en alvorlig uro i finansmarkedet i hele verden. Nå påvirker dette også fotballen.
Det er bare snakk om dager siden West-Ham sin hovedsponsor, reiseselskapet XL, gikk konkurs. Det rammet over 85.000 reisende. Mange strandet på flyplassterminaler verden rundt.
West-Ham spilte derfor i helgen uten hovedsponsor på drakten.
AIG, American International Group Inc., som er Manchester Uniteds draktsponsor sliter dog mer enn XL.
Bush-administrasjonen har nå grepet inn overfor AIG. I det som på Wall Street i natt ble kalt tidenes redningsaksjon, har staten nå stilt til disposisjon et kriselån på over 500 milliarder kroner.
I den sammenheng blir de 150 millioner kronene Manchester United har i årlig inntekt på draktreklame fra AIG småpenger. Men det kan umulig være hyggelig å være styreleder hos seriemesteren. Og på sikt er det godt mulig at klubben må hente inn en ny draktsponsor.
Fotballen har på mange måter gjort seg avhengig av svingningene i finansmarkedet. Når det går godt, så flommer det over av penger til de Europeiske toppklubbene.
Sportsklubbene Lillestrøm og Brann, fotballklubben Fredrikstad m.fl har en hard kjerne lokale sympatisører som gjennom investeringsselskap putter inn godt med midler i klubbene – gjennom spillerkjøp og investeringer.
Det er en lang rekke investorer som bruker penger på norsk fotball som om det var en hobby eller fritidsbeskjeftigelse.
Finanskrisen er som en sirkulasjonssvikt, og for at det viktigste muskulære organet, hjertet, skal pumpe og slå, så trekker blodet ut av ekstremitetene, og det blir kaldt. En investor vil i disse tider velge å avvikle sine fritidsbeskjeftigelser, og holde varmen i det som får pengebingen til å vokse.
Fotball er ikke lik økonomisk vekst for en investor per dags dato.
Å investere i norsk fotball, og tro at man skal komme ut av det med økonomisk gevinst, er like usannsynlig som å kjøpe tyve katter i en sekk og håpe at minst en av dem er en potensiell paralympisk mester i ping pong.
Det har nok mange friskt i minne etter at Sportsklubben Brann for noen år tilbake prøvde seg som A/S, og solgte ut ”folkeaksjer” som etter kort tid ikke var mer verd enn det tynne papiret det var skrevet på.
Uroen i finansmarkedet kan ramme flere sentrale investorer og potensielle investorer fremover.
FC Lyn Oslo vil slite med å finne seg en ny investor så lenge dette pågår. Start har satset alt på et kort, og har gjort seg avhengig av Erik Solèrs økonomi. Etter min mening et livsfarlig prosjekt.
Pengesterke sørlendinger har varslet sin interesse for Solèrs aksjer i Start. Men nok en gang, det er ikke et godt tidspunkt verken å gjennomføre en emisjon eller å satse kroner i norsk fotball.
I mellomtiden venter Lyn og Start med å betale regningene.
I fjor sommer veltet Newcastle Uniteds hovedsponsor, bankgiganten i Northumberland og Tyne&Wear – Northern Rock.
Banken ble nasjonalisert og er fremdeles hovedsponsor for Newcastle United. Men på sikt er det unaturlig å tro at Northern Rock vil være en like sentral økonomisk støttespiller i klubben i fremtiden.
For øvrig blir det interessant å følge med på om klubbeier Mike Ashley overlever både finanskrisen og supporternes vrede etter at Kevin Keegan forsvant som hovedtrener.
Det ryktes at Ashley desperat jobber med å finne nye eiere til Newcastle United. I en periode hvor klubben burde jobbe desperat fra å komme seg vekk fra bunnplasseringen i Premier League – og det penible faktum at klubben ikke har hovedtrener.
Èn klubb, som sannsynligvis vil klare seg uansett hva, er Chelsea. Eier Roman Abramovich, god for vel 100 milliarder kroner, er av Forbes rangert som den 16.rikeste personen i verden.
Luften vil aldri gå ut av Roman Abramovich sine investeringer i Chelsea. Ikke før klubben har vunnet rubbel og bit av det som vinnes kan.