Råkjør.

Dette er ingen biografi. Men forfatterens forestillinger om livet i Idrettsveien 47. Sportsklubben Brann. Historien starter høsten 2006.

Dere tapte på oppløpssiden. Gullet som hele byen hadde ventet på siden 1963 gikk nok en gang til trønderne.

Sløste vekk et ti-poengs forsprang halvveis i sesongen. Tapte åtte av de femten siste kampene. Endte ni poeng bak ved sesongslutt.

Hvordan er det mulig, spør du deg selv – vi hadde en historisk mulighet nå. En historisk mulighet, men det glapp. Nok en gang.

Pressen kaster seg over deg. Er du mannen for denne jobben Mons Ivar – spør de. Hvor mange steiner må bygges oppå hverandre før Brann vinner Tippeligaen?

Du svarer, som vanlig, med runde formuleringer. Prøver å roe ned stemningen. Forklarer om å bygge laget, moralen. Skyver skylden over på pressen. Forklarer mer. Om hvordan spillerne har det når forventningene i Bergen skrus opp.

Men de ser rett gjennom deg. Pressen har fulgt hver bidige trening, hver eneste kamp. De ser spillet i kulissene. De mener du er på vei ut stadionporten. At din tid som sjef er over.

Når ikke bergenspressen lytter, så vender du deg til rikspressen. Ber om å få en prat med Dagbladet. Eksklusivt.

Jeg føler at stemningen i Bergen er som at vi har rykket ned. Vi har tatt sølv, men stemningen er som at vi er et bunnlag. Det må ikke være noen tvil om at Brann har gjort en bra sesong. -uttaler du til Dagbladet.

Hele Norge er enig med deg. Utenom bergenserne. Sølv er ikke gull. Andreplass er ikke førsteplass. Trøndere er ikke bergensere.

Det er november 2006. Brann har gått på et sviende nederlag mot Viking på bortebane. Tapt vestlandsoppgjøret 5-0. Spillerne er nedbrutt. Du er forbanna. Fansen slakter deg.

– Opdal, Dahl, Bjarnason, Ørn Sigurdsson, Vaagan Moen, Huseklepp, Bakke, Knudsen, Haugen, Sæternes, Helstad.

Arrogante Peter Ijeh har latterliggjort forsvarsrekken. Rundspilt Brann ene og alene og scoret fire mål for Viking. Det femte klistret Ørn Sigurdsson i eget mål.

Det finnes ingen verre måte å tape seriegullet til trønderne på. Ved å bli latterliggjort av blåtrøyene fra Stavanger.

Fotballviter og trubadur Doddo blogger om deg og laget i Bergens Tidende. Mannen som har fått spesialoppdrag for BT.no å drive en supporterblog. Han elsker å kvesse pennen, bygge seg selv opp – på å drite deg og laget ut.

Han skriver: ” Brann-supporterne som hadde tatt turen til Viking Stadion, og hadde spandert helg og tusenvis av kroner på å støtte laget, er mine helter akkurat nå. Selv om sølvet var sikret tok de den lange turen til Siddislandet.

De stilte opp da festen var over, og de er de eneste som reiser tilbake til Bergen med æren i behold.

Vi har tatt sølv, likevel føler jeg at vi sitter igjen som noen tapere. I løpet av høsten vant vi en gang på bortebane, og Rosenborg tok 17 poeng flere enn oss. Vi dummet oss ut i Uefa-cupen, og vi endte opp som slakt i Stavanger.

Kom dette ydmykende nederlaget av at Brann ikke hadde noe å spille for, eller er Brann inne i en sportslig krise?”

November 2006 er en heftig måned for deg. Stortap. Sikret sølv. Skottene Charlie Miller og Robbie Winters truer. Kaptein Andresen lurer i korridorene.

Han vil benytte seg av at du som trener ikke sikret Bergen gullet. Han vil bruke 5-0 mot deg. Han vil ha jobben din.

Du hater Martin Andresen for dette. Kapteinen. Din sparringspartner. Din diskusjonpartner. Vil ha din jobb. Han har tatt med seg faenskapet fra banen og inn i korridorene i Idrettsveien 47.

————————————————————————–

Fortsettelse følger!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*