De politiske partiene og dets representanter prøver desperat å finne nye måter å kommunisere med velgerne på.
Noen går til det skritt å satse hardt på Youtube. Andre har stor tro på Facebook, mens den eldre garde fremdeles diskuterer om man har fått ut potensialet ved å kommunisere med velgerne gjennom FM-radio.
Før jeg om noen dager skal gå saklig til verks, og publisere en del artikler om med mine vurderinger om et godt valgkampopplegg for de politiske partiene før Stortingsvalget i 2009 så vil jeg mimre et par år tilbake i tid – kanskje få leserne til å trekke litt på smilebåndet:
– Jeg minnes Høyres valgkampslagord/ordspill ”Stol på Høyre” for noen år tilbake. Valgkampmaskineriet i Høyre gikk så pass langt som å trykke slagordet på en stor, oppblåsbar, blå plastikkstol i dimensjonene 1,5 x 2 meter. Denne flanket Høyres valgkampstands både her og der.
Som daværende fylkesleder i Rogaland Høyre uttalte: ”Vi skal skape lott og løye med stolene”. De ble blant annet utplassert på 25 steder på Nord-Jæren.
Ryktene vil ha det til at man fremdeles gremmes over dette i Høyre. Noe jeg har forståelse for. Tankene mine går til den ansvarlige bak ”Stol på Høyre”. Det er godt mulig personen har tatt vare på originalutgaven av stolen. Drar den frem ved de rette anledninger, skjenker i et glass portvin og lener seg godt til rette i godstolen, mens minnene strømmer på.
Høyre prøvde å gjøre bot og bedring i kommune og fylkestingsvalgkampen i 2007, men det spørs om ikke dette bildet bare beviser at de gjorde det hele enda verre.
– Når Krf skulle dra i gang sin lokalvalgkamp, sendte de en av partiets mest profilerte lokale kandidater av gårde på en liten trehjulssykkel. I gult kostyme med sykkelhjelm. Hvem som var ansvarlig for det, vet jeg ikke. Men Krf fikk både bilde og oppslag i lokalpressen. Bildet minnet om en kylling på trehjulssykkel – med Krfs partileder Dagfinn Høybråten kaklende i bakgrunnen. Et bilde kan si mer enn tusen ord…
Da fungerer det bedre med Krfs gule roser. Merk at personen i midten på bildet allerede har forsynt seg i valgboden for et annet parti (Sentrumsalliansen), og fått med seg en snerten caps. Et eksempel på at lojaliteten blant velgerne ikke alltid er på topp.
– Arbeiderpartiet har alltid hatt suksess med sine røde roser som de deler ut til potensielle velgere. Riktignok følger det sjeldent med et politisk budskap med rosen. Men, den er fin å se på, lukter godt.
Jeg minnes valgkampen i 2003 hvor tusenvis av Arbeiderpartiroser ble delt ut på Torgallmenningen under valgkampavslutningen. De rumenske roseselgerne som sprader rundt i Bergens byrom og spør så høflig folk om du vil ”kjøpa rosa?” – ble forarget over en konkurrent som delte ut roser gratis – og presset prisen på deres egne roser til 20 kroner stykket.
De rumenske roseselgerne så sitt snitt til å ta hevn, og samlet seg rundt Arbeiderpartiets valgkamparrangement. Sto høflig i kø (det ryktes om at det var tendenser til uhøflighet også) og nappet til seg roser i bunkevis – rett fra partiets valgkampbudsjett.
Så snirklet de seg av gårde noen kvartaler unna, og gikk høflig innom hver eneste bergenser på sin vei med tilbud om å ”kjøpa rosa – ekstra billig – 15 kronar?”.
Her kan du se et bilde fra èn av Arbeiderpartiets mange roseaksjoner med Jens Stoltenberg i spissen. Damen til høyre i bildet er ikke en rumensk roseselger, men derimot lokalpolitiker Ruth Grung.