Tombolaen røk til i organisasjonsfyll

Lojale sympatisører av Redningsselskapet har i årevis kjørt lotterier og tombola, strikket vanter og sjal, bakt kaker og samlet inn penger til selskapet på kreative måter. Alt for at organisasjonen som har som formål å redde liv og berge verdier på sjøen skulle ha en fremtid i norske farvann.

NRK-reporter Lars Sigurd Sunnanå har skrevet en bok som ryster Redningsselskapet medlemmer og støttespillere.

Sunnanå tar for seg fyllakulturen, med høy sigarføring, som preget Redningsselskapet fra 90-tallet og frem til i dag. På en bølge av store automatinntekter, så svidde sentrale tillitsvalgte av enorme summer på organisasjonsfyll.

Tidligere Senterpartileder og fungerende statsminister under Kjell Magne Bondeviks sykefravær, Anne Enger Lahnstein, skal ha fått sjokk i sitt første møte med Redningsselskapet.

Mot slutten av 2002 ble hun generalsekretær og deltok på en samling i selskapet. Sunnanå beskriver at Lahnstein fikk et ublidt møte med alkoholkulturen:

– ”Særlig foredragsholderen, han som skulle streke opp strategien for en økt medlemsmasse, måtte sette sjøbein”.

Tidlig i 2003 tok Anne Enger Lahnstein grep. Dette kunne hun ikke være bekjent av. Strenge retningslinjer for Redningsselskapet ble innført.

Likevel, så hadde ikke dette god nok effekt på lang sikt. Forfatter Sunnanå beskriver personalsamlinger i Redningsselskapet høsten 2005 som rene sjøslag.

Anne Enger Lahnstein ga seg i Redningsselskapet i 2004, og gikk over i stillingen som Fylkesmann i Østfold. Hun ble erstattet av tidligere Sydpolen-farer (i Roald Amundsens gamle rute) Monica Kristensen Solås.

Sistnevnte overlevde som generalsekretær frem til november 2005, da hun ble suspendert fra sin stilling. Dette etter omfattende uro i selskapet med personalkonflikter og mye negativ omtale i media. (Suspensjon ble senere trukket tilbake.)

I månedsskiftet november-desember 2005 arrangerte midlertidig generalsekretær Kjell Brevik to personalsamlinger:

– ”Regningen ved festens slutt var på 868 000 kroner. Penger som ble brukt opp på fire dager på motiveringsseminar.”

Både under Lahnstein og Solås’ (Brevik – midlertidig) perioder i Redningsselskapet var det èn sentral person som overlevde bølgene: Magnus Stangeland, tidligere Stortingsrepresentant for Senterpartiet.

Stangelands inntreden som president i Redningsselskapet i 2000 skal ikke ha lagt noen demper på festen:

– ”Sigarføringen ble høy. Der tidligere presidenter bodde på vanlige hotellrom, fikk Stangeland bestilt suiter”- skriver Sunnanå.

Han var president i selskapet i seks år. Men etter suspensjonen av Solås så valgte han å si fra seg muligheten til gjenvalg og gikk av. (…)

Vi skriver august 2008 og nye kluter har tatt over roret i organisasjonen. Det fortelles om en edruelig ledelse, som rydder opp etter gamle synder. En ledelse som prøver å svinge skuten til å leve opp til organisasjonens formålsparagraf, om å redde liv og berge verdier på sjøen.

Sånn sett kommer Lars Sigurd Sunnanås bok ”Skibbrudden” ubeleilig for Redningsselskapet.

Men, fortellingene er nødvendige – de trenger å møte offentligheten – i mangel av den utfyllende informasjon ledelsen unnlot å føre inn i årsmeldinger og beretninger.

Det må være tøft for de involverte i den gamle ledelsen i Redningsselskapet å innse at sannheten kom for en dag, særdeles avslørende og penibelt. Og det må være med en klump i halsen de innser hvordan de sviktet grasroten i organisasjonen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*