I resign…

Av | 3. august 2007

Dette blir en artikkel lett krydret av alle kategoriene vi har sortert oss under i skrivekollektivet.

Vi har våre meninger, og gjennom skribentene i kollektivet vårt så deler vi alle meninger innenfor noen av de områdene vi synes er viktige. Samfunnsdebatten, musikken som får ørene til å krible, filmene som klistrer seg på netthinnen og fotballen som drar oss mellom lidenskap og lidelse.

I skrivende stund i nattens mulm og mørke så er det kjærlighet og musikken som er viktig. Kjærlighet har ingen kategori i kollektivet, men den spinner som en rød tråd gjennom alle artiklene våre. Musikken er med på å sikre oppdriften.

Tidligere på dagen var det politikken – vinne frem med synspunkter i samfunnsdebatten som var viktig. Og gjennom kvelden var det familie og fotball. Brann – Carmathan med 14-3 i målforskjell. Lidenskap.

The univserse is waiting for another transformation.

Ideologi er tidvis en forbannet sak. Som sosialdemokrat skulle det vært flere dager som 1.mai. Følelesen av at «alle» feirer dagen, at vi sammen viser solidaritet og hedrer historien og våre rettigheter.

Tidvis når jeg møter andre, disse som ikke knytter like sterke tanker i sine standpunkt til sosialdemokratiet, så stempler jeg de fort som indoktrinerte. Selvsagt med feile doktriner som er -in-. At jeg selv nok er temmelig like plassert i samma skapet, og av andre nok oppfattes som både broilet og indoktrinert, det ofrer jeg ikke en eneste tanke – stort sett.

Gravity.

Lidenskapen som suger blodtrykket til topps og får øynene til å blafre stjerneskudd. Fotball. Hvilken herlig sport. 22 individer løper i flokk om kapp for å få sparket lærkulen. Banalt som det er, så påfører dette meg både flimmer og enorme bølg&dalbaner emosjonelt. Lidenskap får mennesket til å føle seg levende.

All the moments, what are they worth?

Det er sunt å bli rørt. Film er en god inngangsport. Noen av de beste stundene jeg har opplevd er å sitte i dypeste mørke, oppslukt i hva som rører seg på lerretet. Om man plutselig blir grepet av dimensjonene i hva livet har å by på, så har man truffet blink. Jeg har et vidt nedslagsfelt i hvilke filmer som fortjener noen timers oppmerksomhet. Noen går fort i glemmeboken. Andre lever videre i minnene, og tidvis så kunne jeg bønnfalt hvilken som helst kinomatograf om å hente frem gamle klassikere.

You know its not enough.

Skrivekollektivet er det beste som har hendt internett. Vi deler. Artiklene våre treffer kanskje bare en brøkdel. Men våre meninger viser mangfoldet – innenfor det snevre utgangspunkt at vi støtter oss på sosialdemokratiet – men vi tolker det hver og en av oss skribenter på våre måter. Vi er ulike. Sammen hedrer vi kollektivt meningsbrytning.

Hva som binder oss sammen? Det er samfunnsdebatten, politikk, film, musikk og fotball. Man kan ikke forlange mer.

Show me all the glory, celebrate our freedom from powerty and hell. I resign.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

*