Det er lite som tyder på at Socialdemokratiet vinner regjeringsmakta ved neste valg i Danmark. Denne artikkelserien setter fokus på venstreopposisjonen i Folketinget, og forsøker å forklare hvorfor. Grunn 1: Det Radikale Venstre.
Som sosialist er det noe dyptunaturlig i å omtale Radikale Venstre (R) som en viktig brikke i kampen for å få en sosialdemokratisk regjering etter neste valg. Radikale Venstre er nemlig ikke det spor radikale – det er mer av en sosialt bevisst borgerlig suppe a la det norske Venstre. Viktig er partiet likevel: R var regjeringspartner under Poul Nyrup Rasmussens gyldne år i Statsministeriet på 90-tallet, og er den eneste soleklare makkeren i en eventuell, ny regjering. Men en slik regjering er i øyeblikket lite sannsynlig, og en del av skylda for det tilfaller Radikale Venstre.
Det Radikale Venstres problem heter 24-årsregelen. Regelen tør være kjent også i Norge, etter at Arbeiderpartiet åpna for lignende ordninger for noen få uker sia. I korte trekk er regelen en ordning som forbyr utlendinger å ta med seg sin ektefelle til Danmark før vedkommende har fylt 24 år. Tanken er at dette skal forhindre tvangesekteskap, men regelen rammer svært skeivt. Det liker ikke de radikale, og det gjør ikke EU heller. Det kom fram da EUs menneskerettighetskommisær Alvaro Gil-Robles landa i København i juli, med en meget kritisk rapport om dansk 24-årsregelen i baggasjen. Med en tungvekter som Gil-Robles på laget, var alt lagt til rette for politisk dragkamp, og gjerne med R-leder Marianne Jelved i hovedrolla.
Så snart EUs mann hadde vendt nesa hjem igjen, fortalte Jelved pressa at det var uaktuelt for de radikale å sitte i en regjering som administrerer brudd på menneskerettigheter. Socialdemokratiet (S), som sammen med regjeringa og dennes støtteparti Dansk Folkeparti er varme forsvarere av 24-årsregelen, var rasende. Et slikt ultimativt krav kunne velte opposisjonens regjeringsdrøm, mente sentrale sosialdemokrater. Det var bare en ting S-leder Mogens Lykketoft kunne gjøre: Å vente på at Jelved skulle innse hva hun hadde sagt, og ombestemme seg. Og som en god sosialliberaler, greip Marianne Jelved begjærlig muligheten til å skape forvirring.
I løpet av høsten har Det Radikale Venstre med stadig større panikk forsøkt å løpe fra ultimatumet de ga i sommer. Etter metoden ”tenk på et tall” har Marianne Jelved lufta alle tenkelige tall-kombinasjoner: 18, 21, 24 og tilogmed 25. Tidlig i høst snakka partilederen om en 21-årsgrense i Weekendavisen. 21 år er grensa i en del EU-land, men Socialdemokratiet var avvisende.
Da kom den radikale integrasjonstalskvinne Elsebeth Gerner opp med en ny vri: Hva med en 25 års-regel? Alle innvandrere som vil ha sin ektefelle til Danmark skal, dersom vedkommende er under 25 år, være pliktig til å la se intervjue i forkant. På denne måten kan staten sikre seg at det ikke er snakk om tvangsekteskap, syntes å være Gerners argumenti.
I Socialdemokratiet visste man ikke om man skulle le eller gråte. Til slutt har Marianne Jelved krøpet til korset. 24-årsregelen er ikke lenger uspiselig, men noe det kan forhandles om. Dermed er regjeringssamarbeid mellom R og S igjen en mulighet, men det spørs om ikke velgerene har falt Radikale Venstres karusell på veien. Har Jelveds hurtige kuvendinger blitt for mange og for skarpe?