Jens Stoltenberg åpnet i går Arbeiderpartiets landsmøte med å vise til alt hva den rødgrønne regjeringen har fått til siden 2005.
Full barnehagedekning, flere ansatte innen pleie og omsorg, hundrevis av skoler er pusset opp, kulturløftet, rettferdig skattepolitikk, utjevning av sosiale forskjeller, tidenes løft for vei og bane, en kvart million flere i arbeid og trygg styring av Norge gjennom finanskrisetid.
Samtidig viste Stoltenberg retning i forhold til hvilke saker som vil få et særlig fokus videre. Blant annet at enda flere skal i arbeid, et inkluderende arbeidsliv, mindre byråkrati for næringslivet, ruste opp skolebyggene, elevene skal lære mer i skolen, frafallet i videregående opplæring skal reduseres og til sist – og absolutt ikke minst: Et omfattende løft for helse- og omsorgssektoren.
Arbeiderpartiet i regjering har levert, var statsminister og partileder Stoltenbergs tydelige budskap. Samtidig er partiet sulten, sulten på å ta tak i flere saker inn i et år som vil preges mer og mer av lokalvalgkampen.
Regionavisen Bergens Tidende vier to sider til å dekke landsmøtets første dag. I hovedsak består disse to sidene av et gigantisk bilde av Jens Stoltenberg. Samt den gretne gubben Olav Kobbeltveit på kommentatorplass.
Jens Stoltenbergs landsmøtetale omtaler kommentatoren som traust, med substans, men uten begeistring. Resten av artikkelen handler om sykehusstrid. Volda og Nordfjordeid.
Det er lite spenst i pennen til regionavisen, men én ting har den fått med seg: ”Denne salen er den viktigaste salen i Noreg denne helga, sa Jens Stoltenberg. Det har han rett i. Det Ap-landsmøtet vedtek kan brått bli offisiell norsk politikk”.
Første økt med debatt og forhandlinger landes i dag, når talerlisten, etter Stoltenberg åpningstale, er sluttført. Blant sakene man kan trekke frem som vil bli spesielt interessante å følge med videre, så nevnes: Økt satsing på kollektivtransport i storbyene. Revidering av tippenøkkelen. Avskaffe anbudsregimet på barnevernstjenester. Tannhelsepolitikken, gratis behandling. Her kan det bli tøffe slag, fylkespartiene i mellom – men også fylkespartiene i opposisjon til partiledelsen.
Flott artikkel! :)