Det ble Manchester United, og det er verken overraskende eller ufortjent. Sesongen sett under ett var de det beste laget, og i tillegg har de i år spilt noe av den beste fotballen i sin nyere historie. Borte er det effektive men småkjedelige laget fra noen år siden – denslags har vi tross alt Chelsea til -, og igjen står et lag som er smertelig velspillende og underholdende å se på også for dem som, slik som undertegnede, ønsker dem alt vondt. Det er heller ingen tvil om at Christiano Ronaldo på tidspunktet er ligaens og verdens allerfremste fotballspiller. Hvilke fikk meg til å ville trekke fram et knippe andre spillere som har imponert meg gjennom sesongens løp, i tilfeldig rekkefølge, og med det forbehold at det finnes mange mange som har sett flere kamper enn meg denne sesongen. Jeg elsker fotball, misforstå meg ikke, men lag som Wigan eller Sunderland blir sjelden gjenstand for min oppmerksomhet med mindre de spiller mot Liverpool. Men, uansett, de nominerte:
– Cesc Fabregas, Arsenal. Midtbanemotoren var nesten utilnærmelig i den lange perioden da Arsenal så ut som en sikker utfordrer om ligamesterskapet, en del av sesongen som nå virker ufortjent fjern. Vokste videre denne sesongen, og har vist seg som en målfarlig ballfordeler som kan få samme nøkkelrolle i Arsenal de neste åra som den Steven Gerrard og Frank Lampard har i sine klubber. Neste sesong bør han være kaptein, og da ikke først og fremst fordi William Gallas så tydelig demonstrerte at han bør vrakes. Hederlig omtale: Emmanuel Adebayor.
– David Bentley, Blackburn. Blackburn begynner å minne faretruende mye om Tottenham. Jeg så ganske mange av kampene deres denne sesongen, og ble jevne like imponert over kvalitetene deres, som jeg ble overrasket over evnen til likevel å gå poengløse av banen i kamp etter kamp. Bentley var deres uten sammenligning beste spiller gjennom hele sesongen, og noterte noe scoringer nok kan tåle avmerking i YouTube-spillelista. Bentley er ikke bare bra på dødballer, men også en dribleglad og teknisk presis innleggsspiller. Gjorde en god jobb med å spille ut kvalitetene i Roque Santa Cruz, som også i høyeste grad fortjener heder for å ha holdt det offensive trykket oppe i en sesong hvor Benny McCarthy gjorde sitt beste for å bli glemte. Samme æren går også til den alltid effektive Brad Friedel, og tidligere Liverpool-gutt Stephen Warnock, som snart bør være landslagsaktuell, stackars krake.
– Joleon Lescott, Everton. Når Everton for første gang i denne unge mannens minne presterte to gode sesonger på råd, kan mye av æren tilskrives denne pålitelige stopperen. Han er ingen ruvende skikkelse fysisk, og autoriteten kommer helst av at han generelt velger de enkle og effektive løsningene. Plasseringssikker defensivt og en smart trussel offensivt. Bør bli noen landskamper på ham, også. Er det krise, så er det krise. Hederlig omtale: Mikel Arteta
– Jermaine Defoe, Portsmouth. En mangeårig favoritt skal ha kreditt for å løftet seg selv etter nakkeskinnet etter å ha flyttet til Portsmouth midtveis i sesongen. Når han er i form er han en eksplosiv miks av skudd- og stå-på-vilje, en initiativrik og utrettelig angriper som heller ikke trenger mange sjanser for å for å få jobben gjort. Dessuten er han overraskende god både på hodet og med beina. Mye muskler og godt humør i en liten kropp. Trenger en hel slik sesong for å spille seg inn igjen i landslagsdiskusjonen. Hederlig omtale: Niko Kranjcar
– Gareth Bale, Tottenham. Den unge talentfulle venstrebacken ble stygt skadet et stykke ut i sesongen, men rakk innen den tid å imponere alle som ville se. Viste betydelig offensivt potensiale, og har det alletede i seg til å bli en fryktet dødballspesialist. Vi får bare håpe at han får en hel skadefri sesong i 2008-2009. Tottenham betalte gode penger for ham, og forventningene ble neppe mindre denne sesongen. Dessverre for engelskmennene er den unge mannen fra Wales. Hederlig omtale: Dimitar Berbatov.
– Fernando Torres, Liverpool. Endelig fikk Liverpool en stabil målscorer i sine rekker igjen. For Liverpool-fans har Torres vært en gave, ikke på grunn av sin nesten uovertrufne evne til å lage mål ut av ingenting, men også fordi han er den første spissen i klubben på mange år som faktisk fordeler scoringene sine utover en hel sesong. Den som husker Michael Owen vil vite at målene hans hadde en tendens til å komme i små klynger, noe som gjorde at det kunne gå mange kamper mellom hver gang det kom noen mål i det hele tatt. Slik er ikke Torres. Rykket gjør ham vanskelig å møte i rene dueller, og treffsikkerheten er befriende høy. Hederlig omtale: Javier Mascherano, Steven Gerrard
– Nemanja Vidic, Manchester United. Vidic er en av disse spillerne hvor utseendet kan lure deg. Han ser ut som en granittblokk som kanskje er ubehagelig å spille mot, men som ikke besitter den helt store fotballforståelsen. Men det stemmer ikke. Han er det også, for all del. Men samtidig er han en plasseringssikker og klok spiller, som også kan bidra med sitt på offensiv dødballer. Samspillet med makker Rio Ferdinand fungerte fra første øyeblikk, og arbeidsfordelingen med den mer elegante engelskmannen ga United den defensive tryggheten som lot resten av laget slippe seg virkelig løs. Hederlig omtale: Rio Ferdinand
– Michael Ballack, Chelsea. Som tilfellet var med Jermaine Defoe, så belønnes Ballack i hovedsak for en ganske kort periode i sesongen, men ingen kan bestride at han avsluttet sesongen knallsterkt. Han er kanskje over toppen, men det er ikke alle spillere som kan gjøre slike ting på veien ned. Virker endelig å ha tilpasset seg spillestilen i England, og har heller ikke mistet sin legendariske målteft. Hvis han ikke ender opp med å ta liver av Didier Drogba før den tid, kan de dra stor gjensidig nytte av hverandre neste sesongen. Hederlig omtale: Michael Essien
Det er helt sikker mange jeg her har oversett, og jeg understreket at det er meget små marginer som har avgjort hvem som har kommet med. Men det i seg selv borger uansett for at det har vært en god sesong.