Skal Norge ta seg til VM i fotball, så krever det seier allerede i åpningskampen mot Island hjemme på Ullevål den 6.september.
I dag tok Åge Hareide ut troppen.
Problemet med fotballandslaget er en total mangel på en klar fotballfilosofi, entusiasme, kontinuitet og en stamme i startoppstillingen. Disse som med sin rutine, jevne prestasjonsnivå og internasjonale snitt skulle sørge for at Norge i det minste har et godt utgangspunkt før kampen starter.
Hareides tropp til kampen mot Island er nesten rensket for dette. Gjengangerne, med sitt ujevne prestasjonsnivå, Gamst Pedersen, Riise, Andresen, Hangeland og Carew er ”stammen”. Til sammen har de 269 kamper for landslaget. Hvor mange av disse var minneverdige kamper?
Resten av spillerne som er tatt ut er som hentet ut av VG-børsen med tilfeldigheter – og som plukket ut av en bingo-bolle.
Hvem er egentlig Morten Morisbak Skjønsberg og Tom Høgli? Når så vi sist en god kamp av Christian Grindheim eller Kristoffer Hæstad? Rekker Steffen Iversen treningen denne gang? Hvorfor er ikke Tarik Elyounoussi med? Hvem visste vel at Atle Roar Haaland nå spiller i Odense? Når skal man skjønne at Thorstein Helstad ikke har internasjonalt snitt? Og holder egentlig Tore Reginiussen noe annet enn tippeliga-nivå?
Det er mange spørsmål som jeg mener er betimelige å stille rundt Åge Hareides uttak.
Det er vanskelig å holde tellingen på hvor mange spillere som har vært inne og kjapt ut igjen av Hareides landslags-varme.
Det er få som gis oppriktig tillit. Og de som eventuelt føler de har tillit, viser at de ikke er den verdig.
Altfor mange har vært prøvd ut som midtstopper ved siden av Brede Hangeland, som løpegutt for Martin Andresen eller som ”dukk-opp-spiss” ved siden av John Carew.
Håkon Opdal var i ene øyeblikket Norges førstevalg. En tabbe senere så var han dumpet. Rune Almenningen Jarstein overtok tilliten. Men, har han egentlig vært noen solid sisteskanse? Også var det Jon Knudsen da: Er det bare for å være grei at han også er med i troppen – eller mener landslagsledelsen oppriktig at han er med som en reell utfordrer til Opdal og Jarstein?
Jeg registrerer at Åge Hareide har tatt ut fire spillere fra Vålerenga. Laget som er på 10.plass i Tippeligaen. To spillere er tatt ut fra Rosenborg. Laget som tidligere leverte ”stammen” til landslaget. Brann er (naturlig nok) avspist med èn spiller. Lillestrøm har ikke en eneste fugl i troppen. De fire store svikter i Tippeligaen. Det får landslaget merke.
Stabæk, serielederen, har to representanter – som vi knapt aner hvem er. Tippeligaen er stappfull av importspillere og av svenske trenere. Norske talenter fordufter. Det får også landslaget merke.
Det forundrer meg forresten at ikke Erik Panzer-Hagen er tatt ut i troppen – tross at han får slakt av fysisk trener Johan Kaggestad i Vålerenga, for å være i elendig form. Det ville bare toppet hele skiten. Det ville vært å ta en ”ekte Hareide”.
Jeg kunne tenkt meg å skru fingeren inn i landslagsledelsen, la Hareide, By-Rise og Jamtfall (sic!) få noen velmente råd:
Håkon Opdal, Pa-Moduh Kah, Håvard Nordtvedt, Vegard Forren, Brede Hangeland, Erlend Hanstveit, John Arne Riise, Fredrik Winsnes, Joshua King, Daniel Berg Hestad, Bjørn Helge Riise, Alexander Tettey, Tomasz Sokolowski, Helge Haugen, Per Ciljan Skjelbred, Petter Vaagan Moen, John Carew, Tarik Elyounoussi, Espen Hoff, Mohammed Abdellaoue.
Gi disse tillit. La de bli samspilte. Gi Norge noen gamper av indreløpere som kan gi rom for de få teknikkerne. Bygg en ny stamme. La Hangeland og Carew få hver sin faste makker. Og for guds skyld få Martin Andresen ut av landslagstroppen.
Norge, under Åge Hareide, har forlatt den krampaktige tiden med Drillo-stilen som vi alle mot slutten hatet, men som de fleste i dag savner. Nå spiller landslaget uten noen form for gjennomtenkt taktikk eller strategi.
Det er penibelt å se et landslag som ikke klarer å holde på ballen mer enn to trekk. Det er håpløst å se langpasninger fra folk som ikke kan slå langpasninger. Jeg regner det som opplagt at det er flere enn meg som synes det er patetisk å høre at ”Norge må satse på dødballer” – for der skal vi visstnok være så god. Vel, jeg kan ikke huske sist Norge scoret et mål på dødball. Når Norge scorer mål så er det enten krafttak fra Carew, spretne takter fra Tarik eller rett og slett tilfeldigheter som gjør at ballen snubler inn i motstandermålet.
Åge Hareide mener at ”statistikken” viser at landslaget under hans ledelse har oppfylt kravene for et gjennombruddshissig lag. What? Excuse me? Pardon?
Ja, Hareide har mistet grepet. Det finnes ingen klar fotballfilosofi i landslaget lenger. De tre siste uttakene (og de fleste foregående) viser det. Halve troppen har vært skiftet ut fra gang til gang. Det er komplett umulig å lese noen klare strategier eller sammenheng i hva landslagsledelsen tenker. Åge Hareide påstår at han har en god statistikk med landslaget.
Vel, mister Hareide: Få vekk skylappene. Se rundt deg neste gang du entrer Ullevål til kamp med landslaget. Lukk øynene, se for deg de glisne tribunene og den manglende entusiasmen på Lyns hjemmekamper. Åpne opp øynene igjen.
Ser du noen forskjell?