– I dag forbannet jeg disse (pur unge i 20-års alderen) som er så full av fritid at de kan bruke morgentimene til å sprelle rundt på Møllaren og drive sportslige aktiviteter.
Vi andre har mandag morra blues, og gjør oss klar til første arbeidsdag i uke 33.
Ny uke med politikere helt på grensen. I forrige uke kunne verden se Georgias president Mikhail Saakasjvili spise sitt eget slips. Russiske psykologer satte naturligvis (situasjonen tatt i betrakning) spørsmålstegn ved Saakasjvili mentale helse.
Det er for mange politikere i verden som gir sine løfter, og garanterer for disse med ”..hvis ikke skal jeg spise..” (…) Her er en politiker som nektet å spise hatten, men måtte gå uansett.
I dag, mandag i uke 33, så møtes vi av nyheten om at Pervez Musharraf går av som president i Pakistan. Han mener selv at han var reinkarnasjonen av ”det gode” da han i 1999 som general, gjennom et kupp, tok makten i Pakistan.
”Jeg har så stor tro på meg selv, for jeg har ikke tenkt på meg selv. Det jeg har gjort, har vært for Pakistan.”
Mandagstanker er også et skråblikk på fotballen. Ballen ruller igjen i England. Det kom brått på. Rusen er knapt over etter EM. Og de pågående taklingene i Tippeligaen og driblingene i OL gjør at jeg ikke akkurat higet etter at Premier League skulle starte på an igjen. Men som fotballentusiast så sier jeg i uke 33 ”ja takk begge deler” og konstaterer at Brann møter Rosenborg hjemme på stadion søndag.
Det må være beintøft å være fotballhater i 2008.
For de av oss som ikke synes festivaler er fantastisk, og som ikke spurter etter enhver mulighet for å høre de samme bandene spille på altfor mange norske scener i sommermånedene – så gleder det meg at Hulen og lignende steder i Bergen er back on track.
Disse som tok sommerferie, men nå åpner til høstsprell – og innbyr til at konsertbyen Bergen også byr på de urørte bandene som knuser cymbaler og vrenger gitarer.
Riktignok er det en klar link mellom at konsertscenene åpner og at byen oversvømmes av stup fulle studenter som tar siste sprell av russetiden før raggsokkene skal på.
Men, alt vil, etter hvert jevne seg ut. Om en måned eller to. Jeg kan da atter en gang finne meg bord på Naboen for en fredagspils uten å måtte breie meg gjennom lokalet for å rydde unna folk som har forvillet seg inn blant stamkundene.
Ikke det at jeg hater store ansamlinger med mennesker ala Tall Ship Races eller studentenes fadderuke. Det er bare det at de tar så stor plass, og står i veien når jeg vil style meg gjennom bergensgatene på min Easy Rider.
Jeg får bare venne meg til det. Vi går tross alt inn i første uken i historien som 250.000 breikjeftede bergensere. Noe jeg registrerer er forbigått i det stille av mine medskribenter…