I all hovedsak er kinosommeren en tid for det danskene så treffende kaller skraldende tomtønder, de store, bråkete blockbusterne, som under all staffasjen som regel viser seg å være hule og manipulerende. Slikt har det helt sikkert vært denne sommeren også, men jeg har generelt brukt tiden på andre typer film. Denne helga kommer imidlertid… Les mer »
Mange ble overrasket, og noen ble skuffet, da Joe Wrights adaptasjon av Ian McEwans roman Om forlatelse, sikret seg en Oscar-nominasjon for beste film. Selv kan jeg, med min begrensede kjennskap til bransjens buzz og akademiets vurderinger nok først og fremst sies å dele den andre reaksjonen, men da ganske sterkt. Det er godt mulig… Les mer »
Kveldens melding om at den tidligere Oscar-nominerte skuespilleren Heath Ledger er død, bare 28 år gammel, er meget trist. Vi kan mene hva vi vil om Ledger og enkelte av hans rollevalg, men det er etter mitt syn likevel ikke tvil om at han representerte et av de virkelige store talentene i sin generasjon. Ikke… Les mer »
Undertegnede avskyr betegnelsen politisk korrekt. Ikke bare det å bli gjenstand for en slik reduksjonistisk stempling, men hele dens vesen. Den har kommet til å betyr alt, den har ingen naturliga vgrensning, og den har gjort det umulig å forsvare det uomtvistelig riktige, nettopp fordi det er rett. Av frykt for den kvelende korrektheten bør… Les mer »
Eventuelle gjenværende lesere fra Skrivekollektivet versjon 1.0. kan ikke ha unngått å legge merke til deler av kollektivets høyst lidenskapelige forhold til Greg Arakis festivalmesterverk Mysterious Skin (2004).
Noen ganger er film vanskelig å svelge. For eksempel når noen kaster seg hodeløst inn på en buss for å swing it like it’s 1962. Det hører til sjeldenhetene at skribenten ser to musikaler på fire dager – det har med stor sannsynlighet aldri skjedd før. Grunnen er ikke at jeg har fordommer mot sjangeren;… Les mer »
«We learn more from a three-minute record, baby, than we ever learned in school» (No Surrender, Bruce Springsteen)
”Wham Bam Thank you, Ma’am!” (Suffragette City, David Bowie) For noen måneder siden fikk undertegnede med noen verbale svingslag sin popkulturelle sensibilitet satt på prøve av kollektivfrende Pål H. Thorsen, etter en etter sistnevntes mening unødvendig surmaget og humørløs artikkel om Zack Snyders blodtåkedott 300