I Public Enemies er Johnny Depp tilbake i virkelighetens verden. Christian Bale er det ikke
John Dillinger i Michael Manns severdige Public Enemies ser ut som han egenhendig satte prefikset gentleman i gentlemanstyv. Så skjøt han det i filler.
John Dillinger i Michael Manns severdige Public Enemies ser ut som han egenhendig satte prefikset gentleman i gentlemanstyv. Så skjøt han det i filler.
Jeg er fortsatt genuint i tvil om hva jeg mener om at Oscar-akademiet for to uker siden offentliggjorde at beste film-kategorien neste år utvides fra fem til ti filmer. Endringen har iallfall delvis skjedd for å komme i møte krtikken som oppsto etter at kritiker- og publikumsfavoritter som WALL-E og The Dark Knight ble utelatt… Les mer »
Antichrist, den nye filmen til det danske geniet/den ravende gale surgubben Lars von Trier, forteller historien om et navnløst ektepar (spilt av Charlotte Gainsbourg og Willem Dafoe), hvis sønn dør i en fallulykke mens foreldrene har sex i et annet rom. Tragedien sender moren ut i en dyp depresjon, forsterket av en tydelig selvforakt og… Les mer »
For den som ikke vil innrømme at han så den på grunn av Zac Efron, må Burr Steers gjennomført middelmådige ungdomskomedie 17 igjen periodevis være en prøvelse å komme seg gjennom. Ikke bare skal man gjennomleve fjortis-segmentets frydefulle hvining; i bunnen av det hele skjuler det seg i tillegg en historie som kan føles frisk… Les mer »
Jeg utsatte i det lengste å skrive om kompiskomedien I Love You, Man – med radarparet Paul Rudd og Jason Segel fra Dumpet av Sarah Marshall i hovedrollene – i håp om at jeg skulle ende opp med å like filmen. Foruten å avsløre at denne strategien ikke lyktes, skulle det å ordlegge seg på… Les mer »
Med Revolutionary Road, det fremragende middelklassedramaet som slippes på DVD om en måneds tid, tok Leonardo DiCaprio det endelige steget ut av sin egen skygge. Jo visst, mannen som altfor ofte (og urettferdig) blir avfeiet som en prettyboy og lettvekter (Klassekampens anmelder Guri Kulås, anse deg truffet) har gjort voksne og alvorlige roller også tidligere… Les mer »
Da jeg så Gregg Arakis Totally Fucked Up (1993) for første gang, satt jeg igjen med en følelse av tilfredshet og lettelse over at her – endelig – fantes en film om homofile ungdommer som ikke først og fremst var en historie om å stå fram. Og jeg hadde samme følelsen da jeg så Arakis… Les mer »
Jeg antar at det er noe med måten det at jeg ikke likte Stephen Daldrys utilgivelig kjedelige og flerfoldig Oscar-nominerte Holocaust-drama The Reader på som kan bidra til å understreke de store problemene jeg hadde med filmen. Du skal nemlig ikke mislike en så tilsynelatende en Viktig Film (VF) som denne.