Avisene spekulerer så smått i om Newcastles midlertidige førstestyrmann Joe Kinnear skal være interessert i den ledige jobben som manager i Sunderland. Den på alle måter formsterke 61-åringen avfeier lattermildt ryktene, og insinuerer julebordsjournalistikk hos de ellers så hemningsløst pålitelige søndagstabloidene.
Da Joe Kinnear først ble lansert som manager på St. James’ Park, var det nok flere enn undertegnede som lot en svak rynke avtegne seg i nedre del av pannen. Noen kronglete år som sjef i Wimbledon og påfølgende hompetitten med Nottingham Forest avlet ikke stormende jubel hos den krevende Newcastle-fansen, og det var en tøff oppgave Kinnear fikk – selv med kontrakt på bare én måned.
Denne har som de fleste vet nå blitt utvidet til å gjelde ut sesongen, og formkurven tatt i betraktning hersker det liten tvil om at iren har en stigende stjerne i nordøst. De harde fakta viser per dags dato seks kamper på rad uten tap, og et velstrukturert forsvarsarbeid som ville fått både Steve Howey og Anne-Grete Strøm-Erichsen til å nikke anerkjennende.
Joe Kinnear som plutselig kom ramlende inn i det ypperste fotballselskap igjen, har nå utvilsomt hevet sin status som fagmann og med ikke altfor mange stønadskvalifiserende i managerdelen av sosialetaten, er det kanskje ikke så overraskende at tabloidene trekker en kobling mellom den ledige stillingen i Sunderland og den konstituerte Newcastle-sjefen.
Den relativt frittalende iren svarer slik når han blir spurt om å kommentere ryktene:
“For å være ærlig: Jeg tror noen må ha tjuvstartet på julesherryen! Hver uke siden jeg kom her har det vært noe i avisene, og jeg aner ikke noe om hverken det eller hvor folk får det fra.”
“Jeg trives svært godt her, og ingenting skal klare å distrahere meg fra den jobben jeg gjør. Jeg er både henrykt og veldig stolt over å være her.”
Mannen som har en uttalt målsetning om å servere supporterne en nyttårsgave i form av topp ti-plassering på tabellen ved årets utgang har gjort en god jobb med mannskapet han har til rådighet hittil, men det skulle forundre undertegnede stort om vi ved inngangen til neste sesong ser de samme grå lokkene feste seg vått til kinnet i det sedvanlige regnværet i nordøst.
Ikke dermed sagt at jeg fordømmer det.