…se på Helga Pedersen med nye øyne? Etter en uke hvor fagstatsråd og nestleder i Arbeiderpartiet Helga Pedersen i følge enkelte medier ble stoppet av toppene i partiet i forhold til diskusjonen om heving av ubåtvraket utenfor Fedje, kan det kanskje være interessant å lese Mette Elisabeth Nergård artikkel for tidsskriftet Samtidens nettutgave, hvor hun blant annet skriver om hvordan Pedersen argumenterer for å sette sin vilje igjennom. Artikkelen gjør en retorisk analyse av nestlederens etter hvert sagnomsuste (unnskyld) Eventyrtale til Arbeiderpartiets landsstyre, noe som er interessant i seg selv, før den går videre til å sammenligne stilen til Helga Pedersen og Erik Solheim. Hvilket også gir en glimrende anledning til å anbefale Solheim politiske biografi, Nærmere (1999), den soleklare mest frittalende og derfor lesverdige politikerbiografien i nyere tid.
…unne deg et gjensyn med danske Per Flys klassetrilogi? Benken, Arven og Drapet ble i sin tid hyllet som en nødvendig revitalisering av det sosialrealistiske drama, og de er alle sammen glimrende filmer, også slik betraktet. Imidlertid mener Jens Amdi i en artikkel for internett-filmtidsskriftet 16:9 at de først og fremst er melodramaer. Du behøver ikke kjøpe hans meget grundige motivanalyse for å ha utbytte av både filmene og artikkelen hans. Tematisk har Drapet for øvrig mye felles med den utmerkede tyske filmen The Edukators (2005).
…la Caroline Kennedy få litt fred? Ben Sarlin på Daily Beast har i det minste tatt seg bryet med å sette opp en liste over tidligere og nåværende senatorer som hadde like lite politisk erfaring som henne da de ble valgt. Enhver liste over ting som skjer i Senatet ville være mangelfull uten en Kennedy er Ted naturligvis med. Og siden enhver liten tekst om Senatet ville være ufullstendig uten å nevne nestoren Robert Byrd, vil jeg (igjen) anbefale Barack Obamas manifestliknende The Audacity of Hope, som blant annet inneholder en minneverdig passasje om hvordan Senatets eneste afro-amerikaner søker råd hos Byrd, som var KKK-medlem i sin ungdom.
**
Jørgen Lien