Selvfølgelig sammenliknet Barack Obama aldri republikanernes visepresidentkandidat Sarah Palin med en gris,og han brukte heller ikke leppestiften som en kjønnsstereotyp metafor for at republikanerne hadde brukt henne som politisk avledningsmanøver. Ordene han brukte – ‘That’s not change. That’s just calling something that’s the same thing something different. You can put lipstick on a pig. It’s still a pig‘ – er ikke akkurat fremmedelementer i det amerikanske språket, og John McCain har brukt det samme uttrykket tidligere, og hvorfor skulle han ikke det? Det er ingenting annet enn en litt friskere måte å benevne orwelliansk nytale på, og å sette det inn i en sexistisk kontekst er i beste fall kreativt, i verste fall noe som kan være med på å tømme det høyst nødvendige begrepet sexisme for all mening.
Men det betyr ikke at ordvalget ikke var usedvanlig klossete av den vanligvis så forsiktige Obama. Alt Palin tar i sin munn for tiden blir tilsynelatende umiddelbart opphavsrettslig beskyttet av det republikanske partiet, og han burde således forstå at leppestift nå er definitivt off limits, ettersom Palin i sin berømte landsmøtetale brukte det kosmetiske produktet for å trekke en grense seg en grense mellom seg selv og en hissig hund. Vi kan synes at det er litt forstemmende at den andre kvinnelige visepresidentkandidaten i amerikansk historie allerede har omfavnet en så tradisjonell kvinnerolle i valgkampen, men det er jo ikke akkurat overraskende at republikanerne vet hvordan de skal utnytte slike ikke-saker til å trekke oppmerksomheten bort fra de sakene som faktisk betyr noe. Det handler ikke like mye om å tiltrekke seg Clinton-demokrater og usikre kvinner som det handler om å sørge for at Obamas kamp for å gjenvinne initiativet i denne offentlige debatten forpurres. Sarah Palin er smart, og vet naturligvis at Obamas kommentar ikke var rettet mot henne. Det er viktig å innse at dette er lite annet enn taktikk. Men det kunne utvilsomt være interessant å få om hva Palin idag mener om sine tidligere uttalelser om at Hillary Clintons anklager om sexisme i den demokratiske primærvalgkampen var et tilbakeslag for amerikanske kvinner. Om hun står ved dem, vil anklagene mot Obama lyde hule. Men det vil de forresten uansett.
Det mest foruroliggende med denne forstyrrelsen er at jeg er redd for at den er symptomatisk for hvor Obama-kampanjen befinner seg for øyeblikket. Som Jay Cost skrev i sin RealClearPolitics-blogg i går, er det ting som tyder på at Obama er i ferd med å gå bort fra strategien om å ikke la seg lure ut i en offentlig debatt om eller med Sarah Palin. Umiddelbart etter republikanernes landsmøte mente kampanjen at dette kun ville trekke fokuset bort fra de sakene som faktisk vil avgjøre velgernes preferanser – økonomien, sikkerhetspolitikken, helseforsikring, hva de mener om John McCain, Obamas faktiske hovedmotstander – og således svekke Obamas mulighet til å dra nytte av et gjennomgående vennligsinnet politisk klima. Jeg roste Obamas strategi tidligere denne uka, samtidig som jeg innstendig håpet på at han snart kunne finne en utvei til å flytte den nasjonale debatten over på sin egen banehalvdel. Det første han gjør er altså tilsynelatende å justere strategien og vikle seg inn i en absurd krangel om svin og kosmetikk.
Dersom dette er den saken som får ham til en gang for alle å ta seg silkehanskene, så kan de siste dagenes avsporing ha tjent til noe. Hvis ikke, tror jeg Obama skal takke for at 11. september setter den intense valgkampen midlertid på lavbluss, og be sin skaper om at det hele er glemt imorgen. Saken vil ikke flytte noen velgere, men den stjeler verdifull tid fra Obama-kampanjen. Politico rapporterer at anonyme demokratiske valgkampveteraner frykter at valgkampen er på vei av sporet, og slik det ser ut akkurat nå, er det en stadig større mulighet for at det er McCain som tjener på at valgkampen fortsetter på denne måten. That’s politics for you.
**
Jørgen Lien