VM 2010: Det blir så bra at selv pengene skyves vekk fra VIP-tribunen

Fotball-VM er antageligvis verdens mest politiserte mediebegivenhet. Det er ikke bare medienes skyld – den mektige paraplyorganisasjonen FIFA, som arrangerer fesjået, har i større grad enn noen andre gjort sitt for å minne oss på at den uskyldige leken med ball også er et geopolitisk mareritt. Joseph Blatter, den dønn korrupte, usympatiske sjefen for FIFA har tråkket godt og grundig langs opptråkkede stier i sin tid som leder, og fylt de gjørmete skoene til forgjengeren Joao Havelange bedre enn de dresskledde mørkemennene kunne drømme om. Det er ikke bare salg av stemmer. De er ikke bare salg av reklamer og sjel. Det er salget av en hel kulturarv.

På banen betyr den slags ikke alltid noe (selv om Blatter selv trolig med letthet ville fremmet tiltak for å holde den usunne, ravgale Castro-sympatisøren og Blatter-kritikeren Maradona unna sidelinjen med fysisk makt om så var), men på tribunen blir det politiske aspektet igjen synlig. Eller -kanskje heller- usynlig. Mesterskapets vanvittige kommersielle potensiale presser billettprisene helt opp i elfenbenstårnet, og utelater store deler av vertsnasjonens befolkning fra deres egen fest. De som er der, vil rett nok lage et lurveleven som vil få vestlige fotballkommentatorer til å smile fårete og komme med sleivete kommentarer om at det er greit det ikke er flere av dem.

Men alle disse tankene blir til slutt irrelevante. Fra klokken fire i dag og i en måned fremover oppheves politikkens tyngdelover, og selv ikke Sepp Blatter får annet enn en birolle. Den eneste politiske dimensjonen som betyr noe nå, er den som klarest og mest polemisk har blitt utlagt av den argentinske Real Madrid-legenden Jorge Valdano:

Den kreative fotballen holder til på venstresiden,mens fotball som baserer seg på ren styrke, tjuvtriks og brutalitet befinner seg på høyresiden.

Det er mulig det er vås, selvsagt. Men det er vås vi kan leve med.

Nå begynner moroa.