Når det snør i helvete

Det er ikke hver dag at den første jobbkaffen går ned i pusterøret istedenfor spiserøret. Eller på godt norsk; at den setter seg i vrangstrupen. Slik må Lucifer også ha hatt det, da han gikk utenfor boligen sin i helvete og så at det snødde. Hvorfor? Det er klart at det snør i helvete når Greenpeace og FrP er enige om noe. Verden er akkurat nå i en ukontrollert spinn som fører med seg ekstremvær og frammaning av onde makter. Heldigvis har de fleste av disse blitt drevet tilbake. Le Pen var ikke i nærheten av å vinne, super-Sarkos hyperkapitalistiske reformer er blitt utvannet til ingenting, AFP-ordningen har heldigvis tungvektere som LO og Fellesforbundet i ryggen, Merkel viste seg å ikke være så verst, og Huckabees ”Chuck Norris approval” viste seg å være like mye verdt som svanemerking; Verden ser ut til å klare seg. Likevel ble min kandidat i det amerikanske presidentvalget tvunget (eller var smart nok) til å trekke seg. John Edwards var for meg den eneste som hadde en visjon som kunne forandre USA. Han var den eneste som ønsket et ordentlig helsesystem for alle og han ville fordelsbehandle det fattige Amerika. Dette er ting som alle vet vil fungere. Problemet til Fru Clinton er hennes nære vennskap med coporate America. Hennes løsninger ville, som da Bill var president, gitt mange arbeidsplasser. Disse vil nødvendigvis ikke gitt et rikere USA. Clinton skapte mange servicearbeidsplasser, men disse er meget dårlig betalt og man kan ikke leve på denne ene inntekten. Løsningen blir flere jobber og mindre tid til annet, som barnepass og leksehjelp. Eller bare det å ha tid til hverandre. Tror du det finnes full barnehagedekning i USA? En ond sirkel er i gang. Jeg vil ikke kritisere henne for å skaffe jobber. Sist gang hun bodde i det Hvite Hus var det oppgangstider i USA. Spørsmålet er om hun ikke er i for stor grad en del av det etablerte USA, som hittil ikke har løst de store problemene. Obama på den andre siden, har jeg stor sans for. Dvs. jeg liker ideene hans. Samtidig er han ikke en spesielt sosialliberal person. Han er overbevist om at alle kan klare seg hvis de står på og jobber hardt. Dette tror jeg er en for enkel holdning til dagens fattigdomsproblem. Det er IKKE like muligheter i verden. Det er større sjanse for å mislykkes enn å lykkes for det fattige Amerika. Jeg tror ikke Obama eller Clinton har visjonene og løsningene for dem. Men USA vil bli et bedre sted å være. Til slutt vil jeg komme med en liten kommentar. Vi på venstresiden i det norske partilandskapet smykker oss selv med ett vi lever i et av verdens beste demokratier. Likevel har vi mye å lære av amerikanerne. Jeg mener at de har et høyere utviklet demokrati enn oss på mange områder. De lar velgerne og medlemmene velge representanter til valget. Det har jeg stor sans for. Man kan jo kritisere systemet å si at det er bare de rike som kan stille. Vel, sier jeg, du må i hvert fall være god til å få fram en begeistret gjeng av folk som skal jobbe for deg. I dag koster det mye. Jeg skulle ønske at vi ved neste valg av leder i Arbeiderpartiet, lot kandidatene reise til alle lokallagene for å kjøre kampanje. Samtidig som det var direktevalg, med alle betalende medlemmer som velgere. Jeg skulle likt å se Jens vinne ledervervet på den måten.